Tidligere VG-sjef Torry Pedersen. Bildet er fra hans siste dag på jobb som sjefredaktør og direktør i januar 2017.

Mediebransjen roper om krise, men toppsjefene kan glise: Tidligere VG-sjef Torry Pedersen tjente 48,4 millioner kroner på åtte år

Samtidig som en kriserammet bransje ber om mer støtte fra staten, har det dryppet godt på klokkerne øverst i tårnet. - Helt hinsides, mener Ap-politiker Arild Grande.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

 

OPPDATERT 16.50: I første versjon av denne saken omtalte vi den samlede godtgjørelsen for årene 2009-2016 som 52,4 millioner kroner

I ettertid er vi blitt gjort oppmerksom på at vi har lest årsregnskapene feil for noen av årene, slik at den totale summen skal være 48,4 millioner. For noen av årene har vi regnet bonus og aksjeavlønning med både som «lønn» og i tillegg for seg selv.

Tittel, tekst og tabeller er nå korrigert og oppdatert. Medier24 beklager feilen, som vi burde ha oppdaget selv tidligere.

I januar 2017 gikk Torry Pedersen av som toppsjef i Verdens Gang AS, og over i ny stilling som publistisk ansvarlig i Schibsted Norge og som styreleder for konsernets fem store mediehus.

De åtte og et halvt årene som direktør og senere publisher i VG gjorde seg godt for kontoutskriften hans:

I løpet av de åtte årene fra 2009 til og med 2016 tjente han nær 50 millioner kroner.

Formuende eks-redaktør

En del av Pedersens solide godtgjørelsespakke har vært aksjer og opsjoner i Schibsted ASA. Verdien av disse har blitt stadig høyere, i takt med Schibsteds stigende verdi, og den tidligere VG-sjefen er blant dem som har «cashet ut» noe av dette. Senest vinteren 2015 solgte han aksjer for 2,5 millioner kroner, men satt fortsatt igjen med en solid post. 

Siden den gang har Schibsted-kursen stupt, men Pedersen har også fått flere aksjer de seneste åra. I dag eier han 21.677 A- og B-aksjer, som med dagens lave kurs er verdt drøyt 4 millioner kroner.

I skattelistene for 2015 var forøvrig Torry Pedersen oppgitt med en skattbar inntekt på 6,4 millioner kroner, og en formue på 12 millioner. Dette er som kjent ikke tall som nødvendigvis gir et riktig bilde av reelle verdier eller hele bildet.

Pedersen betalte i 2015 2,7 millioner kroner i skatt.

Det inkluderer både lønn, bonus, pensjonskostnader og forskjellige former for aksjeavlønning.

Tallene er hentet fra de offisielle årsregnskapene for disse årene, som Medier24 har gått gjennom.

 

Lederlønna ville gitt 1 million i avgiftsfritak

Det samlede lønnsnivået skaper ikke overraskende reaksjoner fra politikere - som til høsten blant annet skal vurdere om mediebransjen bør få fritak for arbeidsgiveravgift.

En slik indirekte statsstøtte vil naturlig nok bli større desto mer lønn man får:

I Torry Pedersens tilfelle utgjorde arbeidsgiveravgiften for hans godtgjørelser alene nær 1 million kroner i året.

 

  • Se flere tall i detaljert tabell nederst i saken. Tallene er for toppsjefens samlede godtgjørelse, inkludert bonuser, variabel lønn og pensjonskostnader. Sistnevnte var for eksempel ekstraordinær høy i 2012 og 2013.

- Helt hinsides

- Dette er jo ikke noe nytt, men det er bra at det er fokus på det. Samfunnet er tjent med innsyn i lederlønninger - og vi ønsker et samfunn med små forskjeller. Når vi samtidig vet at det er store nedbemanninger i mediebransjen og det snakkes om krise for journalistikken, er det viktig at lederne viser moderasjon. Det tror jeg er viktig også internt i hver enkelt bedrift, sier Arild Grande, stortingsrepresentant og mediepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet.

Arild Grande, Aps mediepolitiske talsmann.

- Når du ser denne sammenstillingen, hva tenker du?

- Dette er jo lederlønninger som er helt hinsides. Det er vanskelig for oss som mediepolitikere å overbevise våre kolleger om den krisen norske medier gjennomlever, og realismen i den, når vi ser stadige eksempler som dette.

- VG er en stor bedrift, de brøyter land for andre aktører i medienorge. At de lykkes vil være viktig for hele medielandskapet, og det er forståelig at det skal være attraktivt å lede en slik virksomhet. Men dette nivået mener jeg er svært høyt, sier Grande.

- Vil du gi noen PR-råd til en mediebransje som later til å ønske å fremstille seg selv i en «krise»?

- Jeg tror at ledere i mediebransjen vil stå seg på å vise moderasjon, og være med på å ta det samme ansvaret de forventer at ansatte og resten av samfunnet skal gjøre, sier Grande.

 

- Et fornuftig nivå, sier Schibsted-sjef

Torry Pedersen selv ønsker ikke å svare på kritikken fra Grande, eller kommentere egen lønn. Slik svarer han på vår henvendelse:

Didrik Munch, konsernsjef i Schibsted Norge, i lys skjorte og briller (nummer to fra høyre). Her på en resultatpresentasjon tidligere i år, sammen med rubrikkdirektør Sondre Gravir, Schibsteds toppsjef Rolv Erik Ryssdal og finansdirektør Trond Berger.

- Er du fornøyd med det du har tjent som VG-sjef?

- Jeg forholder meg til at godtgjørelsen er i henhold til avtale, sier Pedersen - og henviser øvrige spørsmål til konsernsjef Didrik Munch i Schibsted Norge.

Munch var Pedersens styreleder i VG gjennom mange år. Nå er Pedersen selv blitt styreleder i VG, med Munch som sjef i Schibsted Norge.

Og konsernsjefen sier dette om VG-sjefens lønn de siste åtte åra:

- Torry Pedersens godtgjørelse over disse årene - når du tar med fastlønn, variabel lønn og forskjellige aksjeordninger - har vært på rundt 4,5 millioner kroner i året. Og så kommer pensjonskostnader på toppen av det.

- Det mener jeg er et fornuftig nivå, ut fra den stillingen, ansvaret og eksponeringen denne jobben medfører. Og ikke minst de meget gode resultatene, sier Munch.

Verdens Gang AS har i disse årene levert pluss minus 300 millioner kroner i overskudd hvert år, til sammen rundt 2,5 milliarder kroner.

- Men nær 50 millioner kroner i godtgjørelse - det er mye penger?

- Ja, det er et høyt tall og en god lønn. Men det er altså over mange år. Og vi er opptatt av å lønne våre toppledere godt.

- Er det lederne selv som krever høye lønninger, eller er det konsenet som tilbyr dette nivået?

- Sånn generelt så kan jeg si at vi er opptatt av å lønne våre ledere godt, og så godt at vi tiltrekker oss de aller beste - i det som er en veldig krevende situasjon for bransjen. Så er det viktig å se på Schibsted totalt sett, vi er et internasjonale konsern i en annen grad enn de andre medieselskapene i Norge, sier Munch.

 

 

Har tiltro til at politikerne ikke ser seg blind

Schibsted-sjefen peker videre på at VG har «gjort en formidabel jobb» i den digitale transformasjonen de siste 15-20 åra, samtidig som de også står overfor fundamentale utfordringer.

Munch har ansvar også for store regionale mediehus som akkurat nå sliter tyngre enn VG, og Schibsted er blant dem som nå snakker varmt om fritak for arbeidsgiveravgift for en periode.

Konsernsjefen svarer slik på kritikken fra Arild Grande om at lederlønningene gjør det vanskelig å skape forståelse for denne situasjonen:

- Jeg har tiltro til at politikerne gjør sine beslutninger på bakgrunn av den situasjonen bransjen står i. Samtidig forstår jeg at noen mener godtgjørelsen er høy, men jeg har ingen problemer med å forsvare den. Og mener politikerne må se på den kritiske tilstanden for journalistikken akkurat nå, sier Munch.

- Grande råder mediebransjen til å vise moderasjon framover. Er «omdømmeeffekten» med i vurderingen når dere vurderer lederlønnsnivået framover?

- Alt er med i bildet når vi vurderer lønnsnivået for våre ledere framover. Men først og fremst er vi altså opptatt av å få de riktige lederne, svarer Munch.

Han understreker samtidig at det, i tråd med markedet, også har vært en begrenset utvikling av ledernes fastlønn de seneste åra.

- Hvilke råd har du å gi tilbake til politikerne?

- Vi har mange kompetente politikere som forstår situasjonen godt og ser utviklingen. Hele mediebransjen har fundamentale utfordringer. Og det vil nok bare tilta de neste årene, sier Munch.

 

Lover fart i mediepolitikken

I disse tider gjør politikerne seg nå klar for nok en valgkamp og et valg som kan gi landet ny regjering. Arild Grande er klar for gjenvalg til Stortinget, og kanskje innflytelse over mediepolitikken. Han lover at det ikke skal bli tre år med nye utredninger før en eventuell ny regjering vedtar noe.

- Vi vil umiddelbart sette i gang arbeidet for å styrke og utvikle mediepolitikken, og har mange forslag som vi er klare til å «cashe ut» med en gang. Det viste vi senest i behandlingen av revidert budsjett, da vi ønsket å utvide nullmomsen, sier Grande.

Å vurdere Mediemangfoldsutvalgets forslag og bransjens ønske om fritak for arbeidsgiveravgift blir en annen viktig oppgave til høsten - og noe som neppe løses på dag én etter valget.

Tor Erling Thømt Ruud, klubbleder i VG.

- I lys av den kritikken du nå retter mot bransjen: Kan slike støtteordninger komme med krav om lønnsnivå, utbytte, eller lignende?

- Utbyttepolitikk og nivå på lederlønninger tror jeg vi skal la være opp til den enkelte bedrift å bestemme, men vi må finne tiltak som bidrar til å styrke vilkårene for norsk journalistikk. Da må vi se på om det går an å innrette slik at det treffer for eksempel journalistiske årsverk, ikke det enkelte selskap - og ikke forsvinner i utbytte og økte lederlønninger, sier Grande.

 

 

VGs klubbleder blir ikke veldig provosert akkurat nå av den tidligere toppsjefens lønnsnivå

VGs klubbleder blir ikke kjempeprovosert av Torry Pedersens lønnsnivå

- Det er jo bare å konstatere at topplederlønna i VG er svært høy. Samtidig synes jeg en slik topplederlønn skal reflektere viktigheten av stillingen, sier Tor-Erling Thømt Ruud, klubbleder for journalistene i VG.

- Og så synes jeg det er godt å se at den ikke har steget de siste årene. Den er nå på sitt laveste nivå siden 2011, sier han.

- Du sier den skal være høy, men er dette for høyt?

- Det er umulig for meg å si. Dette er høyt sammenlignet med andre toppledere i medienorge, men det er også en av de viktigste redaktørjobbene i Norge, konstaterer Thømt Ruud.

Klubblederen sier at lederlønningene i VG naturlig nok er tema internt i bedriften - og særlig i forbindelse med lønnsforhandlinger.

Men når han nå er mindre skarp enn man kanskje kunne forvente, er det kanskje fordi VG ikke er den bedriften det går verst med akkurat i år.

- Jeg hadde nok vært skarpere hvis vi hadde stått midt i en situasjon med nedbemanning. Akkurat nå går det ganske bra i VG, sier Thømt Ruud.

Men senest i fjor måtte VG kutte 40 årsverk, og søsteravisene i Schibsted og andre aviser har langt tøffere tider. Klubblederen er derfor klar på at journalistikken har utfordringer, og han synes det er synd dersom mediepolitikerne lar seg blende av enkeltsaker som lederlønna i VG:

- Hvis Ap og Arild Grande mener at topplederlønningene er så store at mediene ikke kan hjelpes, så holdes lønna nærmest som «gissel» for alle oss som jobber på «gulvet». Akkurat i år skjer det mye positivt her, men vi er inne i en mediekrise som ikke går over med det første.

- Og lønningene i norsk mediebransje generelt er ikke særlig høye. Det blir feil om man skal straffe hele bransjen og alle som trenger hjelp nå, mener Thømt Ruud.

- Men også VG vil møte et bratt stup den dagen papiravisen, som fortsatt utgjør 50 prosent av inntektene, blir borte. Er det vanskelig å forklare denne situasjonen utad?

- Ja, og jeg skjønner at det ikke er umiddelbart lett å forstå. Men da er det lurt å forsøke å lytte - og for eksempel sette seg inn i det Torry selv har sagt i mange år, sier klubblederen.

- Og det er ikke vanskelig for politikere å ta en titt på hva VG har gjort det siste året, for å skjønne at journalistikken er viktig.

 

Powered by Labrador CMS