Direktør Mari Velsand i Medietilsynet

Norske medier hentet i fjor 9,3 milliarder kroner fra brukerbetaling, mens reklameinntektene utgjorde 9,9 milliarder

Det viser årets medieøkonomioversikt fra Medietilsynet. – 2017 blir sannsynligvis året da brukerinntektene blir mediebransjens viktigste inntektskilde, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Avisene og kringkasterne omsatte i 2016 for 25,4 milliarder kroner, og sto dermed for knapt én prosent av fastlands-Norges BNP, opplyser Medietilsynet i en pressemelding.

I løpet av de siste fem årene har bransjens omsetning falt med tre prosent, viser Medietilsynets oppsummering av fjorårets økonomiske situasjon i medie-Norge.

Fallet i avisenes annonseinntekter og økte inntekter fra salg av kanal-pakker og premium-kanaler på tv gjør at vektskåla sannsynligvis tipper i favør av brukerbetaling i år. Tv-virksomhetenes brukerinntekter utgjorde 41,9 prosent av omsetningen i 2016, skriver de.

Mens avisene mistet nær en milliard kroner i reklameinntekter, økte tv-virksomhetenes reklameinntekter marginalt.

Radiovirksomhetenes reklameinntekter gikk ned, og mye av nedgangen skyldes at Bauer Media la ned sine lokalradiovirksomheter.

NRK er Norges største medievirksomhet målt i omsetning. Over en femårsperiode har NRKs andel av mediebransjens totale driftsinntekter økt – fra 19,3 prosent i 2012 til 22,1 prosent i 2016.

De kommersielle kringkasternes inntekter øker imidlertid mer enn NRKs inntekter, og var nær to milliarder kroner høyere enn NRKs inntekter i 2016.

Radio mer lønnsom enn TV

For første gang i historien var norsk radio i 2016 mer lønnsom enn tv, skriver tilsynet i pressemeldingen.

Radioene tjente 102 millioner kroner på driften i 2016. Tv-virksomhetene svekket lønnsomheten kraftig, og fikk et samlet driftsoverskudd på 52 millioner kroner i 2016, mot 457 millioner kroner året før.

– Dyre produksjoner og senderettigheter er viktige årsaker til svakere lønnsomhet på tv-siden. Høye kostnader knyttet eksempelvis til rettigheter er sannsynligvis en utvikling som bare vil forsterke seg framover, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Kringkastingsavgiften, NRKs desidert viktigste inntektskilde, utgjorde vel 5,5 milliarder kroner i 2016. Det tilsvarer 45 prosent av kringkasternes samlede omsetning.

Avisene sto for mesteparten av bransjens driftsoverskudd i 2016, med 491 millioner kroner. Samlet hadde bransjen et driftsresultat på 646 millioner kroner.

Svak lønnsomhet i lokale gratisaviser

I år rapporterer Medietilsynet for første gang om gratisavisenes driftsøkonomi.

21 selskaper som ga ut 31 gratis nyhetspublikasjoner hadde 312 millioner kroner i driftsinntekter i 2016, ned med 27 millioner fra 2015.

Gratispublikasjons-landskapet i Norge er sammensatt.

Den største aktøren er Nettavisen, som hadde solid lønnsomhet i 2016 etter kostnadskutt. Nettavisen alene står for nær 45 prosent av omsetningen på gratisavis-markedet. Lønnsomheten i de lokale gratispublikasjonene er svak, spesielt i de papirbaserte gratisavisene, skriver tilsynet i meldinga.

Utvalgte tall fra medieøkonomien i Norge 2016:

  • Avisene og kringkasterne omsatte for 25,4 milliarder kroner og sto for knapt én prosent av fastlands-Norges BNP i 2016.
  • I løpet av de siste fem årene har bransjens omsetning falt med tre prosent.
  • Avisenes andel av mediebransjens samlede omsetning gikk ytterligere ned i 2016. Avis sto for 47,8 prosent av omsetningen mens radio- og tv-virksomhetene sto for 52,2 prosent.
  • Mens avisene mistet nær en milliard av sine driftsinntekter i 2016, økte kringkasterne sine inntekter med nær 500 millioner kroner.
  • Både NRK og de kommersielle tv-virksomhetene økte sine inntekter med henholdsvis 112 og 326 millioner kroner i 2016.
  • I radiovirksomhetene gikk inntektene ned med 38 millioner kroner i fjor.
  • Kringkastingsavgiften, NRKs desidert viktigste inntektskilde, utgjorde vel 5,5 milliarder kroner i 2016. Det tilsvarer 45 prosent av kringkasternes samlede omsetning.

Kilde: Medietilsynet

Powered by Labrador CMS