Faten Mahdi Al-Hussaini skal lede «Faten tar valget» - et program som har fått tusenvis av klager før det i det hele tatt kommer på lufta.
Faten Mahdi Al-Hussaini skal lede «Faten tar valget» - et program som har fått tusenvis av klager før det i det hele tatt kommer på lufta. (Bilde: Julia Naglestad / NRK)

KRONIKK:

Når våre øverste ledere ikke tar ansvar ved å støtte Faten og NRK, er det ikke så rart at reaksjonene kommer som hets og hat

- Politikerne kan bidra til å bygge broer og dialog. I stedet bidrar de til høyere murer mellom ulike grupper, skriver Fatema Al-Musawi.

  • FATEMA AL-MUSAWI, samfunnsdebattant

 

Fatema Al-Musawi.
Fatema Al-Musawi.

I dagens samfunn har det blitt litt mye av oss mot dem.

Majoriteten mot minoriteten.

Vi snakker for lite sammen og velger heller ikke å forstå hverandres hverdag og oppfatning. Slik føler jeg hijab-debatten har blitt.

Er det ikke snart på tide og stå sammen? Forstå hverandre litt mer og bygge broer?

 

Et TV-program som enda ikke har blitt sendt - «Faten tar valget» - har allerede fått en enorm klagestorm mot seg.

Ikke fordi på grunn av Faten som person, men på grunn av valget hennes om å bære hijaben.

Igjen ender det opp som en debatt om om hvorvidt hijab på damer er greit.

Her må jeg innrømme at jeg begynner å bli rimelig lei.

En ting er å diskutere niqab som skjuler ansiktet. Eller debatten om hijab på små barn og tiltak der.

Men når voksne mennesker går til angrep mot en voksen dame; da blir jeg satt ut.

Debatten kommer opp gang på gang, og har blitt en sak som får mye blest i media. Litt for mye.

Og vi ser det store flertallet er enig: La damer som ønsker å bære hijaben få vise den fram. Det er faktisk ikke slik at alle som bruker hijaben har blir tvunget.

 

Reaksjonene som kommer er ulike, og mange. Jeg kan forstå at man reagerer på nyhetsankeret som ikke fikk bære korset sitt, men jeg ser begrunnelsen til NRK om nøytralitet hos en nyhetsformidler.

Det jeg ikke forstår er mennesker som har valgt å sende mailer til NRK med hat og mye hets mot en dame som kun hadde et mål: Å finne partiet hun ønsker skal styre landet etter 11. september.

Spesielt synes jeg det er ironisk at korset kan man kalle for religiøst, mens hijab blir kalt symbol på en totalitær ideologi.

For de fleste er hijaben et religiøst symbol. For meg er den både religiøs og kulturell. Kulturell fordi den har vært en del av mitt liv og min slekt lenge.

Mange kommer med oppfatningen om at den islamiserer Norge. Pr 1. januar 2016 så er det 148.000 muslimer i befolkningen, viser tall fra SSB. Det utgjør ca 3 prosent av hele befolkningen.

Hvordan har det seg slik at 3 prosent er en fare for det norske samfunnet? 

Som mange andre så ønsker muslimske damer å bidra til samfunnet. Fatens måte er å vise det fram ved å ta et valg og stemme på et parti hun er mest enig med.

Programmet for meg handler om å vise et annet perspektiv og mangfoldet vi har i Norge. Det er snart på tide og innse at vi er mange ulike mennesker her i landet. Ulike mennesker med ulik oppfatning av samfunnet.

Og jeg ville ha reagert mer på om Faten avslører partiet hun liker best, enn at hun har et hodeplagg på seg. Da handler det om føringer - og nøytraliteten vi forventer fra NRK. 

 

Det som videre overrasket meg med hele debatten var Hege StorhaugDagsnytt Atten mandag, og hennes holdninger mot meg. Irritasjonen min vokste og jeg valgte å si at jeg føler at Storhaug bare er mot hijab og mot muslimer. Hun svarte tilbake at «jeg har muslimer helt inn i testamentet mitt, i min nærmeste familie».

Da lurer jeg på hvorfor Storhaug jobber så mye mot islam? Og hvorfor den harde retorikken som satte meg ut, der hun mener at alle som bruker hijab symboliserer ekstremisme?

Hvis muslimer i hennes omgangskrets er gode og nære, hvorfor påstår hun at andre muslimer er forferdelige? Storhaug har jobbet så mye mot Islam at hun har skrevet en bok som heter «Islam - den 11. landeplage».

Er det slik man gjør mot familie og de man er glad i?

I og med at du har venner og familie som er muslimer, som du åpenbart er glad i, så forstår du vel at ingen er like - og at de er mennesker de som oss, at muslimer og kan være gode?

 

Sylvi Listhaug, innvandrings- og integreringsminister.
Sylvi Listhaug, innvandrings- og integreringsminister. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB Scanpix

Jeg etterlyser også lederskap. Og må si meg enig med politisk redaktør Trine Eilertsen i Aftenposten om at integreringsminister Sylvi Listhaug har et ansvar. Det samme gjelder barne- og familieminister Solveig Horne, som før sommeren var deltaker på et ministerrådsmøte mot hatprat.

Når samfunnets øverste ledere ikke tar ansvar og støtter NRK i saken, er det ikke rart reaksjonene går fra å være saklige, til å ende opp med hat.

Det er også spesielt at når Listhaug først kommenterer saken - så skal den selvfølgelig handle om barnehijab, noe denne saken ikke handlet om.

Retorikken som blir brukt er med på å bygge murer mellom gruppene i samfunnet. Vi må bli flinkere til å åpne våre dører og ha en god dialog.

Det er der jeg mener Listhaug har en jobb å gjøre, som vår innvandrings- og integreringsminister.

Retorikken hun bruker er med på å bygge murer og ikke broer - som Knut Arild Hareide sa det under partilederdebatten i Arendal.

Det hadde vært fint å høre fra ministeren at hun ikke bare tar avstand fra hatet, men at hun også støtter voksne damer i deres valg om de ønsker å bære et plagg på hodet.

 

Vi må bli flinkere til å ha en dialog, og ikke bare polariserte debatter. Å prate sammen for å forstå hverandre bedre er viktig, og her har vi en jobb å gjøre.

Vi må også bli flinkere til å skille mellom person og sak. Faten har allerede fått mer enn nok hets.

Sammen må vi også skjønne at hver arbeidsplass har sine retningslinjer, og de må vi respektere.

Jeg skulle gjerne sett sett enda mer kors, hijab og turban på TV.

Men hvordan NRK ønsker å operere, er opp til dem.

Så kan vi bli flinkere til å bygge broer, og åpne dørene for hverandre. Det er mitt poeng. 

Til toppen