Lina Makboul, journalist, Uppdrag granskning, SVT.
Lina Makboul, journalist, Uppdrag granskning, SVT. (Martine Eren Jacobsen)

Mens hatet rant inn på sosiale medier, gransket Lina Makboul Sveriges metoo-dekning

– Metoo-høsten 2017 ble som et religiøst vekkelsesmøte for svenske medier, sa Uppdrag Granskning-journalist Lina Makboul på SKUP-konferansen i Tønsberg lørdag.

I fjor vår satte Uppdrag Granskning i gang et prosjekt hvor de skulle gå svenske mediers metoo-dekning i sømmene. Programmet gikk på lufta 30. mai 2018, og det er så langt klaget inn langt over 2.000 ganger.

– Mitt interesse ble vekket da jeg så mine journalistkolleger ble dratt med i denne metoo-revolusjonen. Hva lå til grunn for all navnpubliseringen? I februar 2018 begynte jeg å granske, og jeg tok kontakt med flere av de uthengte mennene.

 

– Vanskeligste granskingen

En av dem var den kjente mediemannen Fredrik Virtanen, som hadde blitt uthengt som overgriper av den kvinnelige medieprofilen Cissi Wallin.

Lina Makboul, journalist, Uppdrag granskning, SVT. Foto: Martine Eren Jacobsen

– Fredrik Virtanen, blant landets mest kjente nyhetsjournalister, stilte opp. Han var ikke dømt for det han ble anklaget for. Likevel ble navnet hans spredd på tv, i aviser og på internett, sier Makboul.

Makboul forteller om at det startet som et tradisjonelt journalistisk graveprosjekt. Det ville det ikke bli, forsto hun ganske snart.

– Dette ble den vanskeligste granskingen jeg har gjort, sier hun.

Etter at Wallin hadde publisert sine anklager mot Virtanen, kom tre anonyme kvinner med lignende beskyldninger. Makboul fant etter hvert at disse kvinnene hadde koblinger til Wallin.

Allerede i 2011 hadde Wallin anmeldt Virtanen, uten at journalisten hadde blitt dømt.

– Påfallende var det at ingen medier eller journalister hadde fått tilgang til avhørsdokumentene. sier hun

 

– Ikke populært å granske journalister

Makboul retter deretter kraftig kritikk mot svenske mediers holdning til faktasjekk og kildekritikk i iveren etter den «svenske Harvey Weinstein».

– Jeg ringte, sendte smser og e-poster til Tomas Watsson, sjefredaktør i Expressen, om at jeg vil stille spørsmål om deres navnpublisering. Han svarte aldri. Heller ikke kulturredaktør Karin Olsson svarte på de samme forespørslene, legger hun til.

Mens hun gransket både svenske medier, Wallin, og historien til Virtanen, var det få som ønsket å stille til intervju. Wallin svarte med å legge ut alle spørsmålene til Makboul på Instagram, og besvare dem der – på sine premisser.

– Da kom alle medieoppslagene om at jeg jakter overgrepsoffer, legger skyld på overgrepsoffer og smugfilmer Cissi Wallin. Ingenting av dette var sant, sier hun.

Lina Makboul, journalist, Uppdrag granskning, SVT. Foto: Martine Eren Jacobsen

– Vi forsto tidlig at vi ikke blir populære av å granske journalister, sier Makboul.

Like før programmet skulle på lufta gikk Wallin med på å stille opp på intervju, på én betingelse: at også Wallin fikk filme seansen med sitt eget kamera. Deretter lastet hun det opp på Facebook, og innlegget fikk over én million visninger.

– Hatet på sosiale medier fortsatte. Jeg stengte av kontoene mine til slutt, sier hun og viser blant annet frem meldinger hvor hun blir kalt Sveriges mest hatede menneske.

 

– Man glemte journalistikken

SVT-journalisten dokumenterer også hvordan svenske journalister aktivt har engasjert seg i overgrepsofrenes historier på sosiale medier, samtidig som de senere har dekket samme saker.

– Vår gransking viser at store deler av journalistkoret ble aktivister under metoo. At journalister liker et innlegg kan virke harmløst, men at så mange journalister, programledere, redaktører, produsenter og sjefer støttet Cissi Wallin mener jeg er et troverdighetsproblem for svenske medier, sa hun.

– Ingen andre enn Wallin og Fredrik Virtanen hva som skjedde den natten for 13 år siden, legger hun til.

På spørsmål fra salen om hva med kollegene hennes som overrasket hun mest var

– Det var mye som overrasket meg. Jeg fulgte dette på avstand, og da anklagelsene mot Virtanen kom i oktober 2017 ble jeg sjokkert og bekymret over kollegaer som jeg har stor respekt mister det helt. Man slapp alt, og glemte journalistikken. Det gjorde meg trist og urolig at det kan gå så fort, sa hun.

Til toppen