Kommentar

Norske journalister er blant de mest ivrige til å bruke Facebook for å jakte nyheter

- Mens hele tre av fire her hjemme bruker det sosiale nettverket aktivt for å finne nyheter, er trenden nedadgående i de fleste andre land, skriver Daniel Molvær Vázquez.

Denne artikkelen er over to år gammel.

  • DANIEL MOLVÆR VÁZQUEZ, Content & Social Media Manager, Mynewsdesk Norway
 

Dette kommer frem i en undersøkelse gjennomført av Mynewsdesk.

75 prosent av journalistene som svarte på undersøkelsen oppga at de finner nyhetene sine på Facebook, deretter følger mer tradisjonelle kanaler som jungeltelegrafen, kontakter og pressemeldinger.

  • Facebook 75 %
  • Jungeltelegrafen 69 %
  • Kontakter 59 %
  • Pressemeldinger 55 %

Variabler som tidspress, klikkpress og produksjonspress har blitt brukt til å forklare hvorfor sosiale medier har blitt en foretrukket kilde til innhenting av informasjon for mange journalister.

Dette har blitt pekt på i både dybdeintervjuer og større undersøkelser. I journalist­undersøkelsen så vi blant annet på hvor journalistene foretrekker å hente nyheter, og i tilfellet Norge støtter tallene opp under funnene fra andre studier og undersøkelser.

Journalistundersøkelsen 2017

Gjennomført av Mynewsdesk i desember 2017. 3175 deltakere fra både Europa, USA, Canada og Australia. 

324 norske respondenter - 59 prosent journalister og 41 prosent kommunikatører. 

Bruken av sosiale medier til å finne nyheter har gått ned i de fleste markedene undersøkelsen omfatter, med unntak av Norge – der har den økt. I tidsrommet mellom de to undersøkelsene ble vi virkelig kjent med fenomenet falske nyheter. Dette har preget medienes troverdighet i svært stor grad, og frykten for å gjengi falske nyheter er stor.

Det vil ikke være urimelig å anta at bruken av sosiale medier til å finne nyheter har gått ned nettopp på grunn av falske nyheter, sier Christopher Van Mossevelde, Global Content Marketing Manager i Mynewsdesk.

Situasjonen i Norge kan muligens forklares med at vi i mindre grad har vært eksponert for alvorlige tilfeller av falske nyheter.

Hver fjerde norske journalist som deltok i undersøkelsen var bekymret for effekten falske nyheter har på bransjen. Det er den laveste prosentandelen av alle markedene som er undersøkt, og de norske journalistene skiller seg således fra resten. Men, dette er likevel ikke helt uproblematisk – det stiller større krav til at de som finner nyheter på Facebook må evne å sile ut de falske nyhetssakene.

­Det viser med all tydelighet at dette og sosiale medier som kanal for spredning av fake news må få en sentral plass i journalistutdanningen. Journalister må også lære seg faktasjekking og mer avanserte verifikasjonstjenester for å avdekke og verifisere manipulering av innhold som video og bilder i sosiale medier. Vi vet fra studier at få nyutdannede journalister har denne kunnskapen, sier Petter Bae Brantzæg, seniorforsker ved SINTEF.

I den grad journalistene bruker Facebook til å finne nyheter, og over 3,5 millioner nordmenn benytter seg av denne plattformen til å dele tanker og holdninger, kan det se ut til at Facebook i større grad enn vi kanskje liker å innrømme definerer samfunnsdebatten. 80 % av de norske journalistene som deltok i studien uttrykker forøvrig bekymring for Facebooks makt i mediebildet.

Hvordan påvirker dette kredibiliteten?

En studie om kredibilitet i nyhetsinnhenting resulterte i artikkelen «News Consumer Perceptions of New Journalistic Sourcing Techniques». Den viser til at nyhetssaker produsert ved innhenting av informasjon fra sosiale medier blir vurdert til å ha lavere kredibilitet enn nyhetssaker basert på mer tradisjonelle former for informasjonsinnhenting. Studien ble gjennomført i Nederland, et land som i liten grad skiller seg fra Norge rent sosiokulturelt.

Videre sier journalistene selv at de opplever redusert kredibilitet. I tillegg til de tidligere nevnte forklaringsvariablene pekes det også på behovet for å bruke internett mer, økt bruk av sosiale medier, presset for å skape profitt, press fra PR-aktører, press for mer sensasjonsjournalistikk og at det tas mer hensyn til markedsføring.

Dette kommer frem i studien Journalists in Norway fra desember 2016.

En postfaktuell mediedystopi preget av identitet, polarisering og press.

Det er ingen tvil om at kampen for tilværelsen, klikk og lesere har blitt tøffere. Diskusjoner med opphav i sosiale medier tar stadig mer plass i mediene, og ofte i form av at det argumenteres for det ene eller andre synspunktet. Fakta er at fakta ikke lenger blir behandlet som objektivt, men noe som fortolkes til å passe ulike virkelighetsoppfatninger. Falske nyheter spiller på ulike gruppers identitet og bidrar til å øke polariseringgen.

Etableringen av faktasjekkere som faktisk.no og lignende eksemplifiserer i stor grad konsekvensene av lefling med fakta, subjektive tolkninger, og ikke minst falske nyheter.

I den grad samfunnsdebatten og nyhetsbildet gjenspeiler Facebook-diskusjoner og statusoppdateringer, vil vi trolig i større grad eksponeres for nettopp dette. Dessverre undergraver det medienes kredibilitet i både lesere og deres egne øyne.

Konklusjonen er derfor at journalister muligens bør utvise enda større skepsis til innhold på sosiale medier, da vi lever i en tid hvor meninger holdes i høyere anseelse enn forskning og data. Med det øker også risikoen for at denne typen nyheter rett og slett kan være usanne.

Powered by Labrador CMS