Cora Alexa Døving, seniorforsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter - og sosiolog og samfunnsdebattant Kjetil Rolness.
Cora Alexa Døving, seniorforsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter - og sosiolog og samfunnsdebattant Kjetil Rolness.

DEBATT

Nei, Rolness: Å delta i samtaler om bekymring for hijaber og julefeiring har hverken med 22. juli eller massedrap å gjøre

Cora Alexa Døving svarer på kritikken fra Kjetil Rolness.

  • Endret

Som erfaren mediemann skjønte nok Kjetil Rolness at intervjuet med meg i Dagsavisen 23. juli hadde gjennomgått noen hastige klipp og lim på desken; at noe som ble sagt i en sammenheng ble gjengitt i en annen.

Men resultatet syntes uansett å være oppløftende for Rolness; det ga ham nok en anledning til å latterliggjøre uttalelser ved å tilføre dem sin helt egen tolkning.

Så for å klargjøre: Nei, å delta i hverdagslige samtaler om bekymring for hijaber og julefeiringens eksistens har hverken med 22. Juli eller massedrap generelt å gjøre (noe Rolness selvsagt vet at jeg ikke har påstått). I intervjuet berøres tre temaer. Her utdypes de noe:

Det første temaet dreide seg om at man ikke bør være naive hva gjelder fremveksten av fellesskap basert på ekstremistisk ideologi, selv om disse befinner seg på nettet.

Jeg poengterte at disse fellesskapene er marginale men aktive. Dette ble i intervjuet nevnt med referanse til Stoltenbergs ord om “aldri mer naivitet” etter 22. juli. Det er samtidig naivt å tro at meningsutveksling ikke kan få nedslagsfelt og kan gripe mer direkte inn i mennerskers liv. Det er nok en form for politisk naivitet å tro at høyreekstremisme i Norge skal bekjempes ved å minnes hendelsene 22. juli alene.

Å ha terroren som hovedreferanse kan gjøre oss blinde for, eller tilbøyelige til å bagatellisere, andre men langt mindre radikale uttrykk for det samme verdenssynet.

Det andre temaet dreide seg om facebook-fellesskap i det mer flytende ytre høyrelandskapet, og den form for mistillitssnakk som foregår i slike fellesskap. Her forsøkte jeg å forklare hva som kan være appellerende ved å delta i slike fellesskap.

Det er i den sammenheng eksemplene med bekymringer, de som Rolness hisser seg opp over, kommer inn. Det er mye fellesskap i det å dele bekymringer, og dette er et interessant aspekt ved disse fellesskapene. Samtaletrådene åpner gjerne med en generell bekymring over minoriteters tilstedeværelse, men utvikler seg svært ofte til en samtale basert på fiendebilder. Interessant nok avsluttes gjerne   samtaletrådene, særlig når de domineres av kvinner, dersom noen oppfordrer til voldsbruk.

Den siste klargjøringen er at jeg til intervjueren ikke sa at Resett, Document eller Human Right Service er høyreekstreme som sådan, men jeg sa at de er hyppige kilder for høyreekstreme miljøer på nett.

Til toppen