Andreas Ryen Eidem (til høyre) vil ha mediene ut i klasserommet. Her er det statsminister Erna Solberg (H) og kunnskapsminister Guri Melby (V) som besøker klasse 2B på Ellingsrudåsen skole.
Andreas Ryen Eidem (til høyre) vil ha mediene ut i klasserommet. Her er det statsminister Erna Solberg (H) og kunnskapsminister Guri Melby (V) som besøker klasse 2B på Ellingsrudåsen skole. (Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB/Privat)

KOMMENTAR

Mediene bør invitere seg selv inn i klasserommene hvis politikerne vil unngå at dagens unge ender opp som nettroll

«Økt forståelse for og kunnskap om hva det vil si å være journalist, trenger norske skolebarn å få høre mer om», skriver Andreas Ryen Eidem.

Innføringen av tre nye, tverrfaglige temaer i den norske skolen dette skoleåret, får både journalisters og kronikørers tastaturer til å gløde. Det er først og fremst «folkehelse og livsmestring» som har havnet under lupen. Kritikerne mener at et dedikert læringsmål om å fremme god psykisk og fysisk helse, kan gjøre mer skade enn nytte.

Et annet nytt tverrfaglig tema, «Demokrati og medborgerskap», har ikke fått like mye oppmerksomhet. Men norske medier bør følge med i timen også her. Spesielt for sin egen del.

Norske skoler og lærere skal fra og med i høst flette inn i de tre tverrfaglige temaene («bærekraftig utfordring» er det siste) i undervisningen. Og ikke minst, finne passende innhold til dem.

Begrepene demokrati og medborgerskap er neppe fremmedord for norske elever. I utgangspunktet skulle en tro at disse prinsippene ved det norske samfunnet belyses godt i andre fag, og at et eget tverrfaglig fokus dermed er overflødig.

Men leser man i Utdanningsdirektoratets formål for temaet demokrati og medborgerskap, er det lett å se at målet med temaet er en gavepakke til norske medier:

«Opplæringen skal gi elevene kunnskaper og ferdigheter til å møte utfordringer i tråd med demokratiske prinsipper. De skal forstå dilemmaer som ligger i å anerkjenne både flertallets rett og mindretallets rettigheter. De skal øve opp evnen til å tenke kritisk, lære seg å håndtere meningsbrytninger og respektere uenighet.»

Norske medier har de siste årene i tur og orden sett seg nødt til å stenge ned kommentarfeltene fordi det rett og slett har blitt for mye dritt å håndtere. Det er gode tider for nettrollene som flokker til de store nettgigantenes plattformer, der modereringen er så som så. Og politikerne har nok sett at mye går tapt når samfunnsdebatten på Internett er redusert til rene oppdrettsanlegg for drittsekkoppførsel.

Vi trenger gode og sikre plattformer for nettdebatt, håndtert av medier som arbeider etter Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten – som har til oppdrag å «fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling».

Livsstilscoacher og pusteterapeuter står nå klare for å tilby sine tjenester for å lære norske elever om livsmestring. Norske medier bør også gripe sjansen de har fått og invitere seg selv inn i klasserommene når demokrati og medborgerskap står på pensum.

Økt forståelse for og kunnskap om hva det vil si å være journalist og drive journalistisk arbeid, trenger norske skolebarn å få høre mer om. Medietilsynets undersøkelse i fjor viste at kun 43 prosent av befolkningen har en høy kritisk medieforståelse. Undersøkelsen viste for eksempel at 4 av 10 sliter med å avdekke en falsk nyhet.

Tar man i tillegg innover seg at dagens skoleelever nesten ikke leser lokalavisa som papiravis lenger, og at flere unge bruker sosiale medier enn nettaviser for å få med seg nyheter, har norske redaksjoner alt å vinne på å komme i dialog med dem. Jeg er sikker på at skolene gjerne vil ha besøk fra norske redaktører og journalister.

Kanskje kan resultatet på sikt bli at flere medier igjen åpner kommentarfeltene?

Til toppen