NJs landsstyre - her under landsmøtet i mars.
NJs landsstyre - her under landsmøtet i mars. (Bilde: )

NJ sier nei til forenkling: Vil ikke skrote medieeierskapslov

Journalistlaget kritisk til regjeringens forslag.

- NJ mener at reelle ytringsmuligheter best sikres gjennom et kvalitativt og kvantitativt mangfold av medier og medieeiere, og at vi fortsatt trenger medieeierskapsloven som et eget regelverk mot for sterk eierkonsentrasjon i massemediene.

Det skriver Norsk Journalistlag i en fersk uttalelse om forslag til endringer i eierskapsreglene.

Regjeringen med Thorhild Widvey i spissen har foreslått å legge ned Medieeierskapsloven, og la Konkurransetilsynet ta seg av kontrollen også med medieeierskap. Med Medietilsynet som en viktig faglig rådgiver.

Det advarer NJ mot, og mener at øvrig lovverk ikke tar op i seg dagens vern mot monopolisert eierskap i massemediene.

Les hele uttalelsen her:

Regjeringen mener vi ikke trenger en medieeierskapslov og vil at konkurranseloven skal regulere mediemarkedet. Nærings- og fiskeridepartementet ønsker at Konkurransetilsynet skal foreta vurderingene av de aktørene som konkurrerer i mediemarkedet, hvordan markedet er bygget opp og fungerer. NJ er ikke enig.

NJ mener at reelle ytringsmuligheter best sikres gjennom et kvalitativt og kvantitativt mangfold av medier og medieeiere, og at vi fortsatt trenger medieeierskapsloven som et eget regelverk mot for sterk eierkonsentrasjon i massemediene.

Verken konkurranselovens formål, om å fremme konkurranse for derigjennom å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser, eller mediefridomslovas formål, om å sikre redaksjonell frihet i mediene, tar opp i seg medieeierskapslovens vern mot monopolisert eierskap i massemediene. Eierskapslovgivningen fremmer et mer allsidig medietilbud.

- Opphevelse av medieeierskapsloven er en viktig forenkling for både medienæringen og staten. Forslaget etterkommer kritikken som er reist mot utformingen av medieeierskapsloven gjennom flere år, sier kulturminister Thorhild Widvey i en pressemelding fra Kulturdepartementet.

NJ er ikke av denne oppfatningen. På samme måte som Redaktørplakaten, presiserer mediefridomslova § 4 at redaktørens frie stilling gjelder «Innanfor ramme av grunnsynet og føremålet til verksemnda…» Dette sikrer eieren en overordnet kontroll med det ideologiske grunnlaget for mediet. I tillegg vil eieren kunne fatte en rekke av de administrative avgjørelsene som vil kunne påvirke det redaksjonelle produktet, for eksempel ved å ansette redaktøren, fastsette de ressursmessige rammebetingelsene for mediet, foreta valg av markedsstrategi og målgrupper. Medieeiere kan dermed bestemme hovedlinjene i utgivelsene gjennom mediets formålsparagraf og definerte grunnkonsept. Eiere med svært like syn på samfunnet, svekker dermed det mediepolitiske målet om et essensielt mangfold som bør karakterisere journalistikken.

Jo flere synspunkter som bringes frem gjennom et differensiert medieeierskap, jo mer sikres ytringsfriheten. Et vern om eiermangfold kan i så måte virke forebyggende mot ensretting i fremtiden av redaksjonelt stoff som følge av stoffutvekslingsavtaler og andre redaksjonelle avtaler. Norsk Journalistlag vil derfor beholde dagens medieeierskapslov, heter det i NJs høringsuttalelse.

Til toppen