Fra et tidligere møte i Pressens faglige utvalg.
Fra et tidligere møte i Pressens faglige utvalg. (Arkivfoto: Gard L. Michalsen)

INNSIKT: PFU-bloggen

Noen ganger holder det å rette feil og beklage. Andre ganger er feilen så grov at det likevel er brudd på god presseskikk

Ingrid Nergården Jortveit skriver om rettelser av feil, direktesendt radio og kjendisjournalistikk. Og oppsummerer ukas PFU-møte.

  • Endret

 

At opplysninger som publiseres er korrekte, er fundamentalt i all journalistikk. Publikum skal kunne stole på informasjonen de får fra redaktørstyrte medier.

Likevel, feil oppstår. Noen feil er av mindre betydning for berørte, og konsekvensene kan enkelt begrenses ved at feilen rettes og eventuelt beklages.

Andre feil er så store at rettelser og beklagelser ikke oppveier for det opprinnelige overtrampet.

Ingen sak er lik, og utvalget må vekte mellom mange ulike hensyn.

 

Dagens Næringsliv begikk en feil da den siterte fra en falsk Twitter-konto. Det viste seg i ettertid at klager ikke hadde skrevet det DN hevdet. DN rettet raskt på alle plattformer, og beklaget feilen. Men var feilen for stor?

Det var noe tvil i utvalget, men etter en samlet vurdering konkludert PFU med at håndteringen i etterkant veide opp for overtrampet. Utvalget mente imidlertid at DN burde gjort mer før publisering for å sjekke om det var en ekte konto. 

 

Titler på Facebook

Varden greide ikke å rette opp en feil godt nok. Det gjaldt en usaklig og feilaktige tittel publisert på avisens Facebook-side. Og som kjent gjelder de presseetiske reglene også når mediene publiserer i sosiale medier.

Avisen fjernet tittelen, men uvisst hvor raskt. Tittelen ble heller aldri beklaget. Sett i lys av hvor hardt tittelen rammet klager, mente PFU at håndteringen i etterkant var for dårlig, og det ble konkludert med kritikk på VVP punkt 4.1.

 

Ikke nok å bare fjerne

Nettavisen Khrono klarte heller ikke å rette opp en feil godt nok. Også dette var en feil som rammet hardt, da det gjaldt klagers helse. Utvalget mente Khrono ikke bare skulle fjernet feilen, men publisert en korrigering/presisering som rettet den opp.

Utvalget mente også at avisen skulle kontrollert opplysningene før publisering, og det ble samtidig en fellelse på VVP punkt 3.2. 

 

Grove feil og beskyldninger

Resett omtalte en demonstrasjon på Gjøvik, der enkelte demonstranter kom i klammeri med politiet. Resett ga redaktøren i Oppland Arbeiderblad skyld for opptøyene. Det ble også påstått at redaktøren var med i et ekstremt miljø på fritiden, noe som ikke var dokumentert.

Resett forsøkte å rette opp i en ny artikkel, men lyktes ikke og ble felt på punkt 4.13. PFU mente også at Resett skulle undersøkt de sterke anklagene som stod i artikkelen om klager og at redaksjonen burde kontaktet klager før publisering, jf. VVP punkt 3.2 og 4.14. Avisen ble også felt for å blande fakta og kommentar, jf. VVP punkt 4.2. 

 

Innholdsmarkedsføring / annonser med sterke påstander

Redaktøren har ansvar for alt innhold som publiseres i en avis, også annonser. Akers Avis Groruddalen ble felt for innholdet i en annonse. Annonsen var tydelig nok merket, men den inneholdt sterke, udokumenterte beskyldninger og private opplysninger mot en tredjepart.

Utvalget mente at en slik publisering – selv om det er reklame – er i strid med VVP punkt 4.1 og 4.3. 

 

Direktesendinger

Sterke beskyldinger mot konkrete personer kan forekomme på direktesendt radio. Men da må påstandene raskt stoppes, og det bør samtidig opplyses at den eller de som blir angrepet ikke er der for å forsvare seg. Radio Laagendalen ble felt på VVP punkt 4.14, fordi den ikke grep inn og stoppet slike påstander.

I dette tilfellet ble det også fellelse på VVP punkt 3.2, fordi mediet ikke hadde anstrengt seg for å undersøke fakta forut for et slikt intervju. 

 

Kjendisjournalistikk

PFU kom til at Se og Hør hadde brutt god presseskikk da bladet publiserte en påstand om at en tv-personlighet skapte intern uro på produksjonen.

PFU mente Se og Hør skulle gitt vedkommende mulighet for å imøtegå påstanden samtidig, jf. VVP 4.14, og at Se og Hør heller ikke hadde godtgjort denne påstanden med kilder, jf. VVP 3.2. 

 

Rettsreferatet

Å omtale pågående rettsprosesser er en viktig del av pressens oppgaver. En aktiv og kritisk journalistikk på dette området bidrar til å sikre rettssikkerheten i landet. Men det er ikke fritt fram. Selv om rettsaken er åpen, så gjelder pressens varsomhetsregler. 

Haugesunds Avis gikk imidlertid fri i en slik sak. Klager reagerte på de mange og detaljrike referatene fra en voldssak han stod tiltalt i. Utvalget mente artiklene var tilstrekkelig nøkterne, og at de ikke var av forhåndsdømmende karakter. Den samtidige imøtegåelsesretten utløses normalt ikke i slike referat, da kontradiksjonen ivaretas i retten.

Det forutsettes imidlertid at redaksjonen viderebringer partenes forklaringer på en balansert og rettferdig måte, noe utvalget mente var gjort. 

 

Klare premisser

Det vil alltid være redaksjonens ansvar å klargjøre premissene for kilder og kontakter, og særlig gjelder dette når tema er sensitivt og svært privat. I en klagesak mot nettavisen På Høyden, mente utvalget av avisen i noe større grad skulle forsikret seg om at kontakten med klager ikke ga rom for misforståelser.

Likevel gikk avisen fri, blant annet fordi den raskt kom klager i møte ved å fjerne navn og bilde. Å fjerne hele artikler, mener PFU ikke kan pålegges mediene. 

 

Uberettiget mistanke

Tønsbergs Blads omtalte en overgrepssak, men utelot å fortelle at offeret for overgrepet i ettertid hadde skiftet navn. Dette medførte at klager opplevde seg utsatt for mistanke på grunn av likelydende etternavn.

Avisen presiserte navnebytte så fort den ble klar over klagers reaksjon, og klagers familie fikk et leserinnlegg på trykk. Avisen gikk fri. Utvalget mente at TB handlet i god tro, og at det ikke var mulig å forstå at klager skulle oppleve å bli rammet på denne måten. TB fikk også honnør for å komme klager i møte. 

 

Nett-TV

Østlendingen fulgte politiet på jobb nattetid. I den forbindelse filmet avisen en ung kvinne som ble tatt for å drikke på åpen gate. Avisen hadde forsøkt å sladde henne, men utvalget mente det ikke var gjort godt nok.

Klær, hår, kroppsfasong, stemme og opplysninger om barn, gjorde at utvalget mente flere kunne gjenkjenne henne. 

Les mer

 

Forhåndsdom

Finansavisen publiserte en førsteside med navn og bilde av en bilselger, og kalte han «Bilselgeren fra helvete». Det ble samtidig listet opp flere kriminelle forhold i stikkordsform.

Utvalget mente avisen på forsiden skulle fått frem at bilselgeren var siktet, og ikke dømt, og felte avisen på VVP punkt 4.5, om å unngå forhåndsdom. Utvalget mente også at Finansavisens førsteside totalt sett var i strid med kravet i VVP punkt 4.1, om å vise omtanke i innhold og presentasjon. 

 

Sterke beskyldninger

I en artikkel i Ny Tid ble det påstått at en dokumentarfilmskaper hadde mottatt bestikkelser fra Russland. En slik beskylding kan ikke få stå uimotsagt, og det ble en klassisk fellelse på VVP punkt 4.14. 

 

Sammenblanding av saker

PFU var delvis enig med klagerne i en klagesak mot Sunnmørsposten om at avisen hadde blandet sammen ulike saker og forhold i omtalen av en såkalt skandale. PFU mente avisen i en artikkel om at politiet hadde startet etterforskning, kunne gjort det tydeligere for leseren hvorvidt klagerne var involvert eller ei.

Likevel gikk avisen fri. Dette blant annet fordi det aldri ble skrevet eller påstått i klartekst at de var anmeldt eller mistenkt for noe. Utvalget mente også det ikke var direkte usaklig å omtale de ulike forholdene samtidig. Det var heller ikke publisert konkrete feil eller påstander om skyld. Til vurdering kom også at klagerne ikke hadde villet bidra til å opplyse saken. 

Til toppen