NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen bør legge ned forbud mot å bortforklare gale prioriteringer. Og snarest sette i gang en prosess for å endre NRKs kurs for hele landet. (Bilde: Terje Pedersen / NTB scanpix)

Når Dagsrevyen sender folk fra Oslo til Tromsø for å lage fem på gata med turister, er det en hån mot hele Norge, egne ansatte og resten av bransjen

KOMMENTAR: Samtidig når ikke viktige nyheter fra hele landet opp i «kampen» på Marienlyst. NRKs oppdrag for og fra hele landet holder på å feile. Her er 4 radikale forslag for å snu kursen.

NRK er i hardt vær for tida. Både nyhetsdivisjonen, distriktsdivisjonen, og særlig samordningen disse to i mellom.

Senest forrige uke, da Dagsrevyen sendte journalister fra Oslo til Tromsø for å lage nordlys-reportasje og «fem på gata» med kinesiske turister.

Fra introen til forrige lørdags Dagsrevy-reportasje om nordlys-turisme.
Fra introen til forrige lørdags Dagsrevy-reportasje om nordlys-turisme. Foto: Faksimile

Til en by med over 60 NRK-ansatte, der rundt halvparten av dem jobber med nyheter.

Du må antakelig være statsansatt journalist, ha alvorlige komplekser eller litt av begge deler for å mene at dette er riktig. Men svarene NRK ga til iTromsø var ikke særlig oppløftende.

 

LA DET VÆRE sagt: NRK gjør mye bra og når flere millioner nordmenn hver dag med et bredt tilbud av høy kvalitet. Det skulle da også bare mangle, med 5,4 milliarder kroner til disposisjon i 2015. 2 milliarder kroner mer (!) enn 2005.

Det er en posisjon som fordrer en viss ydmykhet. Og evne til selvrefleksjon når kritikken kommer.

Den kommer ofte, og når det gjelder forholdet mellom Oslo og resten av landet - det som alle innenfor Ring 3 gjerne kaller distriktene - går den i hovedsak på to forhold:

  • 1: NRKs nasjonale nyhetsoperasjon, med Dagsrevyen som flaggskipet på TV, klarer ikke å «speile hele landet».
Sven Egil Omdal (i bakgrunnen) talte for Kringkastingsrådet for noen uker siden. Nærmest kamera, fra venstre og med ryggen til: NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen, nyhetsdirektør Alexandra Beverfjord og distriktsdirektør Grethe Gynnild-Johnsen.
Sven Egil Omdal (i bakgrunnen) talte for Kringkastingsrådet for noen uker siden. Nærmest kamera, fra venstre og med ryggen til: NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen, nyhetsdirektør Alexandra Beverfjord og distriktsdirektør Grethe Gynnild-Johnsen. Foto: Gard L. Michalsen

Til tross for at NRK har 900 ansatte utenfor hovedkontoret og TV 2 har en håndfull eller to utenfor Bergen og Oslo, var dommen fra mediekritiker Sven Egil Omdal til Kringkastingsrådet nylig at «TV 2 har vært bedre til å reflektere det geografiske mangfoldet».

Noen ganger går det over i parodien, som i hans eksempel: En kontrakt som sikrer 700 arbeidsplasser i Haugesund kommer på Norge i dag, mens et bittelite kioskran på en T-banestasjon i Oslo havner på Dagsrevyen 21.

For sånne tilfeller fins det ingen gode forklaringer. Dette har ingenting med prioriteringer eller nyhetsbildet den dagen å gjøre. Det var en gal beslutning, og NRK-ledelsen bør snarest legge ned forbud mot å prøve å bortforklare så dårlige vurderinger.

  • 2: NRKs oppdrag ute i distriktene er stadig under debatt. Flere ganger i døgnet «deler» NRK seg i et variabelt antall sendinger, både på radio og TV. De 900 ansatte utenfor Oslo leverer veldig mye innhold.

Og jeg kan skjønne at det ikke er lett når kritikken kommer fra alle kanter:

  • Internt opplever NRKs ansatte at sakene deres sjelden er «gode nok» til å komme på Dagsreyven. Og når det skjer, blir de gjerne kuttet kraftig - og lagt på nye stemmer.
  • Hva så med distriktenes egne radiosendinger? Bare poplåter og småprat, tomhet satt i system, mente Aftenposten-spaltist Anki Gerhardsen nylig.
  • Lokalaviser og regionaviser mener NRK går dem i næringa, og leverer et «for godt tilbud» på nett. Denne debatten er kanskje særlig hard i Nord-Norge for tida, men også på Vestlandet oppleves NRKs posisjon på nett som for dominerende. Problemet med det er, berettiget eller ei, at NRKs nettavis oppfattes som en forstyrrende konkurrent til lokalaviser som prøver å leve av brukerbetaling.
  • Og som om ikke det var nok: De ressurskrevende 18.45-sendingene fra distriktene når et stadig synkende og eldre publikum. Bare 65.000 seere under 50 år ser på dem.

 

HVA ER SÅ SVARET? Det har heldigvis ikke én person og kanskje aller minst en kommentator som selv bor i Oslo. Men basert på den siste tids debatt, mener jeg altså at NRK snarest begynne å jakte på noen faktiske endringer.

Og jeg tror ganske sikkert at disse to hovedproblemene henger sammen:

  • NRKs distriktsoppdrag er formulert og definert med så bred pensel at det ikke blir interessant nok, ikke blir godt nok - og konkurrerer litt for mye med lokalavisene.
  • Et alt for bredt oppdrag med mange faste oppgaver, standardisert bemanning og lite «fri reporterkraft» gjør at man heller ikke klarer å prioritere de gode og viktige sake. Saker som kunne vært enda mer interessante både for egen landsdel, og oftere enn i dag - for hele landet. I stedet sørger vaktlistene ofte for å ta livet av journalistenes kreativitet og dugnadsånd. Og muligheten til å sette seg ekstra godt inn i enkelte områder.

 

SELVSAGT SKAL distriktskontorene lage lokale saker som ikke er aktuelle for Dagsrevyen, og selvsagt må reportere på Marienlyst reise ut av hovedstaden.

Men når man drar til Tromsø for å lage enkle reiselivsreportasjer, blir det absurd. Ikke minst overfor resten av mediebransjen. Samtidig som mediene sliter med fallende inntekter, setter NRK trolig verdensrekord når de sender journalister fra hovedstaden for å lage fem på gata i en by hvor «lokalkontoret» allerede har 60 ansatte.

Men hva bør NRK reise ut på? 

En del av «bildet» fra hele landet akkurat nå handler om å rapportere fra og forklare den gryende misnøyen med «Oslo-makta» landet rundt. Mens for eksempel «Oslos egen lokalavis» Aftenposten gjorde dette godt i helga, er denne misnøyen i NRK helst tema i andedamprogrammet Politisk kvarter.

Men når for eksempel Andøya flystasjon skal legges og et samfunn på 5000 mennesker med en høyreordfører i spissen raser mot regjeringen, da er det som oftest NRKs lonely rider John Inge Johansen, som alene må gjøre jobben. Han dekker på egenhånd to regioner med 60.000 innbyggere.

Og la det være sagt: Få gjør oppgaven bedre.

Men det er eksempel på viktige saker hvor Dagsrevyens team kanskje burde reist ut for å gjøre en jobb.

 

NRK ER ET STORT maskineri som er gode på å lage omfattende strategier og sette dem ut i livet. Problemet er at slikt strategiarbeid ikke er egnet for alle typer «problemer».

Det tar for lang tid. Noen kursendringer må skje parallelt og løpende.

Et så stort mediehus må selvsagt utarbeide strategier på en forsvarlig måte. Men noen ganger er det uforsvarlig å bruke for lang tid på det.

Jeg tror NRKs «oppdrag for og fra hele landet» er et slikt problem.

Og kommer gjerne med fire konkrete forslag som kanskje kan gi noen ideer?

 

1. Kutt ned til 5 regionale TV-sendinger

I dag sender NRKs distriktsdivisjon 10 forskjellige TV-sendinger klokka 18.45 og 20.55. Det binder opp uforholdsmessig mye kapasitet, på sendinger som sliter med å oppleves som relevante og er veldig «lineære» i sin form.

Programleder Bjarne Brandal og distriktsredaktør Tone Kunst i NRK Nordland.
Programleder Bjarne Brandal og distriktsredaktør Tone Kunst i NRK Nordland. Foto: NRK

I Nord-Norge samarbeider tre distriktskontorer nå om en felles nettsending, som byr på både nyheter, aktualiteter, fordypning og debatt.

Denne ideen kan NRK med fordel ta helt ut. Og halvere antall regionale sendinger.

I en tid der avisene blir stadig mer lokale, kan en ikke-kommersiell aktør ta seg råd til å prøve å lage relevant, viktig og interessant regionalt innhold. Kanskje i litt lengre sendinger enn dagens 15 minutter, og ikke minst tilgjengelig på nett.

Det vil gi bedre tid til grundigere  journalistikk. Mer konkurranse om å «komme på». Og dermed også flere nyheter som er aktuelle for nasjonale flater.

 

2. Legg ned de regionale nettsidene

I en digital og sosial mediehverdag der forsidene mister posisjon, trenger vi i hvert fall ikke 16 fylkesvise seksjonsforsider på NRK.no. Trafikken på disse er med få unntak ikke så stor at de er en reell konkurrent til lokale nettaviser, men den formen de tar nå, er likevel problematisk.  Samtidig krever 16 seksjonsforsider (!) uforholdsmessig mye ressurser til manuell desking.

I en tid der vi snakker om algoritmer og personaliserte forsider, noe NRK selv holder på å teste ut i sin nye iPhone-app.

Dette bør også NRK.no ta mål av seg, og ha bare én forside. Hvor deler av den blir automatisk desket, utfra historikk og preferanser. Slik blir ikke saker gjemt bort i intet, men vist fram for dem som er interesserte. Så kan jeg for eksempel velge å få litt mer fra Nordland, Finnmark, næringsliv og politikk utenfor ring 1.

 

3. Legg ned Debatten fra Oslo - og flytt den ut i landet!

Facebook-skribent, sosiolog og julebordsmusikant Kjetil Rolness gikk denne uka til angrep på Debatten, for å være pute-TV. Ja, debatten er ofte ikke mer interessante enn at det er mer underholdning i å følge Twitter-debatten om debatten.

Men uavhengig av formen, er det innholdet, lokalisering og manglende mangfold på gjestelista som er det største problemet. Noe Rolness også (ubevisst?) peker på, når han skriver på Facebook at han kjenner samtlige debattanter i studio.

Bortsett fra første debatt i 2017 om ulven, har årets sendinger stort sett handlet om tema som vanskelig engasjerer hele landet. Luksusfella og boligpriser, enkeltskjebner og statsborgerskap, Trump, delingsøkonomi og nå litt flyktningeprat med akademia.

Derfor følgende forslag:

Legg ned Debatten i sin nåværende form, og flytt den ut på turnus rundt i landet.

Med 19 fylker, blir det grovt regnet én sending fra hver kant av landet i hver «sesong» før og etter sommerferien.

Og en unik mulighet til å diskutere lokale og regionale spørsmål med et nasjonalt perspektiv. Eller omvendt.

 

4. Enda mer nasjonal programproduksjon i hele landet

NRK har programavdelinger i alle landsdeler, som leverer mange gode programmer, nyhetsformater og serier. Her og Nå lages i Trondheim, Nord-Norge leverer suksesser som Brøyt i vei. Og Hordaland leverer den daglige distriktsreisen med Norge i dag.

Fra NRK-suksessen «Brøyt i vei».
Fra NRK-suksessen «Brøyt i vei». Foto: NRK

Dette bør mammuten NRK gjøre mer av. Rett og slett lære av danskene, som i fjor bestemte seg for å flytte både ansatte og programproduksjon ut av hovedstaden.

Forslag 1 og 2 kan frigjøre mye kraft på distriktskontorene, som bør brukes til mer interessante og aktuelle formater:

Nord-Norge kan for eksempel lede produksjonen av et ukentlig nyhets- og aktualitetsprogram om næringsliv, med et godt blikk til Midt-Norge og Vestlandet. For å virkelig fange opp strømningene i sjømat, reiseliv og oljens ferd nordover.

Det er heller ingen grunn til at så å si alle NRKs debattflater må lages på Marienlyst. Kan ikke et program som Ytring lages fra Bergen? Byen med de sterkeste meningene i dette landet. Det kan bli godt TV også, det. Og Innlandet kan for eksempel få den viktige oppgaven i å lage en magasinserie om det mye omtalte bygdeopprøret.

 

BARE FOR Å NEVNE noen forslag og retninger som NRK kunne tatt med seg på den vanskelige veien mammutmediehuset må pålegge seg selv framover.

Jeg håper denne prosessen kommer.

Dernest at det blir konkrete prosjekter og endringer ut av det. Og ikke bare en stor strategiplan som blir liggende midtveis i skuffa.

 

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)
Til toppen