Bernt Olufsen, mediekritiker.
Bernt Olufsen, mediekritiker. (Foto: Erik Waatland)

DEBATT

NRK har fortjent blomster for sin grundige korona-dekning. Nå er det på tide å sende en kaktus

Kaktusen skal være til minne om reklame-reglene i Vær Varsom-plakaten», skriver Bernt Olufsen.

NRK har fortjent blomster for sin grundige og informative korona-dekning gjennom en hel måned med daglige nyhetssendinger. Nå er det på tide å sende en kaktus til Marienlyst. Til minne om reklame-reglene i Vær Varsom-plakaten.

Under korona-krisen har NRK som statlig allmennkringkaster et særlig ansvar for å dekke informasjonsbehovene, og beskrive det som skjer i et samfunn preget av nedstenging og inngrep i bevegelsesfriheten. Også de utfordringer som lokalt næringsliv stilles overfor. Men det finnes grenser for velmente innslag og ukritisk reportasjevirksomhet.

NRK har tatt på seg en stor oppgave med sine dagslange sendinger med enorme sendeflater.

Her er det gjort mye godt journalistisk arbeid, ikke minst med å holde oversikt over den globale krisen. NRKs korrespondenter, særlig i Europa, har gjort en utmerket innsats. Formidlingen av pressekonferansene i Oslo, Stockholm og København har også vært viktige.

 

Blomstrende reportasjer

Men jeg stiller et spørsmål ved de journalistiske begrunnelsene bak alle de langdryge og ukritiske reportasjene fra norske småbedrifter som naturlig nok gjør sitt beste for å overleve i korona-krisen. Blomsterhandlere i Østfold, Vestfold og Oslo er hjemsøkt av NRKs stabbestein-reportere. Et og annet handelsgartneri også. Blomstrende reportasjer tværet ut til siste minutt med spørsmål som inviterer til reklame og selvskryt.

Et foreløpig høydepunkt ble nådd da reporteren til slutt fikk med seg råd om hvilke blomster han burde ta med hjem til kona.

Det har også vært et stort antall lange reportasjer med småbedrifteiere som soler seg i samfunnsansvar, mens de legger om til produksjon av korona-relevant utstyr. Dagligvarehandelen får dominere sendeflater uten at det stilles et kritisk spørsmål. Restaurant-eiere som gjør seg klar til åpning. Underholdningsartister med nett-konserter og mobile karaoke-tilbud. Bonanza for båtselgere.

Jeg kunne gjort denne oppramsingen enda lengre, det er bemerkelsesverdig hvordan NRKs journalister som i «fredstid» vanskelig lar seg overtale til positiv omtale av privat eierskap og næringsliv, nå er i stand til å åpne slusene for rene reklame-innslag og PR-initiativ.

 

Vern om integritet

Derfor er det all grunn til å minne NRK om reglene i Vær Varsom-plakaten (som altså ikke er suspendert under korona-krisen): Her slås det fast at alle pressefolk plikter å verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Plakatens punkt 2,7 innledes slik:

«Journalistisk omtale av produkter, tjenester, merkenavn og kommersielle interesser, også mediets egne, skal være journalistisk motivert og ikke fremstå som reklame».

Et statlig mediehus som NRK opplever nok å stå i en krevende balansegang mellom oppgaven som formidler av viktig informasjon fra myndighetene og leverandør av uavhengig, kritisk journalistikk om korona-pandemien. Begge deler må vise å være samfunnskritisk virksomhet i vår tid. 

Kaktusen er en usedvanlig hardfør plante, gjerne utstyrt med stikkende pigger. Derfor ble den i sin tid lansert av ukebladet «NÅ» som en ukentlig påminnelse til personer eller institusjoner som ble tildelt en velfortjent del av tabbekvoten. Min verbale kaktusforsendelse til NRK kan forhåpentlig tjene som en påminnelse om Vær Varsom-plakatens reklame-regler og at det er et redaktøransvar å påse at disse etterleves.

 

Hybrid-journalister

Gjennom korona-dekningen har NRK også introdusert oss for en ny type hybrid-journalister, en slags sidekommentatorer i studio som skal forklare, oppsummere, kommentere, og dele sine erfaringer og kunnskaper – innimellom også lete fram nyheter.

Det er en uklar rolle som tidvis kombinerer kommentar- og nyhetsjournalistikk, to sjangere som vanligvis ikke skal blandes. 

Medarbeiderne som er tildelt denne rollen virker å ha varierende kunnskaper om pandemi og helse.

Jeg synes likevel at Anders Tvegård og Petter Oulie-Hauge kommer best fra rollen som hybrid-reporter-kommentator i pandemi-studio.

 

Arena for tungvektere

Korona-TV gir for øvrig publikum en sjelden mulighet til å vurdere kvaliteten på spørsmålene som journalistene stiller til politikere og myndighetspersoner i helsevesenet, gjennom live-sendingen av alle pressekonferanser. Jeg merker meg for øvrig at myndighetene selv står for mye av disse medie-produksjonene.

Ikke alle spørsmål er like gode og inviterer til oppklaring av problematiske forhold. Det forundrer meg at ikke flere store redaksjoner stille med faste journalister på den daglige pressekonferansen, for å sikre kvalitet, kontinuitet og oppfølging. For ofte stilles spørsmål som er stilt likelydende tidligere, eller som det er umulig å besvare konkret.

Slike pressekonferanser burde bemannes av faste, journalistiske tungvektere. NRK har de siste ukene satset mer på kontinuitet her.

De første ukene av korona-dekningen er naturlig nok gått med til å dekke hva som faktisk skjer. Nå er tiden kommet for media til å stille mer kritiske spørsmål og avdekke samfunnskritiske forhold. Det er tid for undersøkende journalistikk.

 

Tid for graving

Jeg tviler ikke på at flere av graveredaksjonene allerede er i full gang med dette og imøteser avsløringer på løpende bånd nå som Regjeringen har lagt gullkortene på bordet og deler ut pengestøtte i øst og vest.

Jeg skulle gjerne også visst mer om hva som egentlig foregikk i direktorat-, tilsyn- og regjeringskontorene i ukene fra nedstengningen av Wuhan til statsministerens pressekonferanse 12. mars. Hva gjorde de ulike aktørene? Hva gjorde de ikke? Hvor var de? Hvorfor forsvant noen fra skjermen, mens andre aldri dukket opp?

Her er det virkelig mye for undersøkende journalister å grave i. I helgen leste jeg med interesse en lang Insight-reportasje i The Sunday Times om hva som skjedde i Storbritannia de siste 38 dager før nedstengingen av det britiske samfunnet. Jeg forventer at noen gjør noe lignende i Norge. Spekket av interessevekkende og avslørende detaljer.

Nyhetsjournalistikk som er til å stole på, er nå viktigere enn noensinne.  Over hele verden har etterspørselen etter nyheter eksplodert, og var i mars dobbelt så sterk som gjennomsnittet for de fem foregående år (Google Trends Data). Nålevende journalister har aldri i sine liv stått overfor en mer krevende oppgave.

De har heller aldri hatt så mange verktøy i kassen for å kunne løse sitt samfunnskritiske oppdrag.

Til toppen