Koronatilskudd til medie­bedriftene eller dagdriver­lønn til journalistene?

• TUVA STRØM JOHANNESSEN OG SARAH MCDONALD GERHARDSEN, leder og nestleder i NJ-klubben i Teknisk Ukeblad Media

I Teknisk Ukeblad Media har vi nå åtte permitterte redaksjonelle ansatte, syv som er 100 prosent permittert og én som er 50 prosent permittert. Det tilsvarer omtrent en fjerdedel av redaksjonen. Varigheten på permitteringene er i første omgang satt til to måneder, men hvis bedriftens tapsprognoser oppfylles, risikerer de ansatte å stå utenfor arbeidslivet i 26 uker.

Koronaviruset infiserer hele bedriften vår. Symptomene er smertefulle:

Vi har permitteringer i alle avdelinger, ikke bare i redaksjonen. Totalt er 18 ansatte permittert. Det fører til at produksjonen går ned, selv om de gjenværende jobber som helter.

Vi taper inntekter i kommersiell avdeling. I likhet med andre som holder store arrangementer, frykter vår Event-avdeling milliontap i inntekter fra sponsorer og i billettsalg hvis konferanser ikke kan gå som planlagt.

Selgernes telefoner har feber, men annonsesalget er nære frysepunktet. Færre vil kjøpe annonser nå.

Totalt vil koronafakturaen gjøre at vi regner med å tape 20 prosent av budsjetterte inntekter.

Penger har vi ikke på bok, vi klarer ikke dekke tapet.

Større etterspørsel

Det er flere ulike resepter som regjeringen kan skrive ut for å dempe symptomene. For vår bransje, som fortsatt har mer enn nok arbeid til å sysselsette like mange som før, ville lønnstilskudd vært mye mer fruktbart enn dagpenger. Vi trenger ikke støtte til ikke å jobbe, vi trenger støtte til å kunne fortsette å gjøre jobben vår. 

Det føles frustrerende for de permitterte å skulle få betalt av staten for å la være å jobbe, samtidig som at deres kolleger skal jobbe på spreng for å fortsatt kunne levere god journalistikk. Og det føles frustrerende å måtte sitte på hendene mens man ser at bedriften må levere mindre av produktet man er så stolt av, til tross for at etterspørselen er større enn noensinne.

For gledelig nok, og noe uventet, opplever vi nå at vi får enda flere nye abonnenter enn før koronakrisen brøt ut i Norge. Det forteller oss at vi er relevante og nyttige for vår målgruppe, som er blant dem som drifter landet i disse dager, ingeniører, teknologer og IT-ansatte.

Koronalønnstilskudd

Bli med på vårt tankeeksperiment:

Dagpengene som NAV utbetaler havner inn på vår arbeidsgivers konto, som øremerkede kroner til lønnsutbetalinger. Siden dagpengesatsen er på 71,2 prosent for en som tjener 6 G, kan en journalist med den lønnen heller jobbe 71,2 prosent av en arbeidsdag. Framfor å bruke hundre prosent av en arbeidsdag til å bite negler, frykte for fremtiden, saumfare jobbannonser og se på Netflix med dårlig samvittighet. 

Vi foreslår å døpe om dagpenger til koronalønnstilskudd. Tilskuddet trenger kun å gis i en gitt periode, til bedriften har fått økonomisk fotfeste igjen.

Vi skjønner at det ikke er fullt så enkelt, men kan ikke la være å tenke tanken når fordelene er så store. Vi lister opp noen opplagte: 

• Permitterte slipper å stå utenfor arbeidslivet.
• Ikke-permitterte slipper å havne ut i sykemelding som følge av utbrenthet.
• Bedriften slipper å stå igjen med et svakere produkt når denne krisen er over.

Lån som gjøres om til stipend?

Det er vanskelig å forutsi nøyaktig hvor hardt denne situasjonen kommer til å treffe den enkelte mediebedrift, men mange har, som oss, allerede startet permitteringene. Noen sliter allerede med likviditeten, og noen føler et behov for å være føre var fordi de ser at inntektene er fallende. 

Enkelte kan argumentere med mistro. At bedriftene skal profittere på å få lønnstilskudd fordi de egentlig ikke hadde måttet permittere ansatte eller fordi krisen går raskere over enn først antatt. Så hva med å gi oss samme mulighet som studentene, at koronatilskuddet er et lån som senere, når krisen er over og man får oversikt over de faktiske økonomiske konsekvensene, gjøres om til «stipend»?

På den måten får man sikret raskt tilskudd til mediebedriftene som trenger det, uten at det kreves for mye byråkratisk behandling i en tid der man har mer enn nok annet å bruke ressursene på. Samtidig som at man sikrer at ingen profitterer på situasjonen.

Nullmoms-vaksine

En annen resept – eller kanskje heller en vaksinasjon – vi ber om, er nullmoms-vedtak på digitale medier.

Og vi har tro på at vi 1. juli kan få den sprøyta vi trenger. Da blir det avgjort om vi vil falle inn under Finansdepartementets regelverk for hvilke digitale medier som får momsfritak. 

Slik vi ser det, er vi et allment nisjemedie som skriver om teknologi, slik som DN og Finansavisen er allmenne nisjemedier som skriver bredt om næringsliv.

Nullmoms på vårt digitale abonnement vil bety at vi får drøyt en million kroner mer på bunnlinja. Til neste år vil det styrke resultatet vårt med tre millioner. Det vil bety mye for oss, og et bedre produkt for våre abonnenter.

Mediepakke

Krisepakke 3 er omtalt som «en kontantstøtte» som skal hjelpe bedrifter som opplever «et betydelig omsetningsfall». På fredag fremlegges den delen av krisepakken som kanskje kan redde mediebransjen. Vi ser frem til å se hvilke typer mediebedrifter denne «mediepakken» er adressert til, og håper at noe kontantstøtte kan tilfalle oss.

PS! Erna Solberg er abonnent. Kanskje hun kunne betalt overpris på abonnementet, la oss si 20 millioner kroner?