«NJ vil bekjemte 'Egmont-modellen', som skaper et uorganisert og brutalt arbeidsliv»

Uttalelse fra landsstyret i Norsk Journalistlag, fredag 29. mai: 

• Thomas Spence, Hege Iren Frantzen, Håkon Okkenhaug, Britt-Ellen Negård, Christer Pedersen, Åsne Haugli, Toralf Sandåker, Sidsel Avlund, Stein Sneve, Katrine Strøm, Robin Mortensen, Dag Idar Tryggestad, Harald S. Klungtveit, Julie Teresa Olsen og Eva Therese Grøttum

NJ forstår og bidrar sammen med ansatte og tillitsvalgte til omstillinger i mediebransjen.

Vi krever til gjengjeld at ledelsen viser publisistisk ansvar, følger norsk lov og avtaleverk og behandler sine ansatte med respekt og anstendighet.

Egmont Publishing har som første bedrift bevisst gått inn for «redaksjonsknusing» ved praktisk talt å fjerne redaksjonene og outsource den journalistiske produksjonen. Ansattes kompetanse, identitet og rettigheter kuttes brått og brutalt. Sterke redaksjoner reduseres til tomme skall og «merkevarekjerner» som skal være bestillere av innhold.

De få gjenværende journalistene skal ikke tilhøre en bestemt redaksjon, men kun motta en bestilling som de skal levere raskest mulig, en form for «samlebåndsjournalistikk».

Alle ledd i den journalistiske prosessen med redaksjonsmøter, idéutveksling, bearbeidelse, kontroll, videreutvikling av ideer og etiske diskusjoner, svekkes eller forsvinner. Modellen truer kvaliteten på journalistikken og utøvelsen av medienes samfunnsoppdrag.

De gjenværende journalistene i Egmont skal konkurrere med frilanserne om å levere en bestilling. Når Egmont krever at en side levert av en fast ansatt skal koste det samme som en side levert av en frilanser, som i en årrekke har vært svært presset på pris, vil det legge et negativt leveringspress på de ansatte. Dette er stikk motsatt av en politikk for kvalitetsjournalistikk slik norske journalister og redaktører har vært enige om og dokumentert gjennom kvalitetsundersøkelsene.

Egmont-journalistene må i praksis levere langt mer enn en frilanser fordi en fast ansatt genererer sosiale utgifter knyttet til rettigheter som gjelder for alle arbeidstakere i Norge. Frilansere har ikke disse rettighetene og påfører følgelig ikke bedriften de samme kostnadene.

Signalene tyder på at bedriften ønsker at mange av de samme journalistene skal gjøre det samme som de gjør i dag, men som frilansere og med mye større krav til levering.

Kort sagt: Egmont Publishing sparker i realiteten 40-50 ansatte og «tilbyr» dem som frilansere å gjøre samme jobb uten sikkerhet i form av faste leveranser og uten å ha noen sikkerhet i form av sykepenger og pensjon. Dette er et dramatisk angrep på stillingsvernet og velferdsordningene som har tjent både eiere og ansatte i mediebransjen godt i mange år.

At ledelsen, samtidig som fortvilte ansatte kastes på dør, utlyser nye stillinger i redaksjonene, er så grovt og ufølsomt at det savner sidestykke. Stillingene skulle umiddelbart vært tilbudt de mange godt kvalifiserte og lojale medarbeiderne som har tjent Egmont i mange år, og nå tvinges ut i en usikker tilværelse.

NJ bistår medlemmene og vil bekjempe Egmont-modellen som både skaper et mer uorganisert, brutalt arbeidsliv og svekker vilkårene for å drive uavhengig journalistikk bygget på bransjens normer for kvalitet.