«Næring» blir navnet på den nye satsingen fra Polaris-avisene i Nord-Norge.
«Næring» blir navnet på den nye satsingen fra Polaris-avisene i Nord-Norge. (Tegning: ITromsø)

DEBATT

Næringslivsatsning, sa du? Nå?

«Harstad Tidende, iTromsø, Altaposten, Folkebladet, Framtid i Nord, Andøyposten, Vesteraalens Avis og VOL har gått sammen om å starte den største mediesatsningen innen næringsliv i landsdelen noensinne», skriver iTromsø-redaktør Stig Jakobsen.

  • STIG JAKOBSEN, ansvarlig redaktør i iTromsø. Kommentaren er først publisert hos dem og gjengis med tillatelse

 

Stig Jakobsen, redaktør i iTromsø
Stig Jakobsen i iTromsø Foto:  iTromsø

Noen stusser sikkert over at avisene i Polaris Media Nord-Norge plutselig får det for seg at de skal begynne en næringslivsatsning idet vi står på randen av det alle tror blir den største økonomiske krisen i vår levetid. Historien – også den fra våre egne aviser – forteller oss at det kan være lurt.

Harstad Tidende, iTromsø, Altaposten, Folkebladet, Framtid i Nord, Andøyposten, Vesteraalens Avis og VOL har gått sammen om å starte den største mediesatsningen noensinne innen næringsliv i landsdelen. Denne har fått det selvforklarende navnet «Næring». Bilaget i dagens papiravis er det offisielle startskuddet for dette prosjektet.

«Næring» ser for seg å dekke alt som omhandler økonomi, deriblant handel, eiendom, sjømat, teknologi og oljenæring fra Hammerfest i nord til Vesterålen i sør. Grunnen til at vi har bestemt oss for å kjøre det som et samarbeidsprosjekt for hele landsdelen er kort og greit fordi næringer sjelden er bundet til bare ett sted.

Det samme sjømatselskapet kan ha anlegg fra sør i Troms til lengst øst i Finnmark. Kraftselskaper kan ha hovedkontor i Alta, eie nettselskapet basert i Bodø og ha konsernledelsen i Tromsø. Lave oljepriser får enorme utslag for både Harstad og Hammerfest, og endringer én plass, påvirker driften et annet sted.

«Næring» har også som mål å «følge pengene», ikke bare bruke kuleramme og kalkulator, men lete etter kjente og ukjente maktstrukturer, finne de gode historiene og avdekke forhold som burde kommet frem i lyset. Rett og slett, de klassiske ingrediensene i god journalistikk.

Økonomien er tett sammenvevd, og er i større grad enn før påvirket av større globale endringer – noe vi neppe trenger påminnelser om, der vi sakte kravler oss ut av selv-isolasjon.

Timingen kan på mange måter virke snodig. 430.000 nordmenn er permittert og oppbudsbegjæringene kommer tette som vårhagl i nord. Turistnæringen, restauranter og hotellindustrien er nede for telling, all handel utenom dagligvarehandelen sliter og investeringsviljen er på et absolutt bunnivå.

Hvis man imidlertid snur på dette, har det sjelden vært mer interesse for å lese om slikt. Alt vi tidligere tok for gitt, er ikke noen selvfølge lenger. Selv en del av de største institusjonene står i fare for å gå dukken. Hurtigruten, for eksempel, får ikke krisestøtte – fordi de var for kriserammet i utgangspunktet. Hvis den forsvinner, er det svært mye i landsdelen som går med i dragsuget. Klart det er viktig å holde seg orientert om dette.

Hvordan boligprisene beveger seg, vil også prege livene våre. Og hvilke utslag får korona for sjømatnæringa? Det er blant annet dette vi vil forsøke å holde deg oppdatert om gjennom «Næring».

Det er morsomt å tenke på, men i 1991, da alle var redde for at bankene skulle bukke under – etter en tsunami av konkurser i landsdelen – fikk avisa Tromsø (som senere tok navnet iTromsø) for seg at de skulle lage et bilag med navnet «Vi har tro på 92».

Navnet syntes så håpløst optimistisk, i den situasjonen næringslivet var, men det stoppet ikke markedsavdelingen i avisa fra å prøve. I ettertid har det blitt stående som en av de mest overraskende knallsuksesser i avisens historie.

I næringslivet handler det innimellom om å bare gi noe en sjanse – selv når alt ser bekmørkt ut. Det er det «Næring» handler om.

Vi har ikke bare tro på 92, vi har tro på 2020 og tiden fremover.

Til toppen