Rolf Francis Sims er Public Affairs Manager og Kindred Group. Til høyre: Gunn Merete Paulsen i Lotteri- og stiftelsestilsynet

Debatt

Nei, TV-reklamen du ser for utenlandske penge­spill er ikke ulovlig

«En ukledelig og feilaktig skråsikkerhet preger nå Lotteritilsynets retorikk i det pågående ordskiftet om de utenlandske spillselskapenes reklamer på ”norske” TV-kanaler som sendes fra utlandet», skriver Rolf Francis Sims.

Denne artikkelen er over to år gammel.

  • Rolf Francis Sims, Public Affairs Manager, Kindred Group

I en åpen, demokratisk debatt om fremtidig regulering av markedet for online pengespill, har tilsynet virkelig vrengt av seg hanskene i sitt forsvar for spillmonopolet.

«Fjernsynsreklamen du ser for utenlandske pengespillselskaper er ulovlig», slo Gunn Merete Paulsen, direktør for Lotteri- og stiftelsestilsynet fast hos Medier24 i forrige uke:

«Det er ikke lov å tilby og markedsføre pengespill i Norge uten tillatelse fra norske myndigheter. Det betyr at reklamen for utenlandske pengespill på norske TV- skjermer er ulovlig. Slik er reglene. Punktum».

Punktum, altså. Bevares. Slik er det bare, ferdig snakket, i følge Lotteritilsynet.

Nei, Gunn Merete Paulsen. Denne TV-reklamen er ikke ulovlig.

Ja, Kulturdepartementet ønsker å stanse reklamen. Men det betyr ikke automatisk at den er ulovlig.

Selv om det nå er ute på høring et lovforslag om å gi Medietilsynet hjemmel til å pålegge TV- og strømmedistributører å stanse reklamefilmene, så finnes det per i dag ingen lovhjemmel som gir norske myndigheter og tilsyn adgang til å gjøre dette. Ergo finnes det heller ikke grunnlag for å fastslå at spillreklamen er ulovlig. Det er ulogisk, og det er feil.

Dette bør være basiskunnskap for tilsynet også, men vi gjentar: Kjernen ligger i «senderlandsprinsippet», der kanaler som TV3, Viasat, Eurosport og Max, som alle underlagt EUs regelverk, må rette seg etter kringkastingsreglene i landet de sender fra. Disse kanalene er regulert av britiske Ofcom (tilsvarende det norske Medietilsynet), som tillater spillreklame i strengt regulerte former.

Senderlandsprinsippet følger av TV-direktivet, som er en del av norsk rett etter EØS-avtalen. Denne gjelder enkelt fortalt som en lovtekst, og kan ikke uten videre overstyres. Med mindre Norge bestemmer seg for å innføre en ny lov, som antagelig vil bryte med det europeiske lovverk som Norge har sluttet seg til.

Vi mener Norge gjennom den foreslåtte loven vil gjøre seg skyldig i et slikt traktatsbrudd, men det er en annen prinsippkamp bransjen eventuelt får ta hvis det skjer. Poenget er at Lotteritilsynet ikke uten videre kan stille seg til doms og fastslå at noe er ulovlig, uten å ha en konkret og vedtatt lov å vise til.

Dersom Lotteritilsynets påstander om ulovlighet hadde vært riktige, ville det ikke vært behov for å fremme forslag om en ny lov. Da ville reklamen ha vært stanset for lengst. 

Det er dessuten høyst tvilsomt om et kommende forbud er forenlig med EØS-avtalens regelverk, og derfor sannsynlig at en slik lov vil bli tilsidesatt av ESA.

Gjennom noen tiårs arbeid med spillpolitikk i Kulturdepartementet, har jeg lært Lotteritilsynet godt å kjenne som et dyktig, hardtarbeidende fagmiljø.

Men det siste årets skarpe, retoriske endring, der grensen mellom forvaltningsmandatet og aktiv, politisk meningsbæring overskrides hver gang temaet løftes i offentligheten, er lite kledelig for et fagorgan underlagt Kulturdepartementet.

Powered by Labrador CMS