Marie Simonsen og Hege Ulsteins tillits­krise

• KJETIL ROLNESS, sosiolog og samfunnsdebattant

«NRK fyller studio med gamle menn som fnyser av metoo og overdøver varslerne, bokstavelig.»

Med denne setningen, som Marie Simonsen skrev på Facebook i går, er et nytt lavmål satt i debatten om Giske og metoo. Vi har en gang for alle fått demonstrert at etablerte kommentatorer i norsk presse ikke står noe tilbake for verstingene i alternativmedia når det gjelder debatteknikk og virkelighetsframstilling:

• Det er greit å totalt forvrenge hva motdebattanter sier.
• Det er greit å totalt forvrenge hva NRK driver med.
• Det er greit å bruke alder og kjønn for å diskreditere og stigmatisere meningsmotstandere.
• Det greit å gi næring til det «populistiske mediehatet» som man advarer mot.
• Det er greit å ødelegge den offentlige samtale.

Jens Kihl sa noe lignende som Simonsen mot slutten i Debatten på onsdag:

«Jeg tenker at disse to guttene mener at metoo har gått for langt.»

Men dette var bare noe den solidariske metoo-kommentatoren fra Bergens Tidende tenkte.

For «guttene» Per Sandberg og Magne Lærø hadde ikke sagt noe i nærheten av hva Kihl påsto. Tvert imot sa de at den nye Giske-saken ødelegger for metoo, en kampanje begge uttrykkelig sa at de støttet, og syntes var positiv. Kihl har siden beklaget uttalelsen. Marie Simonsen, en langt mer erfaren og respektert kommentator, velger å gjenta den, utrolig nok i en enda drøyere versjon.

Men Simonsen er ikke alltid like skeptisk til gubber som driter i hva kvinner mener. Hun har ingenting imot at gamle menn i Fagforbundet overkjører kvinner som ikke har varslet, men bruker dem som brikker – eller nærmest sexobjekter – for å hindre Giske å komme tilbake. For han er jo – som Simonsen så subtilt har fastslått – en «kødd». 

Simonsen mener også det er greit å henge ut NRK for å lage gubbe-TV, når Debatten-redaksjonen i realiteten gjorde hva de kunne for å få kvinner til å stille opp i sendingen. De spurte kvinner både i og uten for Ap, både i sentralt og lokalt. Deriblant Simonsen og hennes åndsfelle Hege Ulstein i Dagsavisen.

Dette skriver programleder Fredrik Solvang som svar til Simonsen på Facebook:

«Ble du spurt? Ble du spurt, Hege? Ble dere tilbudt å debattere mot andre kommentatorer? Svarene er: Ja, ja, ja. Ble resultatet av at alle svarte nei eller trakk seg at «NRK fyller studio med gamle menn som fnyser av metoo»? Svaret er: Ja. Er det da riktig å bruke mot NRK, som faktisk ville diskutere kvinners stilling, at oppstillingen ikke besto av kvinner? Svaret er: Nei.»

NRK ville snakke om videoen, men det ville ikke Simonsen og Ulstein, fordi den ikke lenger var en god sak for dem. Den var blitt en sak som kunne bli brukt mot dem. Derfor valgte disse representantene for den frie og uavhengig presse heller å tilbringe kvelden på pølsefest med sine politisk allierte – Giskes motstandere i Arbeiderpartiet.

Og nå fortsetter de sin kamp mot kødden, som om intet har skjedd. «Hege Ulstein fortsetter ufortrødent å sette skapet på plass», skriver Simonsen. Det virker ikke som noen av de to har fått med seg – eller finner det bemerkelsesverdig – at VG har beklaget oppslaget, og til og med innrømmet at de aldri burde ha publisert saken.

Som jeg skrev i Medier24 på tirsdag er det en total blanding av kortene å klage på Giske og andre falne metoo-menns manglende anger og hastverk med å komme tilbake, og bruke en dansevideo som bevis på problemet. Simonsen og Ulstein har bevisst brukt VGs ikke-sak som springbrett til nye angrep mot mektige og kvinnefiendtlige menn, samtidig som de hver gang noe spør, svarer at nei, selvsagt var ikke dansingen noen metoo-sak eller noe å bli forarget over i seg selv.

Her er Ulstein: 

"Ingen har hevdet at dansevideoen med Trond Giske fra Bar Vulkan viser en metoo-hendelse. Den viser bare en mann med dårlig vurderingsevne, godt etter leggetid. Likevel brukes omtalen av videoen som et eksempel på overreaksjon. Med tanke på hvor lite sjokkerende videoen egentlig er, sier det ganske mye om hvor skjør og skrøpelig tilliten til Giske var når det ikke skulle mer til for å blåse den over ende."

Går det an å snu saken mer på hodet?

Ingen fikk noensinne sjansen til å reagere på det som faktisk skjedde på Vulkan. Vi ble presentert for et falsum. Det var den grove feiltolkningen til varsleren og VG som gjorde videosnutten «sjokkerende». Og vi tenkte alle: Å nei, nå er Giske på fylla igjen og i ferd med å tafse på unge damer.

Dette påpekte Per Sandberg under Debatten i NRK. Sandberg kan selv være en løs kanon på dekk, og rope «heksejakt» på tide og utide. Men i den nye Giske-saken framstår selv denne mannen som en fornuftig og ryddig mediekritiker. Mens de kloke kvinnene i pressen ligner blodtørstige aktivister som har glemt alt som står i Vær varsom-plakaten.

Simonsen og Ulstein har ikke sagt ett kritisk ord om VGs dekning av dansevideoen. De har heller aldri tatt avstand fra presseskandalen i Sverige der en rekke av de største mediene ødela livet til Fredrik Virtanen og senere ble dømt for brudd på god presseskikk.

Man kan spørre:

Hva skal til for at disse kommentatorene noensinne vil innrømme at en metoo-lignende pressesak bryter med journalistiske regler og verdier? Hva skal til for at de noensinne vil forsvare en mann som urettmessig er blitt hengt ut som overgriper? Må han tilhøre deres egen fløy i politikken? Må de føle at det gagner deres egen maktkamp?

«De bygger makt. De bygger ikke tillit», lyder tittelen på Ulsteins siste kommentar i Dagsavisen. Det samme kan man si om visse deler av kommentariatet.

Bortsett fra at også deres makt er i ferd med å svikte, på grunn av dårlig dømmekraft.