Nestleder Dag Idar Tryggestad og leder Hege Iren Frantzen i Norsk Journalistlag
Nestleder Dag Idar Tryggestad og leder Hege Iren Frantzen i Norsk Journalistlag ( Erik Waatland)

NJ advarer mot post­endringer: – Vil få store konsekvenser for folks tilgang til aviser

Norsk Journalistlag mener det er for tidlig å gjøre endringer i postombæringen, og ber politikerne gå i dialog med bransjen.

Landsstyret i Norsk Journalistlag (NJ) går ut mot de foreslåtte endringene i postloven, blant annet at antallet dager med post skal reduseres fra 1. juli 2020. 

– Det foreslåtte kuttet vil altså få store konsekvenser for folks tilgang til aviser, og fjerne livsgrunnlaget for et stort antall aviser som ikke har alternative distribusjonskanaler til postlevering, skriver NJ i sin uttalelse. 

De mener det er for tidlig å gjøre endringene som Jon Georg Dale og resten av regjeringen foreslår.

De peker på fem årsaker til hvorfor de mener det er for tidlig: 

  • Mange avisabonnenter bor i områder der det ikke finnes bredbånd eller annen tilfredsstillende nett-dekning for å følge avisenes digitale utgaver.
  • Digital mediebruk forutsetter utstyr og en teknisk kompetanse som mange abonnenter ikke har.
  • Betalingsviljen for digitale abonnementer er langt lavere enn for papiravisene.
  • Annonseinntektene er langt lavere på nett enn fra papiravisene.
  • Konkurransen er langt tøffere på nett enn papir. Nettet er et globalt marked der internasjonale giganter setter premissene i konkurransen om annonseinntektene, og folks tid og penger.

NJ oppfordrer politikerne til å gå i dialog med bransjen, heller enn å skynde seg å innføre endringene i postloven, slik det nå ligger an til. 

– NJ oppfordrer derfor Regjeringen og Stortinget til å stille forslaget om endringen i postloven i bero, og å gå i dialog med mediebransjen for å samordne forslaget om postombæring med forslagene som ligger i Mediefinansieringsmeldingen.

 

– Vi har fått e-post

Samferdselsminister Jon Georg Dale har tidligere vært klokkeklar på at de foreslåtte endringene ikke handler om et ønske om å redusere antall dager med post, men at det er et kost/nytte-spørsmål.

– Dette handler ikke om at staten vil kutte ut posten, men at vi har fått e-post. Og det handler ikke om at vi vil kutte ut bankene, men at vi har fått nettbank. Det er våre vaner som endrer tilbudet, ikke et ønske fra staten om å ta posten eller avisene fra folk, sa Dale til Medier24 tidligere i vår. 

Han pekte også på at han mener regjeringen gir med begge hender i dette spørsmålet, ved å både lage en overgangsordning for avisdistribusjon fram til 2023 og ved å vri finansieringen av mediene, slik at de minste lokalavisene kan få hjelp til en raskere digital transformasjon. 

Til toppen