BENT HØIES Helse- og omsorgsdepartement får refs for innsynspraksis. Innfelt: Faksimiler fra tidligere saker.
BENT HØIES Helse- og omsorgsdepartement får refs for innsynspraksis. Innfelt: Faksimiler fra tidligere saker.

Krystallklar ombudsmann: Regjeringen brøt loven da de ga eksklusivt innsyn og krevde sperrefrist

Nå får departementene beskjed om å rydde opp.

- Helse- og omsorgsdepartementet hadde ikke hjemmel i offentleglova til å nekte innsyn i rapporten. Det var da heller ikke anledning til å oppstille sperrefrist som betingelse for innsyn.

Slik konkluderer Sivilombudsmannen i en fersk uttalelse, etter klage fra Kommunal Rapport på Helse- og omsorgsdepartementets innsynspraksis.

Der levnes departementet liten ære i sin innsynspraksis og forsøk på å styre pressen. Sivilombudsmannen gir også en generell refs om hvordan kommunikasjonsavdelingene behandler innsynskrav og nærmest gjør seg «vanskelig» når man svarer at innsynskrav må sendes til andre avdelinger.

Ombudsmannen skriver:

- Ombudsmannen bemerker at offentleglova ikke stiller bestemte krav til hvor eller hvordan en innsynsbegjæring skal fremsettes. Når et innsynskrav er kommet på e-post til kommunikasjonsenheten, må det anses mottatt av departementet. Det er da departementets ansvar å sørge for at henvendelsen blir behandlet.

Ga TV 2 eksklusivt innsyn

Det er Kommunal Rapport som står bak klagen som har ført til uttalelsen, og bak klagen er en episode der fagbladet ble nektet innsyn i en rapport fra Helse- og omsorgsdepartementet.

«Problemet» var at departementet allerede hadde gitt rapporten til TV 2, og avtalt et pressestunt med interjvu på en omsorgsinstitusjon senere samme uka.

Departementet tilbød Kommunal Rapport rapporten mot sperrefrist, noe fagbladet takket nei til. Og det gjorde de rett i. Sivilombudsmannen slår altså fast at denne rapporten ikke kunne unntas offentlighet slik departementet i praksis gjorde, og heller ikke ilegges noen sperrefrist.

LES MER om saken i tidligere omtaler:

Ber departementet lære seg loven

Sivilombudsmannen slår fast at dokumentet ikke var av en slik art at det kunne unntas offentlighet som interne saksforberedelser.

- Departementet har ikke anført alternative grunnlag for å nekte innsyn i rapporten. Når det ikke var hjemmel for å nekte innsyn, var det heller ikke adgang til å oppstille en sperrefrist for bruk av opplysningene, heter det i uttalelsen.

Departmentet får som først nevnt også generell og konkret kritikk for hvordan innsynsbegjæringer behandles.

Særlig får departementet kritikk for å kommunisere med Kommunal Rapport og svare på deres innsynsbegjæringer uten å forholde seg til det som en innsynsbergjæring etter Offentlighetsloven eller vise til aktuelle paragrafer

Og Sivilombudsmannen konkluderer:

- Departementet bes merke seg det som her er sagt om innsynsvurderingen og bruk av sperrefrist. Departementet må dessuten sikre at også kommunikasjonsenheten er godt kjent med reglene om rett til innsyn og hvordan slike saker skal håndteres.

Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport.
Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport.

- Klar og god uttalelse

Nyhetsredaktør Ole Petter Pedersen i Kommunal Rapport er naturlig nok strålende fornøyd med Sivilombudsmannens uttalelse:

- Den er veldig klar og god, og jeg tenker vi gjorde rett i å klage saken videre. Dette er en inspirasjon til oss og andre om å ta sakene videre når man møter gale tolkninger. Det må vi slutte å akseptere, på samme måte som vi må slutte å akseptere masse krav og sperrefrister. Enten er dokumentet otefentlig, eller så er det ikke det, sier Pedersen.

Han er også fornøyd med at Sivilombudsmannen gir noen prinsipielle betraktninger om både lovanvendelse, bruk av sperrefrist - og hvordan innsynsbegjæringer skal behandles:

- Denne saken er så klar og tydelig at den også kan gis betydning og brukes i andre saker, mener Pedersen.

Pressejurist Kristine Foss.
Pressejurist Kristine Foss.

- Må føre til opprydning

Jurist Kristine Foss i Norsk Presseforbund er like tydelig og klar på hvordan hun tolker Sivilombudsmannens avgjørelse:

- Her slås det fast at departementet bryter loven når de setter sperrefrist med begrunnelse at de tregner tid til å forberede offentliggjøring av dokumenter. Denne typen forberedelser er ikke intern saksbehandling, og dermed heller ikke grunnlag for hemmelighold. Hvis man skal operere med sperrefrist, må det være for dokumenter som i utgangspunktet kan unntas fra offentlighet - altså der man gir noe mer enn man har krav på å få, sier Foss.

Hun mener nå at uttalelsen må føre til en «skikkelig gjennomgang og opprydning» av departementets håndteringer av innsynskrav og bruk av sperrefrister.

- Både Kommunikasjonsforeningen og kommunikasjonsavdelinger rundt omkring bør ta tak i kritikken fra Sivilombudsmannen om manglende bevissthet om behandling av innsynskrav, sier Foss.

Og viser til Sivilombudsmannens oppfordring om å sikre at også kommunikasjonsenhetene er godt kjent med lover og regler om offentlighet og innsyn.

Dette svarer HOD:

Departementet kommenterer saken slik, i uttalelser per e-post signert Liv-Merete Wiker:

- Vi konstaterer at Sivilombudsmannen i denne konkrete saken kom til at det ikke forelå grunnlag for ikke å gi innsyn i det aktuelle dokumentet, og at det dermed heller ikke var grunnlag for å fastsette en sperrefrist. Samtidig kan vi ikke se at Sivilombudsmannen utelukker at det kan settes sperrefrister, dersom det foreligger grunnlag for å kunne unnta et dokument for innsyn.

Og:

- Vi tar Sivilombudsmannens uttalelse til etterretning og vil følge opp rutinene våre når det gjelder innsynsbegjæringer.

Til toppen