Nyhetsdirektør Alexandra Beverfjord (til venstre) og distriktsdirektør Grethe Gynnild-Johnsen - her fra et møte i Kringkastingsrådet fra 2017.
Nyhetsdirektør Alexandra Beverfjord (til venstre) og distriktsdirektør Grethe Gynnild-Johnsen - her fra et møte i Kringkastingsrådet fra 2017. (Bilde: Gard L. Michalsen)

NRK lover bedre værmelding på distriktsnyhetene - men Grethe Gynnild-Johnsen forsvarer fortsatt de utskjelte endringene

- Gjennomsnittsalderen for de som så på 1845-sendinga var i fjor 63 år, sier distriktsdirektøren. Derfor må NRK bruke mer ressurser på nett, for å nå hele befolkningen, forklarer hun.

Flere tusen klager i sosiale medier, 262 klager til NRK og 120 klager til Kringkastingsrådet.

Det er reaksjonene etter at NRK endret på distriktssendingene, får Medier24 bekreftet av både Kringkastingsrådet og NRKs publikumsservice.

Ved nyttår gikk kanalen de bort fra den vante 15 minutter lange sendingen klokken 18:45 (og den på fem minutter 20:55) til fordel for tre korte på i underkant av fem minutter.

Endringene får NRK-ansatte, fagforening, tillitsvalgte i distriktet og stortingspolitikere til å reagere kraftig.

 

NRK: - Vi evaluerer fortløpende

Distriktsdirektør Grethe Gynnild-Johnsen har ved flere anledninger fortalt at grunnen til at NRK gjorde endringene, var for å tilpasse seg endringer i publikums vaner.

- Står dere støtt på strategien om endringene av distriktssendingene, eller har dere vurdert å gjøre om på noe?

- Vi evaluerer naturligvis fortløpende. Vi tilbyr tre daglige sendinger i stedet for to og vi har totalt redusert distrikts-TV gjennom kvelden med fem minutter. Det har vi gjort for å skape rom for mer kvalitetsinnhold på alle plattformer, sier Gynnild.-Johnsen og forklarer:

- Lineære TV-nyheter i Norge har, for aldersgruppen under 50 år, hatt et fall på 38 prosent de siste to årene. Det betyr at vi må ta andre grep for å nå fram til alle deler av befolkningen for å innfri oppdraget vi har fått av Stortinget.

- Hva tenker dere om alle reaksjonene?

- Jeg har stor respekt for publikums reaksjoner. Ei lang sending klokka 1845 er noe svært mange har satt pris på. Jeg forstår godt at folk reagerer på at NRK endrer på tilbudet.

 

NRK blir diskusjon i Stortinget

Svært mange seere har fortalt at de nå har mistet det «nyhetsmessige holdepunktet på kvelden», eller at de savner at de lokale nyhetene ikke er ferdige før man rekker å sette seg ned, slik en seer fortalte til til NRK Sogn & Fjordane mandag.

- En av de tingene vi har fått sterkest tilbakemelding på, er at været ikke er godt nok presentert, det er til dels ikke lesbart. Det kommer vi til å gjøre noe med i løpet av kort tid, både i tydelighet og i lengde for å gi et godt værvarsel. Ei god værmelding er særdeles viktig, forteller distriktsredaktøren.

Så langt har to stortingsrepresentanter sendt inn spørsmål til kulturministeren, som vil bli besvart i Stortinget innen kort tid.

Stortingsrepresentant Åslaug Sem-Jacobsen fra Senterpartiet, som til daglig sitter i Familie- og kulturkomiteen, mener at de nye sendingene oppleves som overflatiske og uvesentlige, sa hun til Medier24 mandag.

 

NRK klarer ikke løse oppdraget om de ikke breier ut

- Hva tenker dere om at stortingspolitikerne har involvert seg fordi de frykter at NRK ikke løser mandatet gitt gjennom NRK-plakaten, Gynnild-Johnsen?

- Stortinget har gitt NRK et tydelig oppdrag i å medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser. Utfordringen vår er at 1845-sendingen i gjennomsnitt i fjor, totalt for hele landet, blir sett av under 50.000 seere under 50 år. Altså et bratt fall de siste årene, sier hun og fortsetter:

- Gjennomsnittsalderen for de som så på 1845-sendingen i fjor, er 63 år. Det er ikke noe galt i det, vi er begeistret for kjerneseeren og ønsker fortsatt å gi et tilbud til den godt voksne delen av befolkningen. Men vi når ikke fram til befolkningen i distriktene som er under 40 år.

NRK-plakaten, som er et måldokument som definerer Stortingets krav og forventninger til NRK, var gjenstand for endringer i 2017, der man også la inn følgende paragraf:

NRK skal være til stede på, og utvikle tjenester på, alle viktige medieplattformer, herunder Internett, for å nå bredest mulig ut med sitt samlede programtilbud

- Vi klarer definitivt ikke å løse oppdraget vårt om vi ikke når fram til publikum i alle aldersgrupper på de plattformene de til enhver tid er tilstede. Distriktskontorenes digitale relasjon til publikum er ved mange av kontorene ikke god nok. Det krever at vi må bruke ressurser på å lage godt innhold til alle deler av befolkningen, avslutter Gynnild-Johnsen.

Til toppen