NRK har nesten 1000 journalister utenfor Oslo. Da kan de ikke fortsette å behandle resten av landet som statister

Nordlys går fredag hardt ut mot NRKs nasjonale nyhetsfunksjon, i avisas lederartikkel.

Teksten er også trykket på Nordnorskdebatt.no, og publisert her etter avtale.

LANDET UTENFOR HOVEDSTADEN blir konsekvent prioritert og redigert vekk.

AVISEN NATIONEN har fulgt Dagsrevyens sendinger en hel uke, og opptellingen viser at det kun var to lengre innslag om nyhetssaker utenfor de største byene.

Det ene var en fjøsbrann, den andre en hjortepåkjørsel.

> LES OGSÅ: Nationen fulgte en hel uke på Dagsrevyen – og plasserte sakene på kartet. Bare to lengre innslag fra utenfor de største byene

> OG LES replikk fra distriktsdirektør Grethe Gynnild-Johnsen i NRK: NRK vil ha mer innhold fra hele landet, til hele landet. Det gjør vi også noe med nå

DET BEKREFTER en utvikling som har pågått lenge.

Tre fjerdedeler av landets befolkning bor utenfor «stor-Oslo».

Men NRKs hovedsending for nyheter dreier seg i stadig større grad om hovedstaden og verden, ikke om vårt eget land, som det ikke er plass til.

Dekningen av presidentvalgkampen i USA ser for eksempel ut til å nærme seg et nivå som grenser til det monomane.

NRKs synes å komponere sine sendinger utfra et nasjonalt konkurransebilde med kommersielle medier i motvind, snarere enn å ta sitt særskilte samfunnsoppdrag på alvor.

SANNHETEN ER AT NRK svikter i en tid med formidable utfordringer i de kommersielle mediene, og hvor nasjonale aviser og TV 2 avvikler og reduserer sin tilstedeværelse ute i landet.

NRK har det store privilegium å kunne fortsette som før gjennom sin offentlige finansiering.

Med dette følger også en forpliktelse, som NRK Dagsrevyens ledelse lukker øynene for.

Det samme gjelder for øvrig NRKs nasjonale debattflater, der store og viktige spørsmål som berører nasjonal verdiskapning og landets økonomi i liten grad blir drøftet.

Fordi ståstedet for dette næringslivet er Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge.

DAGSREVYENS BLIKK er særlig forstemmende i en tid der vi mer enn noensinne trenger en felles arena som kan opprettholde en nasjonal samtale.

Vi har behov for nasjonale nyhetssendinger som er riksdekkende i ordet egentlige betydning.

Det handler om å bringe oss sammen til en «felles samtale om hvem vi er og hvor vi skal», slik Bjørgulv Braanen presist uttrykker det i Klassekampen (18 oktober).

NRK BRUKER nær en milliard kroner på sitt distriktsoppdrag hvert år.

Dersom en slik pengebruk basert på dagens lisensordning skal opprettholde sin legitimitet, kan ikke Norge utenfor Oslo fortsette som statister i NRKs nasjonale offentlighet.

NRK har i dag nesten 1000 journalister på jobb utenfor hovedstaden, og oppsigelser og nedbemanning i avisene gjør at hver fjerde journalist i Norge nå er statsansatt. 

Det er all grunn til å spørre om ikke NRK like gjerne kunne klart seg med en liten stab korrespondenter som kan rapportere om fjøsbranner og andre hendelser fra landet utenfor Oslo.

DETTE ER SLETT IKKE første gang NRKs nyhetsledelse har fått kritikk for manglende dekning av Norge.

Men enhver form for voksenopplæring ser ut til å være helt forgjeves.

Hver gang er svaret at, joda, vi er for lite flinke til å prioritere saker fra hele landet, slik også nyhetssjef Stein Bjøntegård sier til Nationen.

TIL TROSS FOR enda en innrømmelse, er det likevel liten grunn til å forvente et kursskifte. 

I beste fall setter man kanskje ned et nytt internt seminar der man drøfter kritikken.

Etterpå går alle til sitt, og det meste fortsetter som før.

Sett utenfra fremstår NRK som en topptung organisasjon med en ledelse som ikke er i stand til å formidle tydelig journalistisk retning i egne rekker.

Kanskje forklaringen kan være at for mange små sjefer har fått for stor makt i NRK.