Journalist Amund Trellevik i Nordlys og Erik Stephansen, redaktør og kommentator i Nettavisen
Privat / Medier24 / montasje
Debatt
Nettavisens Stephansen: Trellevik er den største moralisten av alle
«Det Trellevik gjør, er å sette seg til doms over dyktige journalist-kolleger som vurderer en sak annerledes enn ham», skriver Erik Stephansen.
Bør vi heller overlate til sosiale medier og bloggere helt ute på ytterkanten å skrive om politikere som bryter lover og regler? Slik at de til slutt får rett?
Amund Trellevik i Nordlys mener i et innlegg på Medier24 onsdag at Nettavisen drev talentløs moralisme da vi skrev om Jonas Gahr Støre uten munnbind på T-banen i Oslo.
Ironisk foreslår han at norsk presse burde opprette en moralismejournalistikkredaksjon à la Fakta.no for å passe på at politikerne følger alle lover og regler til punkt og prikke. Morsomt.
Jegvil be Trellevik merke seg at verken Gunnar Stavrum eller jeg eller noen andre kommentatorer i Nettavisen har kritisert Støre fordi han glemte munnbind en travel morgen.
Men:
I Nettavisen praktiserer vi det hevdvunne prinsipp om å skille mellom det vi mener på kommentarplass, og det nyhetsredaksjonen bestemmer er viktig, interessant eller relevant for folk å vite noe om.
Nyhetsjournalisters oppgave er først og fremst å fortelle folk hva som skjer. Servere mest mulig fakta. Hverken mer eller mindre. Slik at leserne kan gjøre seg opp en mening selv.
Tirsdag morgen var det folk som reagerte på at Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre satt på T-banen uten munnbind i rushtiden. Samtidig som de over høyttalerne hørte hans partifelle, byrådsleder Raymond Johansen, igjen og igjen oppfordre alle om å bruke munnbind. En av medpassasjerene tok et bilde, og sendte til oss.
Var det viktig? Nei, kanskje ikke. Var det interessant eller relevant? Ja, åpenbart.
Derfor fortalte vi om det. Enkelt og greit. I rolige ordelag, fullstendig uten moralisme. Samtidig som Støre fikk forklare hva som hadde skjedd, at han hadde skiftet jakke, og der var det ikke munnbind - og at han satte seg slik at han kunne overholde enmetersregelen.
Hva skulle vi ellers gjort?
Skulle vi latt være å skrive om det, av hensyn til Støre og andre toppolitikere? Burde vi, for ikke å øke belastningen mot politikerne våre, prioritert viktigere ting?
Ja, mener Trellevik. Og forsåvidt også Rødt-politiker Mímir Kristjánsson, som jeg møtte til debatt på Dagsnytt 18 onsdag.
Vi skulle altså overlatt saken til sosiale medier, eller til alternative bloggere og nettsteder helt ute på ytterkanten? Til de som hevder at MSM eller «mainstream media», som de foraktfullt kaller oss, stadig holder ting skjult, lar være å skrive om ting, ja - til og med beskytter utvalgte politikere?
Med andre ord: Vi skulle gjort slik at de fikk rett?
Jeg tror ikke det. Det er en farlig vei å gå. Da gjør vi det motsatte av det vi har snakket om i årevis, å vise oss tilliten verdig ved å drive mest mulig uhildet, faktabasert nyhetsjournalistikk.
Det Trellevik gjør, er å sette seg til doms over dyktige journalist-kolleger som vurderer en sak annerledes enn ham. Siden han mener saken ikke er viktig, må alle kolleger mene det samme. Ellers er de talentløse, hyklere - og moralister.
Slik blir Trellevik den største moralisten av alle.
Medienes fremste oppgave er fortsatt å fortelle folk hva som skjer, slik at folk kan bestemme selv hva de skal mene. Også om toppolitikere som glemmer å ha med seg munnbind på T-banen.
