Nina Westgaard, HR- og kommunikasjonsdirektør i Egmont Publishing mener Kulturdepartementet må åpne døra for flere til gunstige avgiftsfritak.
Nina Westgaard, HR- og kommunikasjonsdirektør i Egmont Publishing mener Kulturdepartementet må åpne døra for flere til gunstige avgiftsfritak. (Bilde: Gard L. Michalsen)

- Mediepolitikken må ta utgangspunkt i innholdet, ikke gamle plattformer og skillelinjer

- Ellers blir det konkurransevridende, mener Nina Westgaard og Egmont. Ukepressen når 3,8 millioner lesere, men fikk ikke være med da mediemangfoldet ble utredet - og resten av bransjen ville gi 850 millioner kroner til seg selv.

Etter ett og et halvt års arbeid leverte Mediemangfoldsutvalget i mars sin omfattende utredning.

Utvalget ledet av Knut Olav Åmås - og i stor grad besatt av mediebransjen selv - kom med en omfattende ønskeliste, med fritak for arbeidsgiveravgift som den dyreste.

Mediemangfoldsutvalgets leder, Knut Olav Åmås, leverer sin rapport til kulturminister Linda Hofstad Helleland (H).
Mediemangfoldsutvalgets leder, Knut Olav Åmås, leverer sin rapport til kulturminister Linda Hofstad Helleland (H). Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix

Samt en omfattende utredning av det norske mediemangfoldet, med en rekke store og små forslag til hvordan det kan styrkes.

Men en stor del av dette mangfoldet var ikke en gang en gang en del av utredningen.

Og det reagerer Egmont Publishing på i sin høringssuttalelse til Kulturdepartementet. I dag 23. juni går høringsfristen ut, og først deretter begynner regjeringen sin behandling av utvalgets mange forslag.

 

Mener skillelinjene viskes ut

Magasin- og forlagshuset Egmont peker på at digitalisering gjør at mediebransjen endres, og at tradisjonelle skillelinjer mellom ulike deler av bransjen viskes ut.

- Medieaktører med ulike startpunkt - som avis, nyheter, magasin og ukepresse - tilbyr nye og innholdsmessig like produkter i det digitale markedet. Et eksempel er nyhetsaktører som lanserer magasinstoff i sine digitale tjenester, heter det i høringsuttalelsen.

- I en digital verden møtes man på samme arena. Mediepolitikken må ta utgangspunkt i innhold, ikke gamle plattformer. Og myndighetene kan ikke tildele virkemidler ut fra historiske opphav, mener Nina Westgaard, som er HR- og kommunikasjonsdirektør i Egmont Publishing. Hun er også nyvalgt styremedlem i Mediebedriftenes Landsforening.

- Det er et paradoks at dagens mediepolitikk gjør at innhold fra aktører som stammer fra tradisjonell ukepresse får moms, mens innhold som stammer fra nyhetsmedier gjør ikke det. Men det kan i praksis være den samme saken om samme tema. Og det mener vi er konkurransevridende, sier hun.

«Svaret» på dette er ifølge Egmont å inkludere magasiner og ukepresse både i dagens ordninger og eventuelle nye avgiftsfritak:

- For å sikre mediemangfoldet mener vi det er avgjørende at magasin og ukepresse inkluderes i avgrensningsdefinisjonen for digitalt momsfritak og i den foreslåtte lettelsen i arbeidsgiveravgift, heter det.

 

- Vi når de såkalte nyhetsunnvikerne

Et sentralt poeng for Egmont er å peke på det utvalget faktisk skriver om mediemangfold, og hvor viktig det er at det fins et reelt bruksmangfold av forskjellige aktører.

Og ikke minst hvordan utvalget omtaler de såkalte «nyhetsunnvikerne», en gruppe som i liten grad oppsøker tradisjonelle nyhetsmedier. Kvinner er overrepresentert i denne gruppa.

- Vårt innhold treffer i stor grad kvinnelige lesere, og gjerne den gruppa som er overrepresentert blant de som kalles «nyhetsunnvikere». For denne gruppa er vårt innhld viktig. Og vi treffer dem med samfunnsviktig journalistikk de ikke får andre steder, mener Nina Westgaard.

Noen av Egmonts ukeblad og magasiner.
Noen av Egmonts ukeblad og magasiner. Foto: Petter Berg

Ifølge Egmont, basert på en rekkeviddemåling fra Kantar TNS, når den norske magasin- og ukepressebransjen hele 3,8 millioner lesere.

Egmont Publishing når 2,6 millioner, ifølge Kantars «Forbruker og Media»-undersøkelse. Og ikke minst: Magasinhuset når 63,7 prosent av alle kvinner.

Så har de tradisjonelle ukebladene gjerne mye mykt stoff. Men Westgaard og Egmont avviser at det er bare det:

- Et eksempel på gjennomslag og viktig journalistikk er Det Nyes samarbeid med Kreftforeningen. Gjennom Sjekkdeg-kampanjen nådde vi ut med et viktig budskap, som fikk et betydelig effekt, sier Westgaard.

Side2 har blant annet omtalt at nær 35.000 flere kvinner testet seg for celleforandringer og livmorhalskreft etter kampanjen.

 

- Kan lage mer innhold og utforske forretningsmodeller

Den typen kampanjer og innhold er nettopp i kjernen for det ukepressen har levert i mange år, mener Egmont:

- Ukeblad og magasiner har i over hundre år spilt en sentral rolle for likestillingen. Vi forteller historiene om andre som går foran, og det er stoff som har spilt en rolle for samfunnsutvikling.

- Våre produkter spiller også en rolle for språk, kultur og leseglede i andre målgrupper - for eksempel med tegneserier for barn, sier Nina Westgaard.

Men hvor skal grensa gå? Skal Her og Nå og Se og Hør også få nullmoms? Egmont Publishing tar ikke stilling i detalj til hvor grensa skal gå, men de er tydelig på at avgrensingen for nyhets- og aktualitetsmedier må være bredere enn dem som i dag får nullmoms. Og at eventuelt fritak for arbeidsgiveravgift må omfatte dem som konkurrerer på samme arena.

- Hvis dere skulle få indirekte eller direkte mediestøtte, hva vil det bety eller føre til?

- Da kan vi jobbe enda mer dedikert med nye produkter og betalingsmodeller. Det bidrar til å forretningsmodeller som er mulig å leve av i framtida. Og vi kan lage enda mer viktig innhold, sier Nina Westgaard.

 

 

44 høringsuttalelser så langt - her er noen av svarene kulturministeren har fått på Åmås-utvalgets utredning

Fredag ettermiddag har Kulturdepartementet fått 44 svar på høringen. Fristen går ikke ut før ved midnatt, så det kan fortsatt komme flere. Alle de store bransjeorganisasjonene og en rekke medieselskaper, samt mindre sammenslutninger og aktører, har levert uttalelser.

Her er noen av synspunktene departementet har fått:

 

Fritak for arbeidsgiveravgift er det viktigste tiltaket som foreslås. Det vil være tydelig innrettet mot å styrke norsk innholdsproduksjon og mangfold. Det er også behov for å justere grensene for det digitale mva-fritaket slik at også dybde-/nisje-journalistikk og enkeltartikler omfattes. Forslaget om en ny tilskuddsrettet innovasjonsordning er viktig, fordi det vil bidra til nødvendig fornyelse. Disse tiltakene er indirekte og vil ha bred effekt.

(Mediebedriftenes Landsforening)

 

Om vi fremskriver tilsvarende opplagsfall i absolutte tall (ca 20.000 per år), så har papiravisen ca 3 år igjen å leve før den er på et så lavt opplag at det ikke gir verdi å produsere den.

(Verdens Gang)

 

Fravær av arbeidsgiveravgift er slik vi ser det svært godt egnet og det beste foreslåtte tiltaket for å styrke emdiehusene og deres redaksjonelle virksomhet. Å redusere personalkostnadene vil gjøre det billigere å treffe målet; nemlig sikre produksjon av journalistikk uten politisk styring, utvikling av teknologiske løsninger og digital formidling, samt innovasjon av kommersielle løsninger basert på journalistisk virksomhet.

(Stiftelsen Tinius)

 

Økt mediestøtte kan finansieres gjennom samme finansieringsordning som NRK har, ved at denne blir gjort ikke-eksklusiv. Kostnadene til utvidet mediestøtte kan også dekkes gjennom skattlegging av de inntekter globale aktører henter i det norske mediemarkedet, slik f eks Storbritannia har gjort gjennom en «diverted profit tax».

(Amedia)

 

I forlengelsen av dette mener NJ at den offentlige støtten til mediene må videreføres og styrkes. NJ er bekymret for de senere års utvikling, med kutt i støtten både til de tradisjonelle avishusene og NRK.

(Norsk Journalistlag)

Til toppen