KRINGKASTINGSSJEF Thor Gjermund Eriksen.
KRINGKASTINGSSJEF Thor Gjermund Eriksen. (Foto: NRK)

- NRK må være en publisist i verdensklasse. Og på de plattformene hvor vi best når ut til publikum

KRONIKK: Hvordan skal NRK være relevant i fremtiden, spør kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen. Her er hans egne svar.

  • Endret
  • KOMMENTAR: Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen

Kronikken er opprinnelig publisert på NRK Ytring, og gjengitt etter avtale. 

NRK er opptatt av mediemangfoldet. For det er bare i en konkurranse der publikum velger og bruker flere medier at vi kan bygge tillit og troverdighet.

I forrige uke inviterte Nordisk ministerråd kulturministerne og kringkastingssjefene i Norden til diskusjon i Færøyenes hovedstad Tórshavn. Temaet var utfordringene for public service i en digital og global medieverden.

Det ble en god diskusjon med utgangspunkt i en felles erkjennelse av hvor viktig de nordiske allmennkringkasterne har vært for den demokratiske debatten i de enkelte land og for borgernes felles opplevelser.

Ministerne avsluttet diskusjonen med en erklæring der de understreker at allmennkringkasterne også i fremtiden skal ha en vesentlig rolle i å bidra til demokratisk debatt. De er enige om at allmennkringkasterne fortsatt må sikre borgerne et uavhengig nyhetstilbud og et bredt tilbud av originalt, utfordrende og relevant innhold av høy kvalitet i den digitale medieverdenen.

Hvilke behov har borgerne?

Borgernes behov har ikke vært det mest fremtredende perspektivet i den hjemlige debatten om NRK. Derfor er det verdt å dvele litt ved de nordiske kulturministrenes møte, der nettopp borgerperspektivet og samfunnets positive forventninger til allmennkringkasterne stod i sentrum.

Det er bra at det er debatt om NRKs rolle og oppdrag. For det er viktig at vi har et bevisst forhold til hvorfor vi har en offentlig finansiert allmennkringkaster. Debatten krever at vi må tydeliggjøre våre ambisjoner og det vi mener er forutsetninger for at NRK «skal virke».

Grunnleggende handler dette om NRKs uavhengighet, vår evne til fornyelse og utvikling, og de rammebetingelsene vi har for å gjøre det. Ikke minst handler det om hvordan vi over tid kan opprettholde publikums tillit til oss.

Det er særlig tre problemstillinger jeg har lyst til å trekke fram i denne sammenheng: NRKs bidrag til mediemangfold, fellesskapets forventninger til NRK og vår redaksjonelle og kommersielle uavhengighet.

Mediemangfold er viktig

Målet for den samlede mediepolitikken i Norge må være at publikum skal ha et bredt og kvalitativt godt medietilbud. Mediemangfold er som blodårer å regne i et velfungerende demokrati. Derfor har det vært ført en politikk som både understøtter de private kommersielle mediene og et lisensfinansiert NRK. Til sammen har dette gitt det norske publikummet et godt og mangfoldig medietilbud.

NRK er opptatt av mediemangfoldet. For det er bare i en konkurranse der publikum velger og bruker flere medier vi kan bygge tillit og troverdighet. Politikerne må legge gode og forutsigbare rammer for mediemangfoldet. Men NRK kan også bidra til å underbygge et stort mediemangfold.

Vi har daglig samarbeid med flere av de rundt 150 mediehusene som finnes landet rundt. Dette samarbeidet kan utvikles. I forbindelse med høstens lokalvalg har vi et omfattende mediesamarbeid på gang. I samtlige fylker legger vi opp til lokale og regionale arrangementer, enten i form av folkemøter, skoledebatter eller valgvaker.

Vi planlegger samarbeid med Amedia, Polaris og Schibsted-aviser, men også en rekke uavhengige mindre lokalaviser. Hensikten er å løfte det demokratiske oppdraget som valget faktisk er. Samtidig som vi samarbeider om felles arrangementer er det viktig å understreke at vi fortsatt skal ha knallhard konkurranse om journalistikken.

Dekker valget i alle 428 kommuner

NRK viderefører styrkene fra dekningen av stortingsvalget i 2013. Det betyr at vi satser ungt og med stor sjangerbredde. Siden valget i år er et lokalvalg vil vi også gjøre valgdekningen så lokal som mulig. For første gang tar vi dekningen vår helt ut, der valget virkelig står. Klarer vi å nå også de uengasjerte, de som tror de ikke bryr seg om valg og politikk, så har vi lyktes.

NRK legger mye arbeid i å lage en grundig valgomat. For at folk skal kunne danne seg det beste grunnlaget for å stemme der de bor, lager vi ikke bare en, men 428 varianter – en for hver av landets kommuner.

Vi vil tilby noe for alle velgerne, på de medieplattformene folk bruker – også i valgdekningen.

Må være til stede på alle plattformer

Det er ingen tvil om at valgdekning er i kjernen av NRKs oppdrag. Men det er valg bare annethvert år. For at en allmennkringkaster skal kunne være et felles gode og ha verdi for samfunnet må den være relevant for hele befolkningen også når det ikke er valg. Vi kan ikke være viktige og relevante av og til.

NRK har derfor som mål å samle folket og være en raus fellesarena for folk over hele landet hver dag. Da må vi være til stede med et bredt tilbud på de plattformene publikum bruker. NRKs evne til å oppfylle samfunnsoppdraget er tett knyttet til bredden i oppdraget.

Med et bredt oppdrag kan vi for det første gi potensielt smalt innhold omfattende eksponering i befolkningen. Populært innhold gir drahjelp til smalere innhold. For det andre kan NRK bruke sjangerbredden til å tilby innhold som er en miks av ulike sjangere og fortellergrep. NRK ønsker derfor fortsatt å gi publikum unik innholdsbredde. Det at det er daglige politiske debatter på radio og tv, at vi fortsatt sender kulturprogrammer, bidrar til et mangfoldig medietilbud.

NRK må være i verdensklasse

Konkurransen om publikums oppmerksomhet har aldri vært hardere og internasjonale aktører står bak en stadig større del av mediekonsumet i Norge. Denne konkurransen er bra. Publikum kan velge fra en enorm meny av kvalitetsinnhold fra hele verden. Samtidig har behovet for et norsk allmenkringkastertilbud, etter min mening, aldri vært sterkere.

I vår nye strategi sier vi derfor at NRK må være en innholdsprodusent og publisist i verdensklasse med allmennkringkasteroppdraget som fundament. Et ambisiøst, men opplagt mål. Publikum forventer at vi leverer like godt fra en norsk virkelighet som det de kan få ved å klikke seg inn på det beste innholdet fra hele verden.

Om det er innhold på radio, TV, nett eller mobil, så må NRK tåle en sammenlikning med det aller beste fra hvor som helst. Hvis ikke, når vi ikke frem. Og innholdet vårt har ingen verdi før det treffer publikum.

NRK må være uavhengig

I den årlige undersøkelsen som måler publikums oppfatning av NRK, oppgir 73 prosent av lisensbetalerne at de får god valuta for lisensen. Det er sannsynligvis verdens høyeste lisensoppslutning. I den samme undersøkelsen svarer 81 prosent at NRK er nyskapende.
Det er ikke naturgitt at vi også i fremtiden nyter like stor tillit og oppslutning.

Den mest fundamentale forutsetningen er at NRK er uavhengig – redaksjonelt, organisatorisk og gjennom vår finansieringsmodell. Det finnes flere virkemidler for å understreke NRKs uavhengighet.

Vi har tidligere vist til Sverige, der Förvaltningsstiftelsen eier allmennkringkasterne og utnevner selskapenes styre, mens regjering og Riksdag gir oppdraget og avgjør finansieringen. En mer forutsigbar finansiering der inntektene avklares for en lengre periode er et annet virkemiddel. I Sverige avgjør Riksdagen det for seks år av gangen, i Danmark er periodene normalt fem år.

Verdens beste medietilbud

NRKs redaksjonelle uavhengighet må også omfatte frihet til å publisere på de måtene og på de plattformene hvor vi best når ut til publikum med innholdet vårt. Enkelte hevder at en begrensning av NRK vil bedre kommersielle mediers inntjening og dermed styrke mediemangfoldet.

Det finnes imidlertid ingen empiri eller forskning som understøtter dette. Avisene og de andre mediebedriftene er selvsagt fundamentalt viktig for mediemangfoldet i Norge. Sammen med en allmennkringkaster som publikum har tillit til og glede av, får det norske publikummet samlet sett et av verdens beste medietilbud.

Til toppen