Næringslivs­ledere løper en høy risiko når de lar seg representere av eks­politikere i lobbyen på Stortinget
(Foto: NTB Scanpix og Geelmuyden Kiese)

DEBATT

Næringslivs­ledere løper en høy risiko når de lar seg representere av eks­politikere i lobbyen på Stortinget

«Nå er det stor vårrengjøring på Stortinget. Den politiske dugnaden har også gitt noen travle dager for lobbyistene. For de lobbyister som ikke er helt med på notene vel og merke», skriver Gunnar Mathisen i GK.

  • GUNNAR MATHISEN, seniorrådgiver i Geelmuyden Kiese

 

Nå er det stor vårrengjøring på Stortinget. Før de folkevalgte tar ferie til uken, skal alle saker være ryddet unna. Alt skal være behandlet og kvittert ut.

Den politiske dugnaden på Stortinget har også gitt noen travle dager for lobbyistene. For de lobbyister som ikke er helt med på notene vel og merke.

Stortingsinnspurten er nemlig ikke den perioden der det er lett å få gjennomslag for lobbyister. I denne fasen er det ofte lobbytaperne som holder det gående. De som ikke har fått gjennomslag i de tidlige faser av beslutningsprosessen. Og som tror det er på Stortinget makten ligger.

Lobbyvinnerne derimot, er de som skjønner at de må komme tidlig på banen. De har for lengst funnet lobbyistenes hellige gral; lobbyloven: Skal du flytte makt må du være med helt i starten av beslutningsprosessen. Mens byråkratene jobber med saken.

Lobbyloven sier at i begynnelsen av en beslutningsprosess er det få som deltar, men det er mye å beslutte. Sent i beslutningsprosessen, f.eks. når saken behandles i Stortinget, er det mange som deltar, men det er lite å beslutte.

En lobbyvinner kjenner sin besøkelsestid, og melder seg på tidlig. Lobbytaperne derimot, får høre om at noe er i gjære, gjerne gjennom media, etter at prosessen har vart i lang tid. Da er de fleste steiner snudd og premissene lagt for de endelige beslutningene.

Den beste lobbyisten er ikke bare en som kommer tidlig inn i beslutningsprosessen. Han eller hun kommer med selve saken. Hvis du presenterer en ny sak eller en ny vinkling på riktig måte, blir du lyttet til.

Hva er hemmeligheten?

Da Geelmuyden Kiese arrangerte Den Store Lobbydagen i den gamle politikerkneipen Tostrupkjelleren i 2003 under den selvransakende tittelen «Er lobbyistene farlige?», ga daværende kronprinsesse i FrP Siv Jensen følgende forklaring: «En lobbyist som bare kommer for å påvirke meg, kan jeg klare meg uten. Men en lobbyist som kommer med informasjon og kunnskap, er viktig for både meg og samfunnet».

Dette er selve ryggmargen i moderne lobbyisme: Kunnskap først, kunnskap sist. Den gamle «GK-myten» om at GK fikser alt, det er ikke så farlig hvordan det blir gjort – er gått ut på dato. Noen holder på slik fortsatt, med påvirkning og vennetjenester, men dette er gårsdagens lobbyisme. Nå er det medvirkning og kunnskap som er dagens orden, dialog med beslutningstakerne der utveksling av kunnskapsbasert informasjon står i høysetet.

Den ensomme lobbyulv, ekspolitikere med livslangt adgangskort til Stortinget er på vei ut, nå er det tredjepartslobbyisme som gjelder. PR-byråene er rådgivere for kunder som selv snakker med myndighetene. De fremste lobbyistene er interesseorganisasjonene.

Dette går fram at GKs Lobbyundersøkelse som er blitt gjennomført mot stortingsrepresentantene siden 2001. Interesseorganisasjonene representerer alle samfunnets sider: Funksjonshemmede, miljøorganisasjoner, idrettsbevegelsen, fagforeninger og bedrifts-Norge. Sivilsamfunnet er de mest pågående lobbyister.

De som vinner fram er de som kommer med ny kunnskap, som jobber systematisk med forskning og utredning på sine felt, og som kan bringe nye data og innfallsvinkler til torgs.

Den moderne lobbyismen er kunnskapsbasert, og handler om utveksling av kunnskap, ikke om påvirkning gjennom gamle politiske nettverk. Intet ruster så fort som et politisk nettverk. Hvis en tidligere politiker skal overleve som lobbyist, må vedkommende jobbe knallhardt med å bli best på sakskunnskap. Å ri på gamle bekjentskaper og gårsdagens viten, er å ri en dødende hest.

I Kina, som jeg besøkte i forrige uke, foregår alt gjennom relasjoner. «Guanxi» kalles fenomenet. Har du mye guanxi, har du mange venner i politikk og næringsliv. Da kan du åle deg fram til topps. Har du lite guanxi, er du utenfor det meste.

Det er ikke slik det skal være i Norge, at nettverk avgjør. Dessverre finnes det fortsatt en del næringslivsledere som tror det er slik det henger sammen. Derfor er det fortsatt et marked for disse sjarlatanene som drive lobbyarbeid basert på vennetjenester.

Slike næringslivsledere løper en høy risiko når de lar seg representere av ekspolitikere i lobbyen på Stortinget; dels vet ikke slike ledere hva lobbyistene finner på å si, dels overser de betydningen av embetsverket i politikkutformingen.  Derfor er en slik lobbystrategi ikke bærekraftig. Den er også ødeleggende for alle dem som driver kunnskapsbasert lobbyvirksomhet. Det etterlater en eim av hemmelighetskremmeri som er åpenhets- og kunnskapssamfunnet Norge i 2019 lite verdig.

Men slik holder lobbytaperne på. Det er bare ikke til å forstå at noen kunder går på limpinnen og betaler for slikt. De får som fortjent. Resultater får de i hvert fall ikke.

 

Siste nytt rett til din innboks? Meld deg på vårt nyhetsbrev!

* indicates required
 

 

Til toppen