Arne Reginiussen, ansvarlig redaktør i Finnmark Dagblad og iFinnmark.
Arne Reginiussen, ansvarlig redaktør i Finnmark Dagblad og iFinnmark. (Arkivfoto: Gard L. Michalsen)

DEBATT

Medietilsynets rapport har gitt store mengder tran til NRK-sjefene i nord. Dette er mediepolitisk galskap i statlig regi

- Vi er kanskje en mus, men vi har valgt å si fra når statens egen elefant tråkker på oss, skriver Arne Reginiussen.

  • Endret
  • ARNE REGINIUSSEN, sjefredaktør og direktør for iFinnmark, Finnmark Dagblad og Finnmarksposten

 

Det er fra mange hold påpekt at Medietilsynets rapport er skremmende i sin mangelfulle kunnskap om medievirkeligheten rundt omkring i det langstrakte landet vårt.

Tilsynet har levert en uhyre svak rapport som ikke er dekkende for den virkeligheten jeg som redaktør for to norske lokalaviser opplever.

Men verst av alt; Statens Medietilsyn har tegnet et aldeles uforståelig glansbilde av Statens allmennkringkaster NRK.

Jeg håper politikerne har fått med seg høringssvarene. De er nådeløse. Rapporten er nemlig helt ubrukelig som verktøy for å utforme en moderne mediepolitikk basert på en reell virkelighetsforståelse.

Den fanger ikke opp trender i bransjen, men er i stedet direkte villedende. Vi som føler på dette hver eneste dag kjenner oss ikke igjen i rapporten.

 

LES OGSÅ: 

 

Men Medietilsynets rapport har fått en umiddelbar effekt.

Vi ser dessverre at den har gitt store mengder tran til NRK-sjefene i nord. De bruker rapporten som sannhetsbevis for at de kan fortsette som før, uten å behøve å ta hensyn til advarslene fra oss lokalavisredaktører.

Det ser vi tydelig av distriktsredaktør Morten Ruuds  synspunkter når det gjelder NRKs rolle i dekningen av Jeff Bezos besøk i Finnmark. Ruuds svar til meg viser at NRK i praksis ser på seg selv som en digital nettavis som har frie hender til å konkurrere med lokale medier, nøyaktig der de selv definerer dette som riktig og nødvendig. 

Morten Ruud bruker mye tid på noen enkelteksempler, som han vil forklare. Men Morten hopper over det store bildet og de langsiktige effektene.

Vi gjorde et uttrekk på et par uker for å vise hvor like NRK er oss og hvordan de kommer etter oss i en rekke utvalgte saker. Hadde vi oppsummert på ett år så hadde det vært flere sider med eksempler.

Det vil alltids være forskjellige forklaringer fra tilfelle til tilfelle, men bildet begynner å bli svært klart: NRK og Morten Ruud beveger seg i retning mot å bli mest mulig like for eksempel iFinnmark.

 

Kjære Morten Ruud, hvorfor må NRK lage saker som de vet er levebrødet for små lokalaviser?

Hvorfor kan du ikke dekke blindsonene i Finnmark, der vi ikke har ressurser til å være så sterke som vi ønsker, for eksempel Loppa, Gamvik, Nesseby og Lebesby? Hvorfor må du jakte klikk på de samme sakene som oss? Hvorfor er klikktall som vanvittig viktig for deg, du som er fullt finansiert over skatteseddelen?

Dere er sikkert kjempefornøyde med å ha fått mange titalls tusen klikk på deres sak om en påstått edderkopp som ble funnet i en pizza i Alta, men hvorfor er det viktig for deg, Morten? Hva har det med det samfunnsoppdraget du er tildelt å gjøre?

Dette er egentlig ikke så veldig komplisert. Som sjefredaktør Øyulf Hjertnes i Bergens Tidende har sagt det: Hvis Bunnpris begynner å dele ut varene gratis, vil det påvirke Rema og Meny.

 

NRK har nylig tilsatt en rekke nye digitale utviklingsledere rundt omkring i landet. Hensikten er å «styrke kompetansen på digital innholdsproduksjon og publisering».

Samt – og legg merke til ambisjonen: «Styrke innholdsformidling i alle sjangre gjennom digital utvikling og publisering».

Det viser i klartekst hvordan NRK nå er i gang med en stor operasjon landet over. Nyheter på radio og TV nedprioriteres, og nesten 1000 NRK-ansatte rigges for å lage digitale og tekstbaserte nettaviser i lokale markeder. Målet er at NRK skal bli mer og mer lik avisene.

 

Dette er mediepolitisk galskap - i statlig regi!

Hvis ikke Stortinget viser vilje til å tøyle NRK på dette området, vil det bety en kraftig svekkelse av inntektsgrunnlaget for mange region- og lokalaviser de neste årene.

Det er åpenbart at et NRK som i økende grad deler ut nyheter gratis, som andre tar betalt for, vil påvirke markedet. Det vil føre til at publikum velger gratistilbudet. Det vil skje i Finnmark, og det vil skje i resten av landet.

Alle – beklageligvis med unntak av NRK selv og Medietilsynet – skjønner dette enkle faktum. 

Men Ruud svar viser også et annet stort problem. Og det er at man i NRK mangler oppdatert erfaringskompetanse fra private virksomheter hvor man selv må stå for inntjeningen.

Det er over 15 år siden Ruud selv jobbet i lokalavis. Siden den gang har medievirkeligheten endret seg dramatisk, og mye ser ut til å ha gått Ruud hus forbi.

Mange av NRKs medarbeidere har arbeidet svært lenge i institusjonen. Flere har knapt hatt andre arbeidsgivere, mens medierevolusjonen pågår på utsiden.

Dermed mangler man også ofte kompetansen som skal til for å vite hva og hvordan NRK kan leve i et godt og fruktbart samspill med øvrige medier.

Det handler ikke minst om å forstå hva man publiserer, og hvordan, uten å komme i konflikt med lokalavisenes forretningsmodell.

 

Ruud er sjef i en lisensfinansiert virksomhet med 5,6 milliarder kroner i offentlig mediestøtte, i året. Jeg er sjef i tre avistitler i Finnmark med til sammen 60 millioner i årlig omsetning.

Vi er kanskje en mus, men vi har valgt å si ifra når statens egen elefant tråkker på oss.

Morten Ruuds arrogante svar viser at NRK ikke er i stand til å regulere seg selv. Det er et demokratisk problem. Og det er et politisk ansvar å sørge for at NRK ikke får frie hender med å ødelegge avisenes forretningsmodell.

Til toppen