Tillitsfulle journalister?
Tillitsfulle journalister? (Illustrasjonsbilde: Pixabay.com)

«Min mor vet ikke at jeg er journalist. Hun tror at jeg er pianist i et bordell»

SØNDAGSPOSTEN: Hvordan står det egentlig til med tilliten til mediene?

TILLITEN TIL JOURNALISTER sies å befinne seg et sted mellom den bilselgere og forsikringsagenter opererer innenfor.

Men ville det ikke ha vært verre dersom publikum trodde blindt på det mediene presenterte?

Bård Borch Michalsen: 

Kommentatoren begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og er i dag førstelektor i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen UiT, Det arktiske universitet, Campus Harstad.

bård borch michalsen

DENNE UKEN KOM nok en internasjonal måling som bekymrer mediebransjen. Edelman Trust Barometer 2015 ble presentert foran åpningen av World Economic Forum i Davos.

Blant de gode nyhetene for medieledere er at tilliten til mediene i den såkalte «informerte offentlighet» øker i 20 av de 28 landene som deltar i undersøkelsen (Norge er ikke blant de 28).

Tallene viser også en generell stor tillit til de tradisjonelle nyhetsmedier. 58 prosent er likevel et stykke bak tilliten til søkemotorer (63 prosent).

Dette kan tolkes dithen at Google er mer troverdig enn innholdet som søkemotorene finner, og når publikum blir spurt om hvilke yrkesgrupper de stoler på, havner journalistene langt nede på listen.

  • Verdens avisorganisasjon WANs nyhetsomtale av undersøkelsen på qz.com

DET ER EN ALLMENN enighet om at troverdighet er medienes mest verdifulle kapital, og vi pleier være like enige om at tilliten til dem som skaper journalistikken, er skral.

VG ba et representativt utvalg nordmenn rangere de to yrkene med lavest moral.

Journalistene toppet listen med 59 prosent, med reklamefolk på andreplass med 41 prosent.

Undersøkelsen gjort for VG ble gjort så lenge siden som i 1997. Ferske undersøkelser forteller mer:

Forskerne i prosjektet «Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt» kartla i 2014 nordmenns erfaringer med ytringsfrihet. Norsk redaktørforening oppsummerte resultatene slik:

  • Befolkningen har begrenset tillit til at mediene setter et kritisk søkelys på hvordan de selv fyller sin samfunnsrolle. 34 prosent har lav eller liten tillit til dette.
  • Sju av ti mener at norske journalister lar seg påvirke av sitt politiske standpunkt.
  • Halvparten mener at journalistene lar seg påvirke av eiernes økonomiske interesser.

SÅ FINNES DET enda ferskere tall som er hyggeligere. Under Nordiske Mediedager i fjor ble undersøkelsen «Medievaner og holdninger blant publikum 2015» presentert.

52 prosent svarte her at de har svært stor eller nokså stor tiltro til journalister. Redaktørene oppnådde 54 prosent.

Det er kanskje ikke imponerende at bare halvparten sier at de har tiltro til dem som produserer journalistikken, men 52 prosent er faktisk en stor fremgang fra en tilsvarende undersøkelse i 2011 (35 prosent) og 2010 (32 prosent).

At sykepleierne (91 prosent) og legene (89 prosent) nyter større tillit er noe slike yrkesutøvere vil beskrive som upåfallende.

Det er vanskelig – og heller ikke ønskelig – for journalister å ha Florence Nightingale som rollemodell.

TONJE NÆSS SKREV i 2012 en masteroppgave om faktorene som påvirker tillit og mistillit til pressen.

Hun konkluderer at «pressens rolle i liten grad er forankret i befolkningen, påvirker tilliten i negativ retning. Pressen må i større grad skape et image som reflekterer deres idealer om en kritisk samfunnsrolle, men ikke glorifisere den».

World Editor Forum ønsker bidra til en slik «rebirth of trust» når organisasjonen i juni møtes i Colombia, og det redaktørene her skal gi oppmerksom, er kvaliteten på journalistikken: «Case studies will be shared showing how editors are building trust by using a mix of new digital tools and best practice journalism to build legitimacy.» 

EDEMAN-UNDERSØKELSEN om tillit viser forskjeller mellom 28 land.

Befolkningen har lavest tillit til mediene i Tyrkia (23 prosent), Sverige (31 prosent) og Polen (34 prosent). Svenskene har nest minst tillit til mediene av publikum i 28 land!

Hvem har mest tillit?

Mexico (58 prosent) og Singapore (60 prosent) tar bronse- og sølvplassen.

Topplassen i særklasse går til Kina: 73 prosent av befolkningen svarer til Edelman at de har tillit til landets medier. 

Så befinner Kina seg også i toppsjiktet på andre rankinglister, for eksempel oversikten over nasjoner hvor pressefriheten har dårligst kår.

PS! Sitatet i tittelen handler opprinnelig om og stammer fra journalistenes fjerne søskenbarn, reklamebransjen. Og fra en bok av den franske reklamenestoren Jacques Séguéla.

 

Til toppen