Juryleder Bernt Olufsen i SKUP - her når han deler ut SKUP-prisen til DN.
Juryleder Bernt Olufsen i SKUP - her når han deler ut SKUP-prisen til DN. (Foto: Erik Waatland)

DEBATT

Leder av SKUP-juryen: Her er ti viktige poenger som jeg har notert meg fra denne vinterens juryarbeid

«SKUP-rapportene er lærerik «påskekrim» for journalister», skriver juryleder for SKUP-prisen Bernt Olufsen.

  • Endret
  • BERNT OLUFSEN, juryleder for SKUP-prisen og tidligere VG-redaktør

 

Sist helg skulle jeg stått på scenen foran 600 festdeltagere på SKUP-konferansen i Tønsberg, og delt ut den anerkjente prisen og diplomer for samfunnskritisk og undersøkende journalistikk i 2019.

Bernt Olufsen, mediekritiker.
Bernt Olufsen Foto: Erik Waatland

Selv om konferansen ble korona-avlyst, er juryen nå ferdig med sitt arbeid. Det ligger meget verdige vinnere i bunken av 44 metoderapporter. Journalister som vil tilegne seg ny kunnskap og la seg inspirere, bør bruke påskeuken til et dypdykk i dette unike materialet. Du finner det på SKUPs hjemmeside

 Her er ti viktige poenger som jeg har notert meg fra denne vinterens juryarbeid:

  • Sportsjournalistikken gjennomgår sterk faglig utvikling
  • Helsevesenet gjennomlyses av undersøkende journalistikk
  • Stor oppmerksomhet i media om selvmord og psykiatri
  • Kriminalitet i arbeidslivet avsløres
  • Omsorg for barn og voldsutsatte barn i søkelyset
  • Flere medier gransker likhet for loven i domstolene
  • Fortsatt innbitt kamp for offentlig innsyn. Kommuner kjemper imot.
  • Dårlige standarder for innsamling av viktige samfunnsdata.
  • Internetts fallgruber avdekkes.
  • Skattesystemets smutthull og ulikheter brettes ut. 

Det kom til et viktig tidsskille i norsk idrett da VG-sporten for to år siden høstet SKUP-diplom for sin kritiske og undersøkende journalistikk rettet mot manglende åpenhet om økonomi og pengebruk. Sportsjournalistikk var blitt til mer enn rundetider og pauseresultater. Den handler nå mer og mer om penger og makt. Politikk og kriminalitet. Dop og helse. 

Bunken av metoderapporter inneholder tre arbeider som illustrerer dette: Dagbladets undersøkelser rundt helse- og miljøfarlige fluorforbindelser i skismøring, TV2s avsløring av kunstgressbaner på avveie som en miljøtrussel. VGs påpekning av at vold på norske fotballbaner ikke blir gjenstand for etterforskning og påtale. Disse rapportene viser at mediene velger en bredere tilnærming til idrettsmiljøet.

 

Kjernen i samfunnsoppdraget

Kritisk og undersøkende journalistikk handler oftest om kjernen i medienes samfunnsoppdrag: Å avdekke maktmisbruk og beskytte samfunnets svakeste og mest utsatte grupper mot overgrep. Et stort antall metoderapporter handler om nettopp dette, og det er kanskje ikke så rart at mange medier gransker helsevesenet og psykiatrien, barnevernet og selvmord blant unge og eldre.

NRK tar oss med inn i et skremmende nettverk på Instagram, av unge jenter med selvskading og selvmordstanker. VG har gransket selvmordene som ofte glemmes, de eldre som velger å avslutte livet. Adresseavisen bretter ut et ganske ekstremt case av selvmordsproblematikk; en kvinne som forårsaker 500 utrykninger av nødetatene til samme bru. Avisa Nordland presenterte historien om ei jente som ble kasteball mellom psykiatri og kriminalomsorg over 44 sider i et eget bilag.

Mer eksepsjonelt er kanskje Bergens Tidenes skjebnehistorie og intervju med en psykiatrisk pasient med ulike personligheter. Stavanger Aftenblad går stadig mer detaljert til verks i sin beskrivelse av sviktende sosial omsorg. Som i et sakprosaverk skildrer avisa den tragiske skjebnen til et offer for rus og psykiatri i Stavanger. Fra kapitel til kapitel.

 

Stri kamp for innsyn

De senere år har journalister utkjempet en stri kamp for å skaffe seg innsyn i disse skjebnehistoriene som avdekker systemsvikt i samfunnets omsorg for de aller svakeste. Hvert år har media gjort nye fremskritt i denne kampen, så også i fjor gjennom økt innsyn i bl.a. AMK-loggene og større hensyn til avdøde personers interesser. Men innsynskampen er langt fra over.

Hemmelighold gjør det stadig vanskelig å kontrollere barnevernets adferd. VG rapporterer om krevende kontakter med Bufetat når avisa ville avdekke økt bruk av isolering av barn med vanskelig adferd.

Helsevesenet er det samfunnsområde som hyppigst blir gjenstand for kritiske undersøkelser fra medienes side. NRK har bygget en enorm database over legenes virksomheter og nå er det spesialisthelsetjenesten som granskes. Her avslører NRK hvordan enkelte leger beriker seg urettmessig på Statens bekostning når de får henvist pasienter til spesielle undersøkelser. En av legene hadde 12 ulike Teslaer i garasjen.

Aftenposten har undersøkt ukjente voldsepisoder og overgrep mot eldre ved våre sykehjem, mens VG avdekker noen av de mest negative konsekvensene av den store samhandlingsreformen i helsevesenet.

 

Skremmende kommune-utfordringer

Jeg merker meg et interessant trekk ved disse metoderapportene. Der hvor journalister tidligere støttet seg til datakyndige spesialister og utviklere, blir det stadig flere reportere som tilegner seg egne ferdigheter for innsamling, filtrering og analyse av store mengder data.

Apropos data: Mediene sliter stadig med innsyn og innsamling av data fra kommunene. Slike data er viktige for å kunne vise uheldige virkninger av politiske beslutninger, noe som igjen gir grunnlag for forbedringer av samfunnets funksjoner. Journalister kan bruke måneder på innsamlingen av slike data, og det er et stort problem at kommunene ikke har noen felles standard for registrering av data. Dette er en oppgave for en moderniseringsminister å se nærmere på. 

Det er skremmende å lese hvilke utfordringer NRKs ledende datajournalist sto overfor da han skulle samle inn data for å belyse skjevheter og urettferdigheter i eiendomsskatten. Dette prosjektet inneholder flere oppsiktsvekkende funn, bl.a. at det ikke spiller noen rolle for skattegrunnlaget om du eier 100 meter strandlinje på Bygdøy eller ikke, og presentasjonen av dataene er verd et studium i seg selv.

 

Det handler om penger

Som så softe ellers, handler det om skatt og penger når Dagens Næringsliv setter i gang sine graveprosjekter. Denne gang skjer det ikke uten et visst pedagogisk tilsnitt når avisen avdekker årsaker til at forskjeller øker i det norske samfunnet. Hull i skattesystemet gjør at rikingene kan bygge pengebinger med selvforsterkende effekt uten å bidra nevneverdig til fellesskapet. Avisen avdekker også svakheter ved den offisielle målestokken for ulikheter i Norge.

Et annet viktig område for undersøkelser er arbeidslivet. Her er det flere interessante prosjekter som avdekker arbeidslivskriminalitet. En god metoderapport fra enmannsredaksjonen til Lastebileierforbundets blad, NLF-Magasinet, viser hvordan et baltisk selskap manipulerer arbeidstider og vilkår for sjåfører. Selskapet har nå fått inndratt sin lisens for drift i Norge.  Og Dagbladet fortsetter sine undersøkelser av kritikkverdige arbeidsforhold ombord i utenlandske fiskefartøy i Barentshavet. Det er bemerkelsesverdig hvordan mange graveprosjekter setter spor fra Norge til landene i Baltikum. 

Intet mindre enn 250 000 brudd på arbeidsmiljøloven er avdekket gjennom NRKs omfattende prosjekt om arbeidsforholdene i Oslo kommune. Prosjektet avdekket også hvordan energigjenvinningsetaten brukte hele 17,7 millioner kroner på utredning av et garderobetilbygg som det ikke ble noe av.

 

Spennende TV

Årets bunke av metoderapporter til SKUP inneholder flere spennende bidrag fra TV-journalister.

Her vil jeg trekke fram NRKs Brennpunkt-dokumentar om søppelsmuglerne som sender utrangerte biler fylt av elektronisk skrot til land i Vest-Afrika. Journalistene bak programmet byr på detektiv-metoder med elektronisk sporing av biler som fraktes fra Bergen via Stavanger og Hamburg til Afrika.

Også programskaperne bak «Åsted Norge» fra TV2/Mastiff byr på sofistikert metode når man bruker digital slektsforskning til å løse et 29 år gammelt mysterium rundt en nyfødt baby som ble funnet i en søppelcontainer på Bjølsen i Oslo. 

Dessverre er det fortsatt alt for få lokalaviser som sender inn metoderapporter til denne mønstringen av god, undersøkende journalistikk. Det eksisterer nå flere støtteordninger for graveprosjekter, både innen konserner og fra Fritt Ord, som mindre redaksjoner kan benytte seg av. Blant aviser som gjør dette er Avisa Nordland, Dølen og Raumnes. Støtten kan benyttes til f. eks. frikjøp av medarbeidere, som erstattes av vikarer. For første gang ser vi også at det nye Senter for Undersøkende Journalistikk ved Universitetet i Bergen (SUJO) bidrar til coaching av fire SKUP-prosjekter fra 2019.

Metoderapportene gir dessuten innsyn i stadig mer velutviklet presentasjonsteknikk. Her kan VGs avsløring av den såkalte Tinder-svindleren tjene som et godt eksempel, et prosjekt som er skreddersydd for mobiltelefonen som medium.

Ifølge Vær Varsom-plakaten er det pressens oppgave å rette et kritisk søkelys også mot medienes egen virksomhet. Her fremstår metoderapporten fra TV2 om «Sofie-saken» som et ganske enestående eksempel. I detalj får du vite hvordan TV2s journalister gikk fram for å avdekke VGs kildearbeid med utgangspunkt i dansevideoen fra Bar Vulkan.

Og lurer du på om årets SKUP-vinner er nevnt i denne artikkelen?

Ja, det kan du bruke påsken til å fundere over.

Til toppen