- Norsk presse er en dørmatte for Arbeider­partiet, mener Espen Teigen (25). Denne uken var spinndoktoren nær å velte regjeringen

Stjørdalingen Espen Teigen (25) bidro sterkt til å nesten velte Erna Solbergs regjering, med Facebook-innlegget han postet på Sylvi Listhaugs side forrige uke:

Innlegget skapte et politisk inferno i Norge med mistillitsforslag, forbanna politikere - og en storm av sinte aviskommentarer.

For å ikke velte hele regjeringen, gikk justisminister Sylvi Listhaug av. Og dermed måtte også Espen Teigen, som politisk rådgiver, gå av.

- Vi har ikke gjort alt riktig

- Hvordan føles det å nesten felle en regjering for noe du skrev på Facebook?

- Det er ikke så enkelt, sier han og kikker ned på telefonen som rister i ett sett.

Alle ønsker å få tak i den avgåtte politiske rådgiveren - som det mildt sagt har stormet rundt den siste tiden.

- Det handler mer om mediehåndteringen vår egentlig. 

- Dere gjorde et dårlig kommunikasjons­håndverk?

- Ja, rett og slett. Vi burde vært mye tidligere ute og forklart ting. Vi burde også beklaget tidligere, sier Teigen og fortsetter:

- Vi har ikke gjort alt riktig i denne saken, det skal jeg innrømme. Men i en regjering med masse folk som skal si sitt, så er det mye å vurdere; Hvem skal gå ut og snakke, hva skal man si, hvorfor, hvordan - og slike ting. Det ble ikke håndtert godt nok, sier han og smetter inn:

- Men det var ikke jeg som kunne felt regjeringen. Et viktig poeng er at Arbeiderpartiet og venstresiden klarte å få saken ut av alle proposjoner - og samle mediene og politikerne til å gå mot Sylvi, hevder han.

Teigen er enig med sjefen sin om at det var nødvendig å gå av.

Han mener hun satte regjeringen, partiet og laget sitt foran seg selv - og forhindret dermed en regjeringskrise.

Han mener det er noe hederlig over det hun gjorde, men blir irritert når han tenker at aviskommentatorene aldri kommer til å «catche» det poenget - eller skrive det i sine spalter. 

- Det har vært en tøff uke

 - Hvordan har du det?

- Jeg har det veldig bra. Det var en ganske tøff uke, for dagen da Sylvi gikk av og kvelden kom, hadde jeg gått 40 timer uten søvn. Så jeg kollapset og sov i 15 timer. Etter dette har jeg kommet meg til hektene igjen.

- Hvordan vil du oppsummere uken?

- Det har vært en ganske surrealistisk uke, som har vært preget av veldig rare debatter, ting som er tatt ut av sammenheng, misforståelser og alt mulig. Det var ikke en god uke for norsk politikk, vil jeg si.

- Hvordan du vil beskrive det som skjedde?

- Kvelden før hadde innvandrings­politisk talsmann Jon Engen-Helgheim kommet med budskapet i en debatt med Arbeiderpartiet og det ble en grei diskusjon om det. Så jeg fikk i oppdrag å ta det budskapet ut i våre plattformer, forteller han. 

Teigen hadde for rundt to år siden kjøpt en bildepakke som han la teksten «nesten ordrett» på. Han forteller at Sylvi godkjente bildet og at han la det ut. 

- Vi burde ikke postet den. Men det var først etter en dag at Arbeiderpartiet koblet dette til 22. juli. Jeg synes det er spekulativt å koble fremmedkrigere som misbruker sitt norske statsborgerskap for å drepe uskyldige mennesker i Midtøsten i navn av IS, med det forferdelige som skjedde 22. juli.

- Norsk presse lot seg bruke

- Hva tenker du om det som skjedde i etterkant?

- Det er ingen tvil om at norsk presse ble en dørmatte for Arbeiderpartiet i denne saken. De lot seg bruke av partiet og stilte ingen kritiske spørsmål til de påstandene de serverte. Hvorfor spurte ingen:

• Hvordan kan denne saken ha noe med 22. juli å gjøre?
• Hva er sammenhengen mellom fremmedkrigere som kjemper for IS og 22. juli?
• På hvilken måte kan denne debatten settes sammen med det Behring Breivik sto for?

- Ingen stilte ett kritisk spørsmål - og det ble et faktum at det hadde noe med 22. juli å gjøre. Det hadde ikke det. jeg skal ærlig innrømme at propagandamaskineriet til Arbeiderpartiet var svært effektfullt. Og norsk presse lot seg bruke voldsomt. De kritiske spørsmålene er visstnok forbeholdt høyresiden, sier han irritert.

Han mener at denne polemikken startet lenge før bildet ble lagt ut.

Teigen forteller at et «tipping point» ble da Jonas Gahr Støre sa på landsstyremøtet at Sylvi nørte opp under samme hatet som førte til at så mange mistet livet under 22. juli.

- Det er sannsynligvis en av de groveste påstandene jeg har hørt i norsk politikk, noen gang. Men det var helt greit å påstå. Ingen sa i ettertid at nettopp det nørte opp under hat, eller at det var urimelig... Men saken om oss ble spinnet helt ut av proposjoner og til det ugjenkjennelige. Selvfølgelig.

- Du og Sylvi Listhaug får skylda for å ha gjort ordskiftet verre. Er du bekymret for ordskiftet?

- Lederen av landets største parti beskylder justisministeren om å implisitt ha skyld for å nøre opp under samme hatet som førte til 22. juli. Hvem drar nivået ned, spør Teigen seg og fortsetter:

- Jeg synes venstresiden må våkne opp og se seg selv i speilet - og norsk presse må slutte å svelge alt som kommer ut av kommunikasjonsavdelingen til venstresidens partiorganisasjoner. 

- Ordskiftet ble verre etter flyktningekrisen

- Har du bidratt til å gjøre ordskiftet verre?

- Etter flyktningkrisen i 2015 har ordskiftet blitt tøffere, synes jeg. Og vi har sikkert vært en del av det. Men å si at vi har skylden, det er feil. Folks bekymringer og det som foregår i samfunnet de siste årene ville ført til et tøffere ordskifte, noe som har skjedd i hele Europa, sier han.

- Man kan gjerne snakke om at man vil ha den gode samtalen og debattene, men når det kommer til stykke er politikk et redskap for å håndtere hverdagsutfordringer for folk. Da kan man ikke ha et ordskifte som folk ikke kjenner seg igjen i.

- Visste du at det var premiere på 22. juli-filmen den dagen du postet innlegget?

- Nei. Men jeg hadde hørt om filmen og tenke å se den, men jeg ante ikke at det var premiere den dagen. Det var flere intervjuer med folk som hadde sett den, så jeg regnet med at den hadde gått på kino en stund. 

- Hvis den Facebook-posten ikke hadde vært publisert, hadde du ikke vært arbeidsledig da?

- Jeg tror venstresiden hadde funnet en slik sak uansett, for de hadde lyst til å ta Sylvi nå. Den koblingen med 22. juli var veldig spesiell og jeg tror at om det ikke hadde skjedd nå, så hadde de prøvd igjen senere. Kanskje de ikke hadde lyktes, men de hadde nok prøvd.

- Dere tar avstand fra Vigrid, men hvor ubehagelig er det at de slår ring rundt prosjektet deres?

- Det er helt jævlig. Tore Tvedt representerer en grusom organisasjon. Det gjør meg oppriktig vondt å bli slått i hartkorn med dem.

  

Utelukker ikke å jobbe med Sylvi igjen

- Hvilket forhold har du til Sylvi Listhaug i dag?

- Vi har såpass god personkjemi og har hatt masse kontakt etter at hun gikk av. Når vi jobber sammen så tett og hvis man ikke funger sammen, så blir det vanskelig. 

- Vi har fungert veldig godt sammen, vi har god humor og hun bryr seg veldig om dem rundt seg. Hun er en god sjef. Jeg skal ikke utelukket at vi kan jobbe sammen senere også.

- Er hun sint på deg da?

- Det er ingen som er sinte på meg. Eller... det er mulig at en del folk er sinte på meg, men ikke på grunn av det. Hvorfor skulle de være det?

- Du kostet henne jobben?

- Nei. Det var ikke min ide engang. Jeg gjorde bare det jeg fikk beskjed om jeg, sier han og smiler. 

- Men hvis dere har så god kjemi, ville det ikke vært naturlig å fortsette samarbeidet med henne på Stortinget?

- Jeg tar ikke stilling til noe nå. Jeg har fått et par tilbud allerede, noe jeg setter pris på, så skal jeg vurdere det i påsken. Så får vi se hva jeg ender opp med etter hvert.

- Hvor lang tid tok det fra du mistet jobben til du fikk jobbtilbud?

- Noen timer. Jeg har ikke fått masse tilbud ennå, men noen. Det er veldig moro. Jeg trenger litt pusterom fra alt, for det har vært to svært hektiske år, så jeg må få lande litt først. Jeg skal til familien i Trøndelag og broren min i Nord-Norge og lande litt, så skal jeg tenke litt. 

- Hva vil du jobbe med da?

- Jeg vet ikke ennå, men det er blir noe med kommunikasjon. Om det er i politikken, eller utenfor.. det vet jeg ikke. Jeg har blitt ganske markert når det gjelder Facebook, men jeg kjenner medienorge godt nå, så hvem vet.

- Hvem har gitt deg tilbud? First House og GK?

- Det kan jeg ikke si.

- Den politiske journalistikken har et vesentlig forbedrings­potensial

 - Hva er media sitt største problem, slik du ser det?

- En god del er enige om at det er en venstrevridning av norsk presse. Den kom til sitt mest ekstreme denne uken og ble dratt veldig langt. At man var med som en del av spinnavdelingen til Arbeiderpartiet, var trist. Det er et problem at man ikke er like kritisk overfor venstresiden som de er til oss, sier han og fortsetter:

- Hvis jeg kan få komme med ett ønske til norsk presse, så er det at de behandler venstresiden likt med hvordan de behandler oss. Enkeltjournalister i Norge kunne like gjerne sittet i kommunikasjons­avdelingen til partier på venstresiden. Det hadde sikkert vært mer effektivt, så de hadde slippet å ringe så ofte, ler han. 

- Hva synes du om norske journalister?

- Norske journalister generelt er veldig hyggelig, bra og ryddige folk. Men jeg tror det er en kultur i norsk presse som gjør at du havner i en boble veldig raskt. Jeg vil ikke svartmale hele den norske pressen, men den politiske journalistikken har vesentlig forbedringspotensial hvis de ønsker å være balansert. I dag hevder avisene at de er nøytrale, men det er de ikke. 

- Journalist og forfatter Lars Akerhaug har ment at det er problematisk at journalistene er for like og representerer en for liten del av det norske folk. Deler du den analysen?

- Ja, det gjør jeg. Og grunnen til at jeg er bekymret er at jeg ønsker oppriktig ikke at de alternative mediene skal ta over alt. Jeg ønsker at norsk presse skal være det viktigste for folk. Jeg er en av de som leste Aftenposten helt siden jeg var bitteliten. Jeg er veldig glad i avisene og som en konservativ mann ønsker jeg at de skal bevares, men da må de fornye seg.

- Det er vanskelig for dem å forstå folks bekymringer. Det er enkelt å sitte i Akersgata og si at vi må røkte den gode samtalen og vi kan ikke ha så tøffe debatter osv. Men gå nå ut da og møt noen vanlige folk. Møt noen på bygda og se hvordan de snakker. Det er helt vanlig språkbruk.

- Leser vennene dine i Stjørdal aviser?

- Nei. Mine vanlige kompiser, med vanlige jobber - og som ikke er en del av bobla, sjekker VG-fronten om det har skjedd noe alvorlig, ellers gir de faen. Det er de velgerne vi har snakket direkte til gjennom Facebook, som har vært en mye mer effektiv måte å kommunisere til dem på uten filter. 

- Facebook har endret norsk politikk

- Hadde Sylvi Listhaug og Espen Teigen vært like store profiler i dag uten Facebook?

- Nei, det tror jeg ikke. Facebook har utvilsomt vært viktig for oss, for det har endret en del i norsk politikk. Man ser at de andre partiene prøver å etterlikne oss, og det er fordi det er en såpass stor kanal, som har vært en avgjørende del av vår kommunikasjon. 

Teigen mener det er for stor forskjell mellom livet i Norge - og det livet som speiles i norske avisspalter. For eksempel ønsker han at pressen tar et oppgjør med det han kaller moralistikken - en pekefingerkultur.

Han mener det er en for stor forskjell på folk og journalister, som materialiserer seg i kommentarfeltet.

- Hets og sjikane har vi ikke plass til. Selv om jeg er fra bygda, så aksepterer vi ikke at folk er stygge i kjeften til hverandre. Men jeg tror man er litt fisefin her i Oslo og at man tar ting som egentlig er en sleivete bemerkning eller spissformulering blir voldsomt mye verre.

- Det er en del av en utvikling der vi ser at folk blir krenket av alt. Når Sylvi sier at når norsk politikk har blitt en barnehage, så blir folk krenket fordi «barnehagen er en viktig pedagogisk instrument i formingen av fremtidens generasjon». Jada, det er det. Men herregud slapp av da. Folk blir krenket når folk har på seg et indianerkostyme... Give me a break. Og pressen henger seg på, for det genererer vel en del klikk på fy.

- Hvilket råd har du til oss som presse?

- Ta folk litt mer på alvor og ikke behandle dem som idioter. Prøv å tolke folk i litt bedre mening og ta dem på alvor selv om de ikke har gått like lang utdanning som deg. Og skjønn at de har bekymringer for andre ting enn det du har. Så tror jeg at pressen hadde kommet langt om de hadde skjønt det.