Arne Jensen i Norsk Redaktørforening og Helge Lurås, redaktør i Resett.
Arne Jensen i Norsk Redaktørforening og Helge Lurås, redaktør i Resett. (Foto: Erik Waatland)

KOMMENTAR: Resett og Redaktørforeningen:

Medlemskap i Norsk Redaktør­forening innvilges ikke på bakgrunn av taktiske eller politiske betraktninger

«Det er et par ting som ble sagt som skriker etter en viss oppklaring og oppfriskning», skriver Arne Jensen i Norsk Redaktørforening etter Resett-debatten på NRK.

  • Endret
  • ARNE JENSEN, generalsekretær i Norsk Redaktørforening (NR)

 

I Debatten på NRK 1 torsdag kveld var temaet Resett og annonseboikotten som er utløst av blant andre statssekretær Sveinung Rotevatn fra Venstre.

Et gjennomgående tema i debatten ble imidlertid også Resetts forhold til presseetikk og presseorganisasjonene, ikke minst det faktum at Resetts ansvarlige redaktør, Helge Lurås i fjor høst fikk avslag på sin søknad om medlemskap i Norsk Redaktørforening (NR). Nå var ikke NR, av en eller annen grunn, invitert til å delta i debatten. Det er imidlertid et par ting som ble sagt som skriker etter en viss oppklaring og oppfriskning.

Helge Lurås’ medlemssøknad ble behandlet av NRs styre fredag 21. september i fjor. Som ved alle andre medlemssøknader ble også denne vurdert opp mot medlemskriteriene i NRs vedtekter. NR-styret avslo søknaden med en tredelt begrunnelse, kommunisert i en pressemelding som ble publisert i forlengelsen av styremøtet.

Kortversjonen av de tre punktene i begrunnelsen ser slik ut:

  • gjentatte og klare brudd på Vær varsom-plakatens intensjoner
  • tilbudet om formidling av et stort pengebeløp til et ønsket intervjuobjekt
  • oppfordring til boikott av andre medier 

Det er en vurdering som er gjort basert på situasjonen slik den var da. Det er altså ikke slik, som Filter-redaktør Harald Klungtveit hevdet, at Lurås aldri kan bli medlem i NR. Tvert imot understreket daværende styreleder Harald Stanghelle dette, avslutningsvis i den nevnte pressemeldingen at «Det står Resett-redaktøren fritt til å sende inn en ny søknad på et senere tidspunkt. NR vil være åpen for videre kontakt med Helge Lurås».

Så kunne det høres ut på Fredrik Solvang som om Norsk Presseforbund (NP) og Pressens Faglige Utvalg (PFU) har fattet egne vedtak om Resett og at klager mot dem ikke kan behandles i PFU.

Det korrekte er at Norsk Presseforbunds styre i mars 2018 endret PFUs vedtekter, slik at PFUs «virkeområde» nå er definert slik: «Alle redaktørstyrte medier som er tilknyttet Norsk Presseforbund kan klages inn til PFU».

Dette både for å avgrense mot en rekke typer medier, blogger, organisasjonsnettsteder, sosiale medier og lignende som ikke fyller kravene til et redaktørstyrt medium, og samtidig sikre at de som er med også er med og finansierer.

Det å være «tilknyttet» Norsk Presseforbund innebærer å være medlem i en av NPs grunnorganisasjoner. I praksis vil det si at mediet må være medlem i en utgiverorganisasjon (Mediebedriftenes Landsforening, Landslaget for Lokalaviser eller Fagpressen) eller at redaktøren må være medlem i Norsk Redaktørforening. Men verken ytringsfrihet eller publiseringsfrihet er – heldigvis! – avhengig av medlemskap i NR.

I debatten i går var det flere som mente at Resett burde «være med» og at Helge Lurås burde vært tatt opp som medlem i Norsk Redaktørforening. Statsminister Erna Solberg ga uttrykk for noe av det samme i en debatt i Stortingets presselosje onsdag.

Det er det fritt frem å mene. Medlemskap i Norsk Redaktørforening innvilges imidlertid på bakgrunn av NRs medlemskriterier, ikke taktiske eller politiske betraktninger, selv ikke om de kommer fra landets statsminister.

For øvrig er det ytterligere et par ting som gir grunnlag for undring etter gårsdagens debatt: 

  • Det er ikke slik at man må være tilknyttet PFU for å følge god presseskikk. Det står enhver helt fritt å gjøre det.
  • Det er forunderlig at verken Venstres statssekretær, Sveinung Rotevatn eller tidligere justisminister Per-Willy Amundsen fra Frp synes å være klar over at vi har en lov som definerer hva som er et redaktørstyrt, journalistisk medium i Norge, nemlig lov om redaksjonell fridom i media. En litt modernisert versjon kommer i den nye medieansvarsloven. Rotevatn fikk det til å høres ut som om det er medieorganisasjonene som ensidig bestemmer dette, mens Amundsen fikk det til høres ut som om det var statsministerens dagsform som var utslagsgivende. Begge deler er feil.

Til slutt, og til alle dem som på en eller annen måte vil boikotte eller sabotere Resett, vil jeg bare minne om at en av grunnene til at Helge Lurås ble nektet medlemskap i NR var at han oppfordret til boikott av andre medier.

Boikott av meningsmotstandere og medier man ikke liker er en dårlig og dypest sett udemokratisk strategi, som strider mot det NR står for og jobber for, nemlig mangfold, både i medier og i meninger.

NB! Medier24 gjør oppmerksom på at det i en tidligere utgave av denne kronikken stod at det var Fredrik Solvang som hevdet at Lurås aldri kunne bli med i redaktørforeningen. Det var Harald Klungtveit som gjorde det, og det er nå rettet opp. 

Til toppen