Denne gjengen skal bruke to år på å utrede mediemangfold, framtidas «NRK-lisens» og annen mediestøtte.
Denne gjengen skal bruke to år på å utrede mediemangfold, framtidas «NRK-lisens» og annen mediestøtte. (Foto: Regjeringen)

Litt for mange menn med litt for lite hår fra litt for nært Oslo. Som skal bruke alt for lang tid

KOMMENTAR: Og litt for mange egeninteresser i veien for ny politikk. Som uansett vil bli utdatert før den er laget.

FREDAG KOM REGJERINGENS mediemangfoldsutvalg. Siden «NRK-meldinga» ble lagt fram i juni, har hva de skal gjøre, vært gjemt i vage formuleringer. Men nå er det klart:

I å foreslå en politikk for mediemangfold, ligger det blant annet å komme med forslag til framtidas finansiering av allmennkringkastere. Og annen støttepolitikk, som papiravisenes produksjonstilskudd.

LES MER om utvalget og allmennkringkastings-meldinga:

SÅ LANGT ALT vel, og det er godt at utvalget skal se på den faktiske politikken og virkemidlene, ikke bare skrive en roman om mediemangfold.

For det hadde blitt fryktelig kjedelig.

Men mandatet til tross: Jeg frykter likevel at resultatet ender opp i den gata. Som skjønnlitteratur, konsensus og et saktegående tog i samme retning.

Mediebloggen

OG PARADOKSALT NOK er det ikke mye mangfold i dette utvalget. Kritikken har kommet fra mange fronter.

Norsk Journalistlag fikk ikke være med, og spør hvorfor ikke journalister får mene noe om framtidas mediepolitikk.

- Ikke et eneste medlem nord for Bergen, skriver Sp-politiker og tidligere styremedlem i Polaris Media, Marit Arnstad, på Twitter.

- Ikke veldig flerkulturelt heller, konstaterer André Løyning i samme kanal.

Ja: Hvis vi slenger på en #allwhitepanel og vekker nettdemonstrantene fra Facebook-venstre, vil Kulturdepartementet få lære seg et og annet om medier, mangfold og kraften fra nettet.

Men kanskje aller viktigst, som nevnte Løyning påpeker:

- Besteforeldre-generasjonen skal sikre mediemangfold.

 

NÅ VET JEG IKKE hvor mange av dem som er blitt besteforeldre. Det er de kanskje for unge til.

Men dette er i all hovedsak menn (og noen kvinner) mellom 40 og 67 år. Seks av dem er født på 60-tallet. TV 2-sjef Olav T. Sandnes blir med sine 43 år en ungdom i denne sammenheng. Sammen med medieviter Hallvard Moe (1977) og Dagbladets utviklingsredaktør Hildegunn Soldal (1978). For ordens skyld har vi limt inn alderen på utvalgsmedlemmene nederst i denne teksten.

Og hva er problemet med det?

At dette er den samme generasjonen medieledere som har somlet den norske mediebransjen gjennom revolusjon på revolusjon.

Vi har latt Facebook og Google stjele annonsekronene våre. Vi bruker fortsatt pengene på papir og sverte. Vi sov da Netflix kom og ser ungdommen gå til Youtube.

Og nå trues vi av annonseblokkering og Popcorn Time. Problemer som møtes med skuldertrekk og søksmål.

DU MÅ IKKE være norgesmester i Snapchat for å utforme en mediepolitikk, men det er en fordel å forstå dagens situasjon i det minste. For å kunne spå hva som kommer rundt neste sving.

Og ikke bare er de godt voksne. De har nok av egeninteresse å forvalte i dette utvalget.

Eller som mediekonsulent Geir Terje Ruud skriver på Gunnar Stavrums Facebook-post fra utvalgets pressekonferanse:

- Lykke til. Men jeg synes det er mange med særinteresser i utvalget. Spennende å se om de klarer å se det store bildet.

Med få unntak kunne dette vel så gjerne vært et rent mediepolitisk utvalg fra Mediebedriftenes Landsforening.

Den eneste som manglet var Schibsted Norge-direktør og MBL-styreleder Didrik Munch. Han fikk han da også klage over dette i Dagens Næringsliv lørdag.

Men det er jo ingen grunn til bekymring; hans vilje kommer nok sterkt til uttrykk i dette møterom når mangfoldsutvalget møtes.

 

MUNCHS VILJE, balansert med Helge Simonnes og Mentor Mediers tilnærmede vetorett overfor MBLs mediepolitikk.

Det er god grunn til å tro at i hvert fall noen av mediebransjens representanter vil kjempe alt de kan mot endringer i dagens konserverende pressestøtte.

Når Mentor kunne få MBL til å være mot et tak på pressestøtte på 40 millioner kroner til én enkelt avis (40 millioner!), er vi ikke i tvil om de kan få til det meste i denne runden også.

Derfor er det lite å frykte for Vårt Land-redaktør Helge Simonnes, som på egne vegne fryktet for at Knut Olav Åmås ikke ville bli en samlende person.

Rent oversatt; Mentor frykter at pressestøtten ikke skal samles inn som en god kollekt for seg selv.

Og i teorien har han rett: Knut Olav Åmås stod som statssekretær for en overmoden kursendring i mediestøtten. Vi så kanskje bare toppen av isfjellet på det han egentlig mener.

Men kommer utvalget til å foreslå en demokratisk omlegging bort fra dagens pressestøtte for de få?

NEPPE - FORDI DETTE også kan komme til å bli nok et utvalg av konsensus, kompromisser og mange minste, felles multiplum.

Jeg ser at de fremtidsrettede netthodene Hildegunn Soldal og Gunnar Stavrum er med på laget, men jeg frykter de vil møte veggen med sine gode ønsker og visjoner for en moderne og fremtidsrettet medie- og støttepolitikk.

Og uansett hva denne gjengen skulle komme fram til:

De skal holde på så lenge at det de skriver ut, ikke vil være verdt papiret det er skrevet på når de er ferdig.

De skal ikke levere noe før 1. mars 2017. Det betyr at dette ikke er politikk før (tidligst) 2018. Det er tre år til. Om kulturminister Thorhild Widvey beholder jobben til 2017, tviler kommentariatet på. Og lite tyder på at regjeringen overlever det valget.

Skal virkelig alt denne regjeringen får til på mediepolitikk på fire år være en stortingsmelding og en utdatert utredning?

Det er farlig å spå, men det er ingen vill spådom at om tre år kommer VG til å være borte som dagsavis, enda mer av mediekonsumet foregår på mobil - og lineær TV-distribusjon vil nærme seg statusen som fasttelefon har i dag:

Noe som bare fins hos bestemor, på rådhuset og hos store bedrifter.

SÅ HVA SKULLE Widwey ha gjort, da? Det er ikke lett å sette ned slike utvalg. Alle hensyn skal ivaretas. Det hadde bare kostet så lite å få litt mer mangfold i gruppa. Og det bærer unektelig preg av et bestillingsverk når du henter inn en tidligere statssekretær for å gjøre jobben.

Men kanskje er det like greit at dette konforme utvalget skal få holde på som bestilt.

For det kulturministeren, mediebransjen og mediemangfoldsutvalget virkelig hadde trengt, var litt ordentlig motstand og disrupsjon.

Så i stedet for å forrykke den skjøre balansen i dette pliktløpet, kan kulturministeren gå til det utradisjonelle grep å utnevne et skyggeutvalg:

Finn offensive, teknologiske og tildels unge stemmer, både fra og utenfor mediebransjen, som virkelig kan utfordre verdensbildet og framtidas mediepolitikk.

For selv om kringkasterne og mediene fortsatt lenge står sterkt i flere kanaler, har vi trolig bare sett starten på den teknologiske utviklingen.

Det krever noe som er faktisk ny politikk. Ikke konservatisme fordekt som ansvarlighet.

DISSE TO UTVALGENE kunne på en spennende måte utfordre og balansere hverandre.

Widveys opprinnelige utvalg kan da fortsette omtrent som planlagt.

Med ett viktig unntak:

Begge bør være ferdig våren 2016. Vi kan da ikke på ramme alvor bruke nesten enda to år på dette arbeidet.

Dette er mediemangfoldsutvalget:

  • 1978 Hildegunn Soldal, teknologi- og utviklingsdirektør i Dagbladet (Oslo)
  • 1977 Hallvard Moe, professor i medievitenskap ved UiB (Bergen)
  • 1972 Olav T. Sandnes, administrerende direktør i TV2 (Bergen)
  • 1969 Hilde Eika Nesje, redaktør i Bø Blad (Bø i Telemark)
  • 1968 Leder: Knut Olav Åmås, direktør for stiftelsen Fritt Ord (Oslo)
  • 1967 Ellen Altenborg, siviløkonom, konsulent og dr. oecon (Bærum/Arendal)
  • 1967 Randi Øgrey, direktør i Mediebedriftenes Landsforening (Oslo)
  • 1966 Thor Gjermund Eriksen, kringkastingssjef i NRK (Oslo)
  • 1961 Gunnar Stavrum, ansvarlig redaktør i Nettavisen (Oslo)
  • 1947 Ivar Rusdal, styreleder i Nordsjø Media (Sandnes)
Til toppen