Høgskolelektor Gunhild Ring Olsen ved Høgskulen i Volda.
Høgskolelektor Gunhild Ring Olsen ved Høgskulen i Volda. (Foto: Tone Solhaug / UiB)

SØNDAGSPOSTEN

Når gravejournalister møter universitetene: Kan hybrider av redaksjoner og klasserom berge journalistikken?

Frittstående sentre for kvalitetsjournalistikk er ikke selve løsningen for å berge journalistikken. Men slike sentre der akademia møter praktikerne, kan være et bidrag.

Bård Borch Michalsen:

Spaltisten begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og er i dag førstelektor i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen UiTDet arktiske universitet, Campus Harstad.

Michalsen har gitt ut en rekke bøker, blant dem Komma (2014) og i 2017 kom Skriv bedre ut på Spartacus forlag.

Fredag 9. mars skal høgskolelektor Gunhild Ring Olsen ved Høgskulen i Volda disputere ved Universitetet i Bergen, med en avhandling der hun har studert fire universitetssentre i USA - hvor formålet er å frembringe undersøkende kvalitetsjournalistikk for utvalgte samarbeidsmedier.

I USA har det siden finanskrisen vokst frem en hybrid av redaksjoner og klasserom:

Sentre hvor studenter fra universitetene møter erfarne undersøkende journalister. Organiseringen blir presentert som en vinn/vinn-situasjon, men så enkelt er det ikke, har Ring Olsen funnet.

Hun har gjennomført 69 intervjuer med personer involvert i prosjektene, observert i 90 dager og analysert innholdet i 40 journalistiske produksjoner fra disse sentrene:

The Investigate Reporting Program at the University of California, Berkely; The Stabile Center for Investigate Journalism at Columbia University; The Investigate Reporting Workshop at American University og The New England Center for Investigate Reporting at Boston University.

Hovedtanken er at sentrene skal være alternative profesjonelle plattformer for kvalitetsjournalistikk. Hva viser funnene?

  • Ja, sentrene er alternative siden de representerer en ny måte å organisere redaksjonene på, men alle sentrene har en svært skjør økonomi der store krefter går med til å skaffe inntekter.
  • Sentrene bedriver undersøkende journalistikk av høy kvalitet i samsvar med profesjonens høyeste idealer. Slik fungerer sentrene som viktige journalistideologiske hjørnesteiner: Det er journalister som vet hvordan nyheter skal behandles.
  • Sentrene produserer journalistikken som har høyest prestisje, men denne journalistikken er tidkrevende, så det lages ikke mye. Gjennomsnitts­produksjonen har flere enn 30 spesifiserte kilder, og på det meste lager hvert av sentrene 10-12 produksjoner i året. Derfor kan ikke denne måten å organisere redaksjonell virksomhet være noe annet enn et supplement til hverdags­journalistikken, som en del av en løsning som må omfatte mer.

Gunhild Ring Olsen: A new platform for quality journalism?

A study of four U.S. nonprofit university centers and their attempt to save professional reporting through using classrooms as newsrrom

University of Bergen and Volda University College, 2017 

Les avhandlingen her (uib.no)

Gunhild Ring Olsen mener selve organiseringen i sentre som i USA ikke kan overføres til norske forhold – til det er mediestrukturen og forholdet til finansiering av medier i de to landene for forskjellig.

Men hun mener at erfaringer fra de amerikanske sentrene kan være verdifulle når norske journalistutdannelser og mediebedrifter skal samarbeide om utplasseringsopplegg.

Til Medier24 utdyper hun:

- Det må være utdanningene sitt ansvar å sette rammer slik at  studentene lærer mest mulig. Hvis ikke kan man fort ende opp med ordninger som likner på den gamle lærlingordningen, der det er ganske tilfeldig hva studentene lærer.

- Ja, man lærer mye av praksis, men praksisfeltet krever effektivitet og kontinuerlig produksjon, noe som kan gjøre læring vanskelig. For bransjen sin del er det viktig å huske at å ta inn studenter ikke er en enkel løsning på mediekrisen. Siden de ikke er utlærte, trenger de mye oppfølging.

 

Til toppen