Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen på NRKs høstpresentasjon sommeren 2016. (Bilde: Terje Pedersen / NTB scanpix)

Kommentar:

Med lisens til å kvele: Hva skjer med mangfoldet når NRK kopierer vårt innhold og deler den gratis på Facebook og Google?

- I hvilke andre deler av samfunnet ville politikerne akseptert den konkurransevridningen NRK nyter godt av, spør sjefredaktør Helge Nitteberg i Nordlys.

  • Endret

 

Helge Nitteberg, sjefredaktør i Nordlys.
Helge Nitteberg, sjefredaktør i Nordlys. Foto: Bladet Nordlys

NRKs lisensfinansierte «gratisfest» har to store vinnere: Google og Facebook. Den største taperen kan bli lisensbetalerne og øvrige mediebrukere.

Musklene til NRK, med hele 5,8 milliarder i mediestøtte i 2017, blir bare større og større i konkurransen med de kommersielle mediene. Det hadde ikke behøvd å være et stort problem for mediebrukerne. Problemet er bare at statskanalen blir mer og mer lik de andre mediene.

Dette ser vi langs tre akser. For det første møtes vi på nett, som er blitt den viktigste plattformen for både NRK og oss andre. Det er en helt naturlig utvikling i den digitale tidsalder.

Men likheten stopper ikke der. For NRK tilbyr mer og mer innhold i form av tekst og bilder. Det er et faktum. Den som er i tvil kan ta turen innom nrk.no og telle antall tekstsaker som dominerer på forsiden.

Det blir for alvor problematisk når NRK, på nett – med tekst og bilder – lager mer og mer innhold som er forsvinnende likt det resten av mediehusene lager.

Ikke bare er mye av innholdet likt. Støtt og stadig snakker vi om vaskeekte kopier på NRKs nettavis.

Mandag denne uken fikk vi i Nordlys et tips om en jeger som hadde støtt på en stor bjørn i indre Troms. Jegeren hadde bilder og video av bamsefar.

Vår reporter gjorde det hun kan best, det hun lever av og for; hun lagde et flott intervju med jegeren, og sørget for at historien ble publisert på nordlys.no.

Historien ble forbeholdt våre abonnenter. I en tid hvor de amerikanske gigantene Facebook og Google sluker stadig mer av den digitale annonsekaka, er det abonnementsinntektene som i økende grad skal sikre arbeidsplassene i norske mediehus. 

For å lykkes med det, må vi ha godt og unikt innhold. Og det var det vår reporter trodde at hun hadde. En unik historie som kunne bidra finansiere lønna hennes, og journalistikken.

Men den gang ei. NRK gjorde det kunststykke å kopiere saken, sette tre (!) reportere på den, og publisere den i sitt store gratisunivers.

Ikke bare undergraver NRK abonnementsmodellen, som er så avgjørende for at kommersielle mediehus skal kunne drive med god og vesentlig journalistikk. NRK undergraver også det som er igjen av annonseinntekter i de tradisjonelle mediene.

For ikke bare kunne NRK tilby bjørnehistorien gratis. Alle som ville se videoen med bjørnen i indre Troms, kunne se den direkte på Facebook-sidene til NRK.

Facebook er altså ikke bare en plass hvor NRK deler innhold som sender seere og lesere hjem til kanalens egne plattformer, slik andre medier gjør. Statskanalen vår bruker også den amerikanske giganten som plattform for direktepublisering – i en skala som gjør at man av og til lurer på om det er en del av samfunnsoppdraget til NRK å fylle opp bankkontoen til Mark Zuckerberg.   

Konkurransevridningen har gått altfor langt. I hvilke andre deler av samfunnet hadde man akseptert noe slikt? Hva om Freia melkesjokolade fikk en statlig konkurrent som produserte og ga vekk gratis sjokolade? Ikke hvilken som helst sjokolade heller, men et identisk produkt; gratis «Kvikklunsj». Eller hva om Rema 1000 hadde blitt møtt av en offentlig finansiert aktør, som slettes ikke var noen bestevenn, men ga vekk det samme sortimentet helt gratis?

For ikke å snakke om en lokal bedrift. Hva om Toyota-forhandleren Tormod Harila i Tromsø måtte konkurrere med et agentur på nabotomta som ga vekk biler?

Der NRK kunne brukt mer av sine ressurser på å belyse de delene av norsk samfunnsliv, som ikke får oppmerksomhet fra medier som skaper lokale arbeidsplasser og bidrar med betydelige skatteinntekter, bruker NRK i stedet tid på å kopiere medier som opererer i et marked for å finansiere journalistikk.  Alt for å opprettholde den glansede fortellingen i sine årsrapporter om at «ni av ti nordmenn bruker NRK Så kan man gå til Stortinget og be om påfyll, og enda flere milliarder til Marienlyst.

På Marienlyst er dette tilsynelatende ikke et problem. De fraber seg kritikk og later som om vi som stiller spørsmål, gjør det fordi vi er misunnelige og gråter for vår syke mor.

Derfor har jeg ingen forventninger lenger til at NRK vil forsøke å regulere seg selv og bidra til reelt mediemangfold - til beste for mediebrukere og demokratiet.

Politikernes forståelse av alvoret er heller ikke oppløftende. For å si det mildt. Men det er lov å håpe. Det er på høy tid at feige og unnvikende politikere tar et oppgjør med NRK. Statskanalen må få en ny kurs, og de ansatte bør få et kurs i hva NRKs selvstendige ansvar for mediemangfold faktisk innebærer.

Til toppen