Nyhetsredaktør Erik Stephansen og sjefredaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen. I bakgrunnen i front: Frontsjef Morten Karlsen.

Nettavisen stenger kommentar­feltet med umiddel­bar virkning

Avisa får mellom 1.000 og 1.500 kommentarer hver dag, men nå skrur de av: - Vi har en situasjon der ingen er fornøyd, sier nyhetsredaktør Erik Stephansen.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Kommentarfeltet i Nettavisen skrus av med umiddelbar virkning, opplyser avisa til Medier24. Dermed er de den andre av de store riksavisene som gjør dette, etter at Dagbladet slo av i 2016.

Årsaken er komplisert, men i all hovedsak fordi Nettavisen ikke lenger opplever at kommentarfeltet bidrar til noe positivt.

- Vi har lagt mye prestisje i kommentarfeltet vårt og vi har forsøkt å moderere og ta grep om å skape en mer konstruktiv debatt, men vi ser nå at det blir for vanskelig. I sin nåværende form, tilfører det for lite positivt, sier nyhetsredaktør Erik Stephansen til Medier24.

I de fleste kommentarfeltene med mye debatt, så er det høy temperatur og steile fronter. Men Stephansen opplever at mange, i stedet for å bidra til politisk debatt, heller kaller hverandre idioter og ødelegger.

- Nettavisen er en av de avisene som har stått hardest på ytringsfrihetens side og vi har vært ganske kompromissløse på det, fordi vi mener det er viktig å ha et samfunn med mest mulig åpne kanaler - der folk sier det de mener og tør å høre på hva andre folk mener.

Mener kommentarfeltet var viktig, men ikke nå lenger

Ansvarlig redaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen forteller at da de innførte kommentarfeltet, så var det et viktig aspekt for å bevege samfunnsdebatten.

- Det var en viktig kamp å føre hvor ytringsfriheten på en del emner var begrenset. Men i dag er det så lett å ytre seg i så mange kanaler, at det ikke er noen viktig kamp å kjempe å ha kommentarfelt knyttet til artikler lengre.

I stedet for å ha kommentarfelt, så vil Nettavisen heller lansere en splitter ny teknologisk løsning som skal ivareta at folk får sagt sitt.

Det gjøres på en slik måte at de vil tilknytte en form for «ordet fritt»-løsning, der hvem som helst kan sende inn 5-10 tekstlinjer eller mer - så vil Nettavisen gjøre redaksjonelle vurderinger om hvem som blir publisert.

- Det beste vi kan gjøre for det offentlige ordskiftet i dag, er å sørge for at folk som tar seg bryet med å argumentere ordentlig for meningene sine, ikke havner langt ned i et kommentarfelt der folk hakker på hverandre, men heller løftes fram, sier Stavrum.

Puddinger og nazisvin

I 2015 lanserte Nettavisen, med støtte fra Fritt Ord, et nytt kommentarsystem, som skulle gi en «bredere og sakligere debatt». Der krevde de at debattantene måtte registrere seg med telefonnummer.

Men nå, i 2019, konstaterer de at det ikke fungerte på sikt, og at de nå er havnet i en situasjon der INGEN egentlig er fornøyd:

- Det som liker å trolle, synes vi modererer for mye og kaller oss «puddinger», fordi vi ikke tillater at folk kaller hverandre rasister, idioter og landsforrædere. Men de som ønsker en ordentlig debatt, synes vi modererer for lite. Så vi klarer ikke å «please» noen, så alle er misfornøyde, sier Stephansen.

- Er det bare stygge kommentarer?

- Nei. I dag får vi mellom 1000 og 1500 kommentarer hver dag. Det er mange gode kommentarer der, men de drukner i mengden som ikke er så gode. Det vi kan tilby i  stedet, er å synliggjøre de gode kommentarene. Vi skal være akkurat like åpne, fordomsfrie, ha den samme ideologiske tilnærmingen til det som før. Vi mener fortsatt at en åpen debatt der upopulære meninger skal få slippe til, er helt vesentlig for et demokrati, sier nyhetsredaktøren og fortsetter:

- Har vi tapt kommentarfeltet?

- Jeg pleide å argumentere for at kommentarfeltet var en forlengelse av ytringsfriheten. Når ser alle at det har det ikke blitt, så kan du si at det er leit. Men i det store bildet har nok kommentarfeltet bidratt til at folk ytrer seg mer i dag enn de gjorde for 10-30 år siden.

- Noen vil si at man kan få det kommentarfeltet man fortjener?

- Tradisjonelt har Nettavisen vært en avis som har våget å ta opp utradisjonelle emner og vi var en av få som tidlig turte å skrive om innvandring. Nettavisen har ikke hatt noe ønske om spesiell dreining politisk, men vi har sagt at vi skal tørre å høre hva folk sier, også de som har upopulære meninger. Det at Nettavisen har skrevet om innvandring, gjør at vi har pådratt oss en debatt med steile fronter.

Aldri populært å kjempe for ytringsfrihet

- Hvordan blir den nye plattformen?

- Vi vet ikke ennå, men vi jobber med saken. Akkurat nå er det for tidlig å si. Men jeg kan si at det kommer om kort tid, sier han.

Gunnar Stavrum mener det var på tide å kutte ut kommentarfeltet og gå videre nå. Og det har sannsynligvis kostet en del å ha det under artiklene.

- Hva tror du kommentarfeltet har hatt å si for nettavisenes merkevare?

- Det er aldri populært å kjempe for ytringsfrihet. Det er så lett å mistenkeliggjøre motiver. En ting som har irritert meg kolossalt i mange år, er troen på at dette er noe vi tjener masse penger på. Jeg vet at dette er noe som har kostet oss mange millioner kroner, men som er gjort av prinsipielle grunner. Det er både dyrt økonomisk, men også for merkevaren. En del slike kamper skal man likevel ta, for det er noe av det viktigste vi gjør i media - å sørge for en opplyst og god debatt. Når det hensynet ikke lenger er der, så er det riktig å kutte tråden og gå videre.

Powered by Labrador CMS