Nå kommer 3D-annonsene som vekker oppsikt. Henger reklamebransjen med?

KOMMENTAR: Det er nå reklamebransjen avgjør sin egen skjebne, skriver digitalgründer Bente Sollid Storehaug.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Byråleder Haakon Dahl i Kitchen frykter at annonsørene vil føle avsky for reklame i 2015. Datadrevet markedsføring får skylden. Skytsene fra Dahl appellerer til alle som er bekymret for den digitale fremtiden. Hvor er reklamebyråenes ansvar for å skape begeistring? Bransjen produserer fortsatt tradisjonelle bannere og tilfører den digitale transformasjonen svært lite nytt.

Burde vi ikke forvente at dagens reklamebyråer behersker det optimale markedsføringskonseptet hvor engasjerende innhold leveres med målrettet presisjon på bakgrunn av best mulig brukerinnsikt? Etter min mening er det reklamebransjens aller største utfordring i dag. Dahl ser ikke dette mulighetsrommet. Han velger heller å spre fordommer knyttet til digital markedsføring og frir til alle som er engstelig og forvirret over den digitale utviklingen.

Rød varseltrekant ved byråer som ikke er digitale

Som annonsør ville jeg ha lett nøye etter markedsførere som ser helheten. Du blir ikke en god markedsfører ved å latterliggjøre algoritmer, remarketing og innholdsmarkedsføring. Du blir ikke god om du bare har digital kunnskap heller. Hvis ikke reklamebyråene tar lead for å utvikle nye digitale annonseprodukter vil annonsørene henvende seg til andre og nye aktører.

Byråledere kan kanskje score kortsiktig på å lete etter irritasjonsmomenter innenfor digitale markedsføring, mens jeg setter opp en rød varseltrekant ved byråer som ikke markerer en offensiv tilnærming til det digitale. Det er en ledig posisjon etter Leif Osvolds kronikk «Internett er en flopp». Hvem vil på fullt alvor si at datadrevet markedsføring er en flopp? Haakon Dahl er farlig nær i sin kommentar Reklameavsky i Kampanje.

Deler av reklamebransjen elsker fortsatt papirannonsene. Papiravisene er massekommunikasjon i full skala, men mangler presisjon. Tradisjonelle banner-annonser ligner til forveksling på papirannonser. De er kjedelige og medieforskning viser også at svært få klikker på dem. Mange brukere har utviklet en banner-blindhet. Derfor stilles det høyere krav enn noen gang til kreativ annonseutforming som fanger lesernes oppmerksomhet. Tidligere pushet vi det samme reklamebudskapet ut mot alle.

Det identifiserende og personifiserte nettet vil nå bidra til å fjerne dette irritasjonsmomentet. I dag kan vi øke reklamens popularitet ved algoritmestyring. Reklamen målrettes kun mot grupper som er potensielle interessenter. Annonsene skal oppleves som nyttig og relevant. For å skape enda bedre engasjement og avkastning for annonsøren trenger vi spennende formater som kan revitalisere annonseringen på nett. Det vil tjene både annonsørene og mediehusene. Det er her de beste reklamebyråene kan utgjøre en forskjell.

3D annonser fra Cxense

De innovative annonseproduktene utvikles dessverre ikke i reklamebyråene. De utvikles i innovative teknologi-selskaper som det norske selskapet Cxense og i ledende mediehus. Cxense har nettopp lansert en 3D-annonse teknologi som Mazda 3 modellen nå tester ut.

I dette Youtube-klippet kan du se hvordan en annonse i 3D-format fungerer.

https://www.youtube.com/watch?v=ZXt8O-zWxjY

Dette annonseformatet kan revitalisere annonsørenes merkevarestrategi og øke annonseinntektene hos mediehus som sliter i overgangen fra papir til nett. Mens en vanlig klikkfrekvens for banner-annonser er rundt 0,1 %, ligger den gjennomsnittlige daglige klikkfrekvensen for 3D Mazda annonse på 0,43 %.

Cxense 3D-annonser representerer et innovativt annonseformat som engasjerer brukerne fremfor å irritere. Jeg tror det er få brukere som ser denne 3D annonsen og føler den avskyen som Haakon Dahl refererer til. I tillegg til spennende design og innhold kan den målrettes mot riktig målgruppe. Mange norske mediehus bruker også Cxense´teknologi til denne personifiseringen. Annonsen blir ikke eksponert for alle lesere av en nettavis (slik papiravisene gjør). Den vises kun for lesere som har bil som interesse i sin anonymiserte dataprofil.

Både annonsørene og mediebransjen er avhengig av nye og innovative annonseformater. Flere mediehus ser at innholdsmarkedsføring gir et positivt bidrag i en tøff tid med fallende annonseinntekter på papir. Grensene mellom annonser og redaksjonelt innhold viskes ut, og mange mener vi skal være på vakt overfor gjøkungen innholdsmarkedsføring. Content marketing er ikke et nytt fenomen, men det er viktig å ha et bevisst forhold til skillelinjene mellom annonser og redaksjonelt i en tid hvor mediene er hardt presset økonomisk.

Det kreative menneske står sterkere enn noen gang

Det er nå reklamebransjen avgjør sin egen skjebne. Vi trenger nye formater hvor teknologi, innsikt, målretting og god kreativitet spiller sammen. Fremtiden består ikke bare av maskiner og roboter. Det kreative mennesket står sterkere enn noen gang. Teknologi og innsamling av brukerdata har en begrenset verdi uten menneskelig berøring i innsikt- og analysearbeidet.

Mens fremoverlente markedsførere er opptatt av å målrette best mulig og øke avkastningen på sine reklame-investeringer er Dahl redd for at bransjen glemmer det grunnleggende i all kommunikasjon, nemlig hva som skiller merkevarene fra konkurrentene. Dahl mener algoritme-misbruk er den største trusselen for dagens annonsører. Overdrivelse er ikke bra, men den største trusselen frem til i dag har vel heller vært en gigantisk sløsing av markedsføringskroner? I Mad Mens verden støttet de seg til John Wanamaker og massekommunikasjonens dilemma i mer enn hundre år;

Half the money I spend on advertising is wasted; the trouble is I don’t know which half.

I Mad Mens glansdager kunne vi virkelig snakke om eksponering av påtrengende og irrelevant kommunikasjon. I digital markedsføring jobbes det kontinuerlig med å maksimere avkastningen og målrettingen. Performance Marketing tar allerede en stor del av reklamebudsjettet. De tradisjonelle byråene henger etter og har verken metodikk eller teknologi til å håndtere kompleks datadrevet markedsføring og synkronisering av ulike medier som f. eks. TV-reklame og digitale medier. Dermed blir angrep ofte det beste forsvar.

Endringsagentene jobber ikke i de tradisjonelle byråene. Det burde de egentlig gjøre, men miljøer som går til angrep på fremtiden vil aldri være attraktive miljøer for futuristene.

  • Denne kommentaren er opprinnelig publisert på Digitalhverdag.media, og gjengitt her med tillatelse.

Bente Sollid Storehaug: Digital Direktør i Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.