Datastøttet journalistikk er et must for evnen til å sette dagsorden. Og nå haster det

• OLA STENBERG, digitalredaktør i VG. Opprinnelig publisert på Medium

VG publiserte denne helga resultatet av et unikt stykke arbeid som har pågått lenge. Dette er først og fremst utrolig viktig journalistikk, men det er også nok et godt eksempel på hvordan journalistikkens muligheter og arbeidsmetoder endrer seg. Det stiller helt nye krav til norske medier — og utdanningsinstitusjoner.

Det er behov for helt ny kompetanse — som igjen bringer helt nye, unike muligheter.

Datastøttet journalistikk er ikke lenger noe man må bli bedre på. Det er et must i gravejournalistikken. Et must om målet er å sette dagsorden.

VG er langt fra perfekte her, men vi har tatt noen viktige skritt. Vi har opparbeidet teknologi- og data-kompetanse i nyhetsrommet som gjør oss i stand til å levere flere prosjekter med nye metoder og gode resultater.

Jeg brenner for hvordan nyhetsrommene må endres i takt med utviklingen rundt oss. Jeg skrev i 2015 litt om hvorfor journalistikk og teknologi må knyttes nærmere hverandre. 

Den gangen forsøkte jeg å peke på hvordan alt fra den generelle forståelsen for teknologi, til den dype kunnskapen innenfor ulike områder, må bli bedre. Det har skjedd mye siden da, men har det skjedd nok?

Svaret er helt klart nei.

Det gjøres mye bra i mediehusene, men om det journalistiske oppdraget skal utføres godt nok i fremtiden må det nok mer til. Skolene som utdanner fremtidens journalister, som jeg også adresserte i 2015, må ta det innover seg og ta grep.

Resten av verden løper fra oss, om vi ikke satser på teknologisk bredde i alle kanter av journalistikken.

Vi kan ikke støtte oss på at dette er opp til hver enkelt journalistspire der ute. Takk og pris for alle utviklere, designere, datascientiser, hackere eller andre som på egen hånd har funnet journalistikken og bruker kompetansen i nyhetsarbeid. Og ikke minst journalister som har funnet teknologi. Men vi må rett og slett legge enda bedre til rette. Dette er for viktig.

Avsløringen VG publiserte i dag er et resultat av hardt og tålmodig arbeid av mange mennesker, men Einar Otto Stangviks imponerende kunnskap og metoder bør inspirere.

Det er litt vanskelig å beskrive Einar Ottos rolle i VG. Han er en miks av utvikler, datasikkerhetsekspert, journalist og fotograf.

Kombinasjonen utvikler og gravejournalist er kraftfull. I dag kommer den kraften til sin fulle rett.

Han jobber i en avdeling vi kaller redaksjonell utvikling — et team med utviklere og designere plassert midt i nyhetsrommet. Deres mandat er å utfordre det etablerte hver eneste dag og bruke teknologi for å ta journlistikken videre. Det har blant annet resultert i saker som «Nedlasterne», «Våre falne», «Togproblemene» eller samlesider som denne om massedrapene i Las Vegas.

I saken som ble publisert hos oss i dag har Einar Otto overvåket det mørke nettet. Gjennom et dataystem han programmerte høsten 2016 ble meldinger på foumet Childs Play lastet ned, indeksert og analysert. Dette er ikke noe alle kan gjøre, men så er også god journalistikk sjeldent et resultat av sololøp. Det handler om å sette sammen de riktige teamene, og rundt det bordet må teknologi være helt sentralt.

Også handler det om kultur og fasilitering. Legger du til rette for å utvikle de redaksjonelle miljøene?

Denne uken har jeg vært på ONA17 i Washington, en konferanse i regi av Online News Association –  en organisasjon som jobber for knytte journalistikk, teknologi og innovasjon sammen. Konferansen avsluttes med en prisutdeling i kveld.

Generelt er amerikanske mediehus bak Europa på medieutviklingen, men antallet startups og ikke minst globale aktører er enormt. Kanskje derfor gror det også godt innenfor datastøttet journalistikk i USA. I tillegg er det større tilgang til offentlige dokumenter i USA — som gjør utgangspunktet for en datajournalist langt bedre.

VG vant SKUP med det store arbeidet «Tvangsloggene» i april. Igjen var data og teknologi helt avgjørende for journalistikken. Lørdag var «Tvangsloggene» en av 5 finalister på ONA. Konkurransen viser hva data kan gjøre med journalistikken: «Consumer Reports», ProPublica, «Doctors & Sex Abuse», Atlanta Journal-Constitution, «Maternal Mortality NPR», ProPublica og «Unfounded» fra The Globe and Mail.

I slutten av oktober arrangeres Data-SKUP. Programmet viser at det skjer mye spennende i krysningen journalistikk, data og teknologi i Norge.

Det er bare å la seg inspirere.

For kvaliteten på fremtidens journalistikk er dette helt avgjørende.

Og det haster litt. For ser man utenfor mediehusene på utviklingen generelt er det en ny bølge på vei. Den handler om kunstig intelligens og automatisering og blir nå beskrevet som den neste bølgen med datajournalistikk.

Til alle datajournalister eller entusiaster for journalistikk og teknologi der ute: Heia!

Til oss i mediehusene og alle der ute som jobber med å utdanne journalister: Ta ansvar!