Nils E. Øy som er spesialrådgiver i Norsk Presseforbund, her fra da han var tilstede når Pressens faglige utvalg (PFU) behandlet mediedekningen av den såkalte Lommedalensaken.
Nils E. Øy som er spesialrådgiver i Norsk Presseforbund, her fra da han var tilstede når Pressens faglige utvalg (PFU) behandlet mediedekningen av den såkalte Lommedalensaken. (Bilde: Larsen, Håkon Mosvold)

Nei, kildene dine kan ikke kreve å trekke verken intervjuet eller sitatene sine. Det er faktisk 23 år siden Vær Varsom-plakaten slo det fast

Kildene blir mer profesjonelle, vil endre sitater - og noen ganger trekke dem. Men presseveteran Nils E. Øy slår fast: Det er ikke mulig å trekke et intervju, såfremt premissene har vært klare og det ikke er avtaler som er brutt.

Nylig ble vi kjent med enda et tilfelle av noen som ønsker å trekke tilbake sitater og hele intervju, som da NRK lagde en kritisk sak om pasientdata mot Helse Sør-Øst.

«(..) Siden har Helse Sør-Øst ønsket å trekke dette intervjuet», heter det i saken.

 

Mer og mer proffe kilder

Journalistene Anne Cecilie Remen og Line Tomter i NRK jobber i team på flere saker, som oppleves som utfordrende rent kildemessig:

– Vi opplever at kildene blir mer og mer proffe og utnytter ordlyden i PFU i klager til oss, bruker advokater og benytter seg av lang tid til å gi tilsvar. Dette er virkemidler vi opplever at noen bruker og andre er å forsøke å stoppe intervjuer, slik vi opplevde et forsøk på i denne saken.

De opplever også at kildene ønsker å få spørsmålene tilsendt på forhånd, før de lar seg intervjue.

Medier24 kjenner til flere redaktører og medieledere som varsler om et stadig mer profesjonelt kildenettverk, som benytter seg av PR-rådgivere, presseeksperter og advokater.

Det er stort sett vanlig at sitatsjekker kommer tilbake på e-post etter å ha vært gjennom både to og tre kommunikasjonsrådgivere.

Og mange journalister opplever nok å få sitatsjekker tilbake med «en forbedret utgave». 

 

Før var det flere endringer

Så hva er egentlig reglene for dette, spesialrådgiver Nils E. Øy i Norsk Presseforbund?

– Punkt 3.8 i Vær varsom-plakaten sier at hvis man skal endre på noe i forbindelse med et intervju, så innskrenker det seg normalt til de faktiske opplysninger.

Dette sier Vær varsom-plakaten om sitater:

 

3.3. Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers overfor kilder og kontakter. Avtale om eventuell sitatsjekk bør inngås i forkant av intervjuet, og det bør gjøres klart hva avtalen omfatter og hvilke tidsfrister som gjelder. Redaksjonen selv avgjør hva som endelig publiseres.

3.7. Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist.

3.8. Endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale.

3.9. Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.

– Hvorfor har noen fått for seg at man kan trekke intervjuer eller sitater?

– Det vet jeg ikke, men i Vær varsom-plakaten ble revidert i 1994 og før det var det altså en annen ordlyd, hvor man i utgangspunktet hadde en rett til å endre og trekke sitater - helt til det ikke var praktisk mulig lenger på grunn av trykkeriet og slike ting, sier Øy og fortsetter:

– Men dette ble endret i 1994 fordi det ble litt parodisk med mange politikere som trakk sitater flere ganger. Men det kom det selvfølgelig utfordringer og da bestemte man seg for å stramme inn, også godtar man bare endringer fra folk som ikke er vant til å bli intervjuet. Man godtar ikke at politikere og andre som er vant til å bli intervjuet kan komme tilbake etterpå og mene noe annet enn de sa i intervjuet. 

 

Må klargjøres på forhånd

Han opplyser også at enkelte redaksjoner kan ha andre regler for dette, så lenge de er innenfor pressens etiske regler.

Øy sier også at Vær varsom-plakaten ble strammet inn på punkt 3.3 i 2013, nemlig at man må si fra på forhånd om man ønsker sitatsjekk. Mange opplever likevel å få krav om sitatsjekk i etterkant. Dette kan du altså nekte intervjuobjektet, med rette i VVP.

– Sitatsjekker må klargjøres på forhånd - før man begynner å snakke. Det er først og fremst journalistene som må gjøre den avtalen, sier han.

 – I en verden der journalister opplever en stadig med profesjonell mediehåndtering - er det behov for nye regler?

– Etter mitt skjønn kan jeg ikke se stort behov for nye regler nå. Det har også vært rimelig rolig på denne fronten en stund nå. Det er en del klager på at man kanskje ikke har samme oppfatning om hva man ble enige om, men det er først og fremst mediene som må ta ansvaret for at slike avtaler er klare. Jeg opplever ingen stor diskusjon om dette nå.

 

Redaktør: – En uting

Medier24 har vært i kontakt med flere redaktører som opplever dette forskjellig.

Helge Nitteberg, sjefredaktør i Nordlys.
Helge Nitteberg, sjefredaktør i Nordlys. Foto: Bladet Nordlys

Sjefredaktør Helge Nitteberg i Nordlys forteller at de opplever at sitater blir endret under sitatsjekken: Han sier at de forskjellsbehandler profesjonelle kilder og folk som ikke figurerer så mye i media.

– Vi strekker oss langt på dette når det kommer til vanlige folk som uttaler seg til oss. Folk som ikke er medievant må få litt mer tid til å forme sitatene sine og spesielt hvis det er en vanskelig sak, sier han og følger opp:

– Sitater som er gitt av kommunikasjonsdirektører, politikere og andre som vi intervjuer ofte må stå. For eksempel helseforetak med kommunikasjonsavdelinger kan bruke tid på å tvinne og forsøke å endre sitater som er gitt muntlige, for at det skal ta seg best mulig ut. Der kan vi møte på utfordringer i dialogen med kildene, som av og til har endt med den utingen at man lager intervjuer skriftlig i stedet for muntlig, sier Nitteberg.

 

Veldig sjelden

Sjefredaktør Hans-Petter Kjøge i Halden Arbeiderblad sier at de vurderer kildens profesjonalitet før de eventuelt korrigerer faktiske sitater.

Sjefredaktør Hans-Petter Kjøge i Halden Arbeiderblad.
Sjefredaktør Hans-Petter Kjøge i Halden Arbeiderblad. Foto: Erik Waatland

– Hvis folk som ikke er mye i mediene og vil trekke et helt intervju, så kan det hende at vi vil etterkomme det. Men hvis en ordfører eller en profesjonell kilde ber om det, så vil vi nok være mer restriktive. Det kommer an på hvilken sak det er, men det skal mye til.

– Opplever dere kilder om forsøker å endre sitater?

– Det har nok hendt at det har vært diskusjon om det etter et muntlig intervju, men det er veldig sjelden, sier han.

Erik Stephansen, nyhetsredaktør i Nettavisen - her på besøk hos Facebook i november 2015.
Erik Stephansen, nyhetsredaktør i Nettavisen - her på besøk hos Facebook i november 2015. Foto: Gard L. Michalsen, arkivfoto

Nyhetsredaktør Erik Stephansen i Nettavisen forteller at han ikke opplever dette som noe eskalerende problem.

– Nei, jeg tror det er omtrent det samme som før. Hvis premissene er gjort klar på forhånd, bruker det å gå ganske greit. Vi har ikke hatt noen store saker i det siste der folk har vært veldig misfornøyde med sitater eller forsøkt å trekke intervjuet, sier han.

Til toppen