I fjor høst fikk kulturminister Linda Hofstad Helleland en delutredning om kommersiell allmennkringkasting fra Mediemangfoldsutvalget. Tirsdag leverer Knut Olav Åmås og resten av utvalget hele rapporten.
(Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix)
I fjor høst fikk kulturminister Linda Hofstad Helleland en delutredning om kommersiell allmennkringkasting fra Mediemangfoldsutvalget. Tirsdag leverer Knut Olav Åmås og resten av utvalget hele rapporten. (Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix) (Bilde: Varfjell, Fredrik)

- Mediepolitikken har endret seg altfor sakte. Nå må alt skje mye raskere, sier Knut Olav Åmås

Tirsdag legger han fram Mediemangfoldsutvalgets utredning, etter nesten et og et halvt års arbeid. Retningen er klar.

  • Endret

Den journalistikken samfunnet trenger mest, er under sterkt press.

Nå må tempoet kraftig opp i mediepolitikken, advarer utvalg. 

Mediemangfoldsutvalget:

  • Nedsatt av regjeringen høsten 2015 for å utrede hvilke mål staten skal ha for mediemangfoldet i Norge og hvordan statlige midler kan benyttes.
  • Leverer NOU-en "Det norske mediemangfoldet – En styrket mediepolitikk for borgerne" tirsdag 7. mars til kulturminister Linda Hofstad Helleland.
  • Leverte 19. september i fjor en delrapport om offentlig støtte til kommersiell allmennkringkasting.
  • Bakgrunnen for utvalgets arbeid er "infrastrukturkravet" i Grunnlovens § 100 om offentlige myndigheters ansvar for å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.

– Nå er det alvor. Mediene er under sterkt press og situasjonen endrer seg nærmest fra måned til måned. Mediepolitikken har endret seg altfor sakte, nå må alt skje mye raskere, sier Knut Olav Åmås, som leder det regjeringsoppnevnte Mediemangfoldsutvalget.

Utvalget overleverer tirsdag en utredning til kulturminister Linda Hofstad Helleland (H), der det kommer med klare anbefalinger om hvilke mål staten bør ha for mediemangfoldet i Norge og hvordan statlige midler best kan benyttes for å sikre et mangfold.

 

Motvind

Mediebransjen har lenge slitt i sterk motvind. Stupende annonseinntekter og markant nedgang i betalende lesere, stadige nedbemanningsrunder og nedleggelser av utgaver og publikasjoner, samt en eskalerende konkurranse fra sosiale medier, har snudd bransjen opp ned de siste tiårene.

Åmås sier utvalget ikke først og fremst har vært opptatt av bransjen selv eller av enkeltaktørers situasjon.

– Som metode har vi hele tiden tenkt: Hvordan kan vi sikre den journalistikken mediebrukerne og samfunnet virkelig trenger? Vår oppfatning er at det er denne journalistikken som er ekstremt sterkt presset nå, sier Åmås.

-Hvis ikke tempoet går kraftig opp i mediepolitikken frykter vi at den journalistikken borgerne og samfunnet trenger, gradvis blir sterkt svekket, sier han.

 

– Facebook skummer fløten 

Utvalget er det første som ser på helheten i Medie-Norge, og det tar for seg situasjonen hos både aviser, TV og radio. NOU-en "Det norske mediemangfoldet – En styrket mediepolitikk for borgerne" inneholder en rekke forslag til endringer og justeringer av dagens ordninger, samt forslag til helt nye tiltak, forteller Åmås.

Utvalget kommer blant annet med innspill til en modell for ny NRK-avgift, etter at regjeringen har besluttet å skrote dagens lisensordning, og det tar opp spørsmålet om skattlegging av aktører som Facebook og Google.

– Dette er aktører som skummer fløten av norsk journalistikk. Facebook er helt avhengig av det mediene produserer. Åtte av ti samfunnsdebatter blant Facebooks norske brukere tar utgangspunkt i noe som har stått i norske aviser, påpeker Åmås.

 

Støtte til nyheter

Utvalget har også jobbet videre med forslag til hvordan kommersielle kringkastere, som TV 2, kan kompenseres.

I fjor høst ble utvalget bedt om å hastelevere en delrapport om temaet, etter at TV 2 nektet å fornye sin avtale dersom staten ikke bedre kompensert utgiftene til nyhetsproduksjon og hovedkontor i Bergen.

Utvalget anbefalte da at staten fortsatt bør støtte en kommersiell kringkaster i å produsere nyheter i tre til fem år fremover. Delrapporten ble kritisert for å bli pålagt å komme før utvalget var ferdig med å se helheten i mediepolitikken, og Åmås sier de nå har jobbet videre med dette spørsmålet.

 

Manglende mangfold

Mandatet til utvalget er bredt, noe som også gjenspeiles i høringsrunden. De mange høringssvarene angriper spørsmålet om mediemangfold fra en rekke ulike vinkler. Utvalget har blitt bedt om å se på alt fra bedre kompensasjonsordninger for komponister og bedre representasjon av funksjonshemmede i mediene til ordninger med gratis avis til ungdommer, endret lovgiving for medieansvar og tiltak for å styrke ytringsfriheten for offentlig ansatte. For å nevne noe.

Åmås peker på at debatten om mediemangfold ikke bare handler om antallet medier og deres vilkår, men like mye om mangfoldet innad i bransjen.

– Norge er helt unikt når det gjelder antall medier og antall mediebrukere, men vi har nå pågående sterkt kritiske debatter om mangfoldet i norsk journalistikk likevel er altfor lite. Og kritikerne har et viktig poeng. Det er viktige deler av norsk virkelighet som ikke får noe særlig plass i norske medier, sier Åmås.

Til toppen