Kjetil Flygind, sportsjournalist i Stavanger Aftenblad med ansvar for fotball, ishockey og sykling.
Kjetil Flygind, sportsjournalist i Stavanger Aftenblad med ansvar for fotball, ishockey og sykling. (Foto: Stavanger Aftenblad)

#MinMetode

Mener avbryting av intervjuobjekt og «bajas»-stilen er oppskrytt

Stavanger Aftenblad-journalist Kjetil Flygind forteller om sine journalistiske metoder i Medier24s spalte #MinMetode.

I spalten #MinMetode ønsker Medier24 å få journalister til å fortelle om sine metoder og tanker om hvordan journalistikk best utføres.

Denne gang er det sportsjournalist Kjetil Flygind i Stavanger Aftenblad som svarer på Medier24s ti spørsmål om alt fra undervurderte kvaliteter, kilderelasjoner og sitatsjekking.

– Hva er din viktigste egenskap for å sette dagsorden?

– Å snakke med folk, være ute i miljøene og ha god oversikt og «kontroll» på det som rører seg. På den måten er det lettere å jobbe ut nyheter og også sette dagsorden med journalistikken. I tillegg ha et godt, journalistisk kompass og en evne til å vurdere hva som er viktig.

– Hvilke kvaliteter er de mest undervurderte som journalist?

– Å være en omgjengelig person, sterk sosialt, flink til å snakke og lytte. Og så må du være til å stole på, slik at du får tillit ute i miljøene og folk vil snakke med deg, on og off. Og så er jeg svak for effektivitet. Å få ting gjort uten for mye surr og rør. Og så må fakta være rett. Enten vet du, eller så sjekker du. Sitering er også viktig. Lager du en sitatsak, skal du selvsagt kreditere kilden.

– Hvilke kvaliteter er de mest oppskrytte som journalist?

– Når journalistene selv i for stor grad blir en del av sin egen dekning eller sin egen sak. Og folk som hele tiden skal avbryte intervjuobjektene (selv om det også kan være en bra ting når situasjonen krever det). Og å være bajas. Den stilen har jeg lite til overs for.

– Hva foretrekker du å jobbe med: Breaking news eller lengre reportasjer? Hvorfor?

– Helt klart breaking news. Det er lite som slår når det koker og du jobber på spreng for å få ut en nyhet. Det er et adrenalinkick som jeg aldri går lei.

– Hva er din mest utradisjonelle måte å finne gode saker på?

– Jeg vet ikke om det egentlig finnes så mange utradisjonelle måter å finne gode saker på, selv om du kan ramle over en god sak her og der. Men du må kunne bruke de kanalene som finnes, som for eksempel sosiale medier. Følger man med og vet hva man skal lete etter, så er det mulig å grave frem mye ålreit der.

– Hva er dine beste triks for å bygge et bredt og relevant kildenettverk?

– Snakke med (mange) folk. Vise at du er til å stole på. Samtidig være nysgjerrig og åpen, vise interesse og ta folk på alvor.

– Hvordan håndterer du motstand fra kilder som føler seg urettferdig behandlet?

– Undersøke hva som har skjedd og prøve å finne ut hvor det eventuelt gikk galt. Og samtidig være ydmyk i møte med kilder som føler seg urettferdig behandlet. Også i denne bransjen har vi vel en tendens til å reise forsvarsmuren, men jeg tror vi i det lange løp tjener på å være imøtekommende og rause i slike situasjoner.

– Hvilken sak er den mest krevende du har laget så langt?

– Jeg jobbet med en ganske stor overgrepssak i et idrettslag i Kristiansand da jeg jobbet i Fædrelandsvennen for en del år siden. Slike saker er alltid krevende og vanskelige. Også for pressen som jobber med det. Det å møte mennesker i sårbare situasjoner som dette, der alvoret er noe helt annet enn om en fotballspiller sliter med strekk, og terrenget er uoversiktlig, det stiller krav til oss som journalister. Det var en lærerik erfaring i en stygg sak.

– Hva er de største misoppfatningene folk har til journalister?

– At vi er sånn som vi blir fremstilt i de fleste filmer. Ofte synes jeg vi blir fremstilt på en måte som er ekstremt stereotypt. Og at vi er skumle å prate med, for det er vi ikke. De aller fleste journalister er bra folk som er til å stole på. Til slutt: At alt handler om klikk. Hjelpe meg så lei jeg er å høre folk si det. Ja, vi ønsker selvsagt trafikk og lesing på sakene, men slutt å mas om at vi «bare skal ha klikk». Jeg tror de aller, aller fleste journalister ønsker å lage så gode saker der det er journalistikken i seg selv som skal drive opp trafikken, ikke overvinklede, tynne saker som lurer folk inn til innholdsløst vås.

– I USA innførte New York Times forbud mot sitatsjekk i 2012. Mener du norske medier bør gjøre det samme? Hvorfor eller hvorfor ikke?

– Nei, jeg synes ikke det. Jeg mener vi ikke er der i Norge at vi trenger det. Brukt rett kan en sitatsjekk være helt ok, spesielt i saker med mange detaljer, tall og fakta som må være riktig. Selv om de fleste vel har opplevd at noen ønsker å skrive om sitatene og langt på vei styre saken etter at de har fått sitatsjekk, føler jeg ikke at vi trenger å forby det. Det handler om å være tydelig på hva sitatsjekk er.

Til toppen