Mari Velsand - akkurat nå på førpåskeferie i London med familien.
Mari Velsand - akkurat nå på førpåskeferie i London med familien. (Bilde: Magnus Emilio Velsand Sørvig)

FREDAGSPRATEN:

Mari Velsand (48) har jobbet 30 år i norske medier. Nå tar hun med seg denne innsikten på toget til Fredrikstad for å lede Medietilsynet

Tilsynet får en leder med optimisme og fremtidstro, etter snuoperasjonen i Amedia de seneste åra. Mari Velsand varsler også et aktivt tilsyn som skal være synlig i offentligheten.

- I går ble du presentert som ny direktør for Medietilsynet. Gratulerer med ny jobb! Hvorfor ville du ha den?

- Medietilsynet har en veldig viktig en rolle for norske medier, mediemangfoldet og medieøkonomien, og ekstra viktig blir den med de store endringene bransjen står overfor akkurat nå. Det tenkte jeg gjør dette til en spennende lederrolle.

- Så er det slik at hvis dette hadde vært en «status quo» driftsjobb, hadde det nok ikke vært riktig så spennende. Men siden det skjer så mange endringer både i markedet og bransjen er det naturlig at tilsynet også må gjennom endringer framover. Endringer og omstilling liker jeg!

- Hvordan dukket dette opp?

Mari Velsand sammen med MBL-direktør Randi S. Øgrey. Velsand har lang erfaring som styremedlem i blant annet Mediebedriftene.
Mari Velsand sammen med MBL-direktør Randi S. Øgrey. Velsand har lang erfaring som styremedlem i blant annet Mediebedriftene. Foto: Vidar Ruud, Scanpix

- Det var ikke noe jeg hadde tenkt på, men fikk en henvendelse på om det var en prosess jeg kunne tenke meg å gå inn i. Så gjorde jeg det, og underveis ble det tydelig for meg hvilken viktig rolle dette er og de mulighetene som ligger framover. Dermed vokste jobben fram som en interessant og spennende mulighet. På det tidspunktet jeg fikk tilbudet, var det enkelt å takke ja.

- Hva består jobben av?

- Som leder vil jeg både ha det eksterne perspektivet, som handler om å være et sterkt kompetansesenter for både departementet, bransjen og offentligheten forøvrig. Og så skal man være en god leder for de rundt 50 personene som jobber i tilsynet. Vår oppgave handler blant annet om å legge til rette for en innovativ og konkurransedyktig medieindustri, og et mediemangfold med høy kvalitet.

- Medietilsynet har mistet noen oppgaver - som eierskapstilsynet - og fått noen nye. Hva blir de viktigste oppgavene framover?

- Gjennom virkemiddelapparatet må vi skape mulighet for innovasjon, konkurransedyktige medier og ivareta et mangfold med kvalitet og uavhengighet. Jeg tror det blir noen viktige stikkord. Så blir det spennende å se hva som skjer med forslagene fra Mediemangfoldsutvalget. Det vil selvsagt også påvirke tilsynets arbeid.

- Skal tilsynet være en passiv etat som utfører bestillinger, eller også en aktiv deltaker i debatten og utforming av politikken?

- Medietilsynet sitter på mye kunnskap, innsikt og bør være et aktivt kompetansesenter. Som jeg tror både bør bidra med innsikt når virkemiddelapparatet skal utformes, og følge med på hvordan det virker i praksis.

 

For 21 år siden - da Mari Velsand jobbet i NRK. Den gang var hun med på å lansere «Norge i dag». Fra venstre: Elin Helgheim, Steinar Birkeland, prosjektredaktør Eva Bratholm, prosjektleder Svein Aam, Kari Amble og Mari Velsand Tjosås.  
For 21 år siden - da Mari Velsand jobbet i NRK. Den gang var hun med på å lansere «Norge i dag». Fra venstre: Elin Helgheim, Steinar Birkeland, prosjektredaktør Eva Bratholm, prosjektleder Svein Aam, Kari Amble og Mari Velsand Tjosås.   Foto: Marit Hommedal, Scanpix

 

- Skal du gjøre tilsynet mer synlig - både i bransjen og for folk flest?

- Jeg tenker at det bør være et mål. Å nå ut med kunnskap og innsikt er helt avgjørende for at den blir tatt i bruk. Hvordan Medietilsynet skal få til det er en av de tingene jeg gleder meg til å diskutere med alle de kompetente ansatte som er i Fredrikstad. Det handler om å være til stede på viktige arenaer, om å ha en tett og god dialog med bransjen - og om å sette dagsorden.

- Du har en lang mediekarriere bak deg - fra journalist til redaktør og etterhvert mer ledelse og administrasjon. Nå blir du «byråkrat». Hvor bevisst er den retningen?

- Nå vil jeg ikke si at det er en administrativ retning, men etter 30 år på innsiden får jeg anledning til å jobbe med bransjen fra et annet perspektiv. Den innsikten jeg har fra bransjen vil være nyttig. Jeg har hatt skoene på og vet noe om utfordringene og behovene.

- Hva savner du fra journalistikken?

- Det er nok trykket og energien når man er redaksjonell leder og noe skjer - du må ta raske beslutninger, og ser resultatet av dem ganske umiddelbart. Det er noe av det fascinerende og morsomste ved å jobbe i mediebransjen.

- Du har selv vært journalist og redaktør og skrevet mye. Får vi se deg blogge på Medietilsynet framover?

- Det ser jeg ikke bort i fra! Å finne gode arenaer for kunnskap og informasjon blir et viktig område framover. Og jeg har alltid skrevet og liker å skrive.

 

- Du begynte i Amedia rett før konsernet varslet en nedbemanning på 500 årsverk. Tre år senere slutter du etter et godt år, med vekst i abonnement. Hvordan vil du beskrive denne reisen og disse årene?

- Det har vært utrolig, og det er mange ord man kan bruke. Krevende, spennende og morsomt. Den store nedbemanningen var en av de første store tingene jeg var med på i konsernledelsen. Kritikken den gang gikk på at den var for tøff og omfattende. Men det var viktig, og i ettertid tror jeg vi ser at nettopp de kostnadsreduksjonene såpass tidlig var en viktig del av grunnlaget for den suksessen vi nå oppnår.

- Gjennom å få kontroll på økonomien, la vi et grunnlag for at det skulle være økonomisk mulig å drive lokalaviser. Og vi fikk armslag til å jobbe med utvikling på en helt ny måte. Slik vi nå jobber med innholdsutvikling; vi treffer leserne, har digital vekst og øker både på abonnement og abonnementsinntekter.

Mari Velsand og Jostein Larsen Østring - her forteller de om Amedias innholdsprosjekt i fjor.
Mari Velsand og Jostein Larsen Østring - her forteller de om Amedias innholdsprosjekt i fjor. Foto: Erik Waatland

- Det vil si at tilsynet får en leder som ser at det er håp for bransjen?

- Den positive abonnementsutviklingen vi har sett det siste året, forteller oss at det er grunnlag for norske medier i framtida. Folk vil ha journalistikk og de er villig til å betale for det. Bransjen må gjøre sitt, og så må vi sørge for at de offentlige virkemidlene er tilrettelagt på en best mulig måte.

- Hva er du mest glad for å ha fått til?

- Det tror jeg er den jobben vi har gjort å bygge opp en ny enhet for innholdsutviklng. Før skrev journalister gjerne det vi syntes var viktig, og håpte vi traff leserne. Det gjorde vi jo noen ganger, men langt fra alltid. Nå bruker vi analyse og innsikt for å utvikle journalistikken. Sånn at vi vet hva leserne vil ha, og dermed skape et grunnlag for lokalavisenes fremtidige eksistens. Det er jeg stolt av å ha vært med på.

 

- Nå får du ny jobb i Fredrikstad. Hvordan blir det?

- Nå har jeg pleid å brukt en halvtimes tid på å til jobben, så det blir jo en liten endring der. Men jeg får gå ned til Oslo S, og ta toget derfra. Heldigvis er det gode forbindelser, og jeg satser i utgangspunktet på toget - så kan jeg bruke den muligheten til å kunne jobbe littbegge veier.

- Så har jeg jo allerede vært en del i Fredrikstad de siste åra, som styreleder i Fredriksstad Blad. Da har jeg gått en del forbi Medietilsynet, og er på ingen måter ukjent med byen. Nå blir det hyggelig å bli enda bedre kjent med tilsynet og Fredrikstad.

- Har du nå fått deg en litt roligere jobb, eller har du andre planer...?

- Jeg håper det ikke blir roligere! Jeg er ikke kjent for å ha det slik, i hvert fall. Helst liker jeg det når ting skjer og det er tempo. Og hvis det ikke er det, så pleier jeg å skape litt fart. Så jeg tenker absolutt ikke på dette som en rolig jobb.

- Har du nå forlatt journalistikken, eller kan vi se et comeback en dag?

- Vet du hva, jeg har verken tidligere eller nå tatt noen valg for resten av livet. Nå er det 30 år siden jeg begynte å jobbe med journalistikk, og det har alltid vært og er en viktig del av meg. Nå skal jeg gjøre dette, og har fokus på det. Hva som eventuelt kommer etterpå, vet jeg ikke i dag.

 

Til toppen