Påskepreik:

Nora Ibrahim (30): – Det har vært mye politisk furore som har dominert nyhets­bildet

Ibrahim tror det nærmest hviler en forbannelse over justisministerposten i Norge. Men det har hun ikke tenkt altfor mye over i asfaltpåsken i Oslo.

Navn: Nora Ibrahim (30)

Stilling/selskap: Fungerende redaksjonssjef i P3TV.

 

Nora Ibrahim
Nora Ibrahim. Foto: Privat

– Hva gjør du i påska? (og når hadde du sist ski på beina?)

– Sist jeg hadde ski på beina var forrige søndag og da gikk turen til Kobberhaughytta. Dette var nok dessverre det siste stavtaket før våren kommer for fullt nå også i marka. Ellers blir det en skikkelig asfaltpåske i Oslo. Jeg har ambisjoner om å leve i Oslo som jeg ville gjort på en hvilken som helst annen storbyferie. Det vil si kafébesøk, god mat, og sene kvelder på diverse uteserveringer. 

– Hører du på Påskelabyrinten?

– Nei. Jeg har aldri vært spesielt god på quiz, så kanskje det er på tide at jeg gjør det

– Når finner du roen på ferie?

– Etter dag tre cirka, når kroppen har skjønt at det ikke bare har vært en vanlig helg. Da finner jeg roen med en god bok, lange gåturer, og rolige formiddager på kafé. 

– Hvilke medier/serier/podkaster/innhold vil du anbefale andre å konsumere i påska?

– Foruten alt det fantastiske innholdet P3 lager, regner jeg med dere mener? Selv skal jeg hvert fall se sesong 2 av Killing Eve, og den nye krimserien til Viaplay, Wisting. Jeg har alltid vært stor fan av Sven Nordin, og ryktene sier han gjør en mesterlig opptreden som politioverbetjenten William Wisting i serien. Jeg gleder meg!

 

– Mye politisk furore

– Hvordan vil du karakterisere medieåret så langt i år?

– Jeg vil si det har vært mye politisk furore som har dominert nyhetsbildet hittil i år. Kanskje man en gang for alle kan konkludere med at det hviler en forbannelse over justisministerposten? Og så må jeg få trekke fram engasjementet vi har sett hos landets tenåringer i politikken. De har tatt til orde både for klimakampen og metoo i skolegården. Det engasjementet og viljen til forandring denne gjengen viser, gir meg stor på framtiden.      

– Hvilket innhold har imponert deg de siste åra?

– Mengden, men ikke minst kvaliteten på det som er laget av norsk drama de siste årene, synes jeg er imponerende. Her synes jeg hele bransjen er ambisiøse, samtidig som vi også ser at noen produksjoner får til veldig mye for lite penger. Sistnevnte krever nye måter å tenke på. Jeg tror også at den globale konkurransen gjør at mange er blitt flinkere til å se muligheter, men at det også vekker et konkurranseinstinkt som gjør at vi strekker oss lengre.  

– Hvordan havnet du egentlig i mediebransjen?

– Jeg kom inn i NRK etter utdannelsen da jeg søkte en stipendiatstilling for flerkulturelle journalister, og har klamret meg fast siden.

– Hva er det morsomste du har opplevd på jobb?

– Jeg har det alltid veldig gøy på jobb, mye fordi jeg har en ekstremt gode (og morsomme) kollegaer rundt meg. Men et øyeblikk som skiller seg ut for meg, var da vi hadde førpremiere på dramaserien «17» på Kuben videregående skole. Her stilte 500 unge mennesker fra hele Groruddalen opp for å få med seg premieren. Stemningen var fantastisk, de jublet og lo av begeistring under visningen. Dette er i utgangspunktet et nådeløst publikum å vise en fram en ny serie til, særlig ettersom serien beskriver et miljø mange av dem selv vokser opp i. Det var derfor stort for meg å få være med og se mottakelsen når den var så god – det er klart at det varmer når jeg vet hvor mye arbeid vi og skuespillerne har lagt ned i serien. Det er også noe helt eget å få tilbringe en hel kveld i et lokale sammen med masse vitale tenåringer.

– Hva med det teiteste (og hvorfor?)

– Det må ha vært da jeg leste kommentarfeltene i sosiale medier i forbindelse med TV-serien Faten tar valget. Før serien i det hele tatt ble sendt på TV, leste jeg både trusler og hets rettet mot Faten – en ung, kvinnelig programleder, som først og fremst hadde et viktig prosjekt knytta til å styrke det norske demokratiet og øke valgdeltakelsen blant unge i Norge. Det hele var ganske absurd. 

– Hva eller hvem i bransjen fortjener hyllest og hvorfor?

– Jeg vil gjerne hylle min kollega, Cecilie Ramona Kåss Furuseth som akkurat har hatt premiere på dokumentarserien Sinnssykt. Som fersk programleder på TV imponerer hun foran kamera og hun deler sin personlige historie om hvordan det er å leve med en bipolar lidelse, og er åpen om dette for første gang. Jeg vet at det koster, men gjennom sin styrke, varme og sjarm, er hun med på å avmystifisere og skape en åpenhet rundt alvorlige, psykiske lidelser.

Til toppen