10. oktober kjørte Østlandssendingen en reportasje om hunden Bob, med aktivistene Siri Martinsen (Noah) og stortingsrepresentant Ulf Leirstein (Frp) som eneste kilder.
10. oktober kjørte Østlandssendingen en reportasje om hunden Bob, med aktivistene Siri Martinsen (Noah) og stortingsrepresentant Ulf Leirstein (Frp) som eneste kilder. (Foto: Skjermbilde)

Her svikter NRK Østlands­sendingen på elementær presseetikk og «kan minne om kampanje­journalistikk», ifølge ekspertenes dom

Hva må til for å avlive en hund? Hvor mye skolepenger får Den franske skolen? Og hva får egentlig hovedstadens distriktskontor ut av en redaksjon med 39 medarbeidere?

 

«For hundeloven sier altså at man kan avlive en hund hvis den skremmer noen, er det ikke sånn?»

Spørsmålet ble stilt av en NRK-reporter som dekket en demonstrasjon på Eidsvolls plass. Reportasjen ble sendt i Østlandssendingen 10. oktober.

Pressefrihet og presseetikk

  • Frilansjournalist Fredrik Drevon lager i 2017 en rekke reportasjer om pressefrihet og presseetikk i både Norge og verden, publisert på Medier24.
  • Reportasjeserien har fått prosjektstøtte fra Fritt ord, som står for brorparten av finansieringen. Medier24 betaler også noe for reportasjene selv. 
  • Les også mer om prosjektet på Drevons blogg

Demonstrantene protesterte mot avliving av hunden Bob, og for endringer i hundeloven. Borgarting lagmannsrett har vedtatt at Bob skal avlives. 

Før vi avslører hva Siri Martinsen, leder i dyrerettighetsorganisasjonen Noah, svarte på spørsmålet over: La oss sjekke spørsmålet NRK stilte, opp mot hva som står i hundeloven.

Det står ikke i hundeloven at «man kan avlive en hund hvis den skremmer noen».

Derimot står det at «En hund som har angrepet eller skadet et menneske, kan politiet i ettertid vedta å avlive dersom ikke dette fremstår som et uforholdsmessig tiltak.»

Lagmannsrettens Bob-dom

  • Vedtak om avlivning av hund. Hunden var blitt bundet fast utenfor en restaurant og hadde angrepet forbipasserende. Senere atferdstester konkluderte med at hunden ikke var aggressiv.
  • Dissens. Flertallet la til grunn at hunden utgjorde en uakseptabel risiko, og avlivningsvedtaket måtte opprettholdes. Mindretallet anså hendelsen som situasjonsbetinget og at hunden ikke utgjorde noen større risiko enn hunder generelt.

Les hele dommen her.

Kilde: Lovdata.no.

Det står også at «Dersom det anses praktisk mulig og forsvarlig, skal politiet søke å omplassere en hund fremfor å avlive den.»

På spørsmålet fra NRK sitert innledningsvis svarte Noah-lederen:

- Faktum er at hundeloven legger vekt på folks fryktfølelse. Så det kan ligge til grunn for en avlivningsdom uten at det er noe reell utrygghet forbundet med den hunden.

Bør journalister overlate til aktivister å tolke gjeldende lov? Eller burde NRK, i tillegg til aktivisten, trukket inn en nøytral jurist som kilde i reportasjen?

I Bob-reportasjen kommer det kraftig kritikk mot både hundeloven og lagmannsrettens dom, men NRK har ingen kilder i denne reportasjen som svarer på kritikken.

  

- Totalt fravær av kritiske spørsmål

Hvordan står det egentlig til med NRKs lokaljournalistikk? Og er journalistikken faktabasert, balansert og i tråd med presseetikken?

Det ønsket Medier24 å undersøke, og vi har sett gjennom et utvalg av sendinger og reportasjer fra oktober og november i år. Flere av disse har vi gått grundigere inn i. Og har deretter bedt Anki Gerhardsen og Gunnar Bodahl-Johansen om å vurdere Bob-reportasjen, samt to andre reportasjer vist på Østlandssendingen i oktober:

Frilansjournalist og mediekritiker Anki Gerhardsen.
Frilansjournalist og mediekritiker Anki Gerhardsen. Bilde: Erik Waatland
  • Et forslag fra regjeringen om 15 millioner i ekstra i støtte til Den franske skolen. Se innslaget her.
  • Arbeiderpartiets protest mot at Geitmyra matkultursenter kan miste støtte. Se innslaget her.

Journalist og mediekritiker Anki Gerhardsen har tidligere undervist i journalistikk ved Nord universitet, og setter stadig dagsorden med sin spalte i Aftenposten.

Gerhardsen mener Bob-reportasjen publisert av Østlandssendingen 10. oktober er ensidig og bærer preg av kampanjejournalistikk.

 - Noah må bare kjøre på med sine perspektiver. Det er helt naturlig. Men Østlandssendingen har åpenbart latt seg bevege av en god sak, og har glemt plikten til å presentere den andre siden av fortellingen.

- Ikke bare mangler saken tilsvar. Det er også et totalt fravær av kritiske spørsmål.

Gerharden mener at alle de tre sakene bærer preg av kampanjejournalistikk, og blant annet mangler tilsvar. 

Gerhardsen understreker at hun ikke kjenner til hvordan Østlandssendingen jobber, men sier at de tre reportasjene svikter når det gjelder elementær presseetikk.

 

- Ekstra ille når det gjøres av NRK

 -  Med fare for å stille et ledende spørsmål, fremstår Østlandssendingen som et lett bytte for PR-folk?

 - Det kan virke som de ikke har radaren helt ute. Kanskje går det for fort i svingene. Jeg tipper at staben kjenner journalistikkens faglige fundament, men så glemmes det kanskje. Dermed kan de også bli et lett bytte.

Utdrag fra NRKs vedtekter

Innhold d.

  • NRK skal være redaksjonelt uavhengig.
  • NRK skal verne om sin integritet og sin troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av politiske, ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet.
  • Virksomheten skal preges av høy etisk standard og over tid være balansert.
  • Saklighet, analytisk tilnærming og nøytralitet skal etterstrebes, jf. bl.a. prinsippene i Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. spørsmål så seeren forstår begge sidene av historien. Få inn tall og fakta, og relevante, alternative stemmer.

Kilde: NRK.

Ifølge Gerhardsen er reportasjer utført på denne måten ille uansett hvor de publiseres.

- Men det er ekstra ille når det gjøres av NRK som har et mandat fra Stortinget om å opplyse publikum på publikums regning.

- Da er det merkelig at de slurver med kildekritikken slik som de gjør i disse eksemplene, sier Gerhardsen.

 

Får en følelse av kampanjejournalistikk

Gunnar Bodahl-Johansen, etikkrådgiver og tidligere fagmedarbeider ved Institutt for Journalistikk, har også sett de nevnte innslagene fra Østlandssendingen.

GUNNAR BODAHL-JOHANSEN, etikkrådgiver og mediekritiker.
GUNNAR BODAHL-JOHANSEN, etikkrådgiver og mediekritiker. Foto: IJ

Bodahl-Johansen etterlyser motstemmer og bakgrunnsinformasjon.

- Det store oppmøtet på Eidsvolls plass for hunden forsvarer vinklingen. Men saken mangler et bakteppe for å forstå hvorfor hunden skal avlives, og det mangler en motstemme.

- Hvis man ikke får en motstemme, skapes det et inntrykk av at man går den ene parts ærend. Man får ikke en god nok forklaring på hvorfor hunden skal avlives.

Bodahl-Johansen mener innslaget om Den franske skolen mangler informasjon om skolepengene i konkrete beløp. Se skolens regnskap her.

Den prosentvise økningen som oppgis av reporteren mener han er intetsigende. Han etterlyser spørsmål som setter de 15 ekstra millioner i sammenheng med skolens budsjett.

Den franske skolen i Oslo

Stiftet i 1961. 600 elever. 108 ansatte. Driftsinntekter i 2016: 58 millioner kroner. Skolepengene ligger på mellom 30.000-124.000, avhengig av alderstrinn. Skolen har tilbud fra barnehage til videregående skole.

Kilder: rcassin.no, ambafrance.org og proff.no

I innslaget får både daværende kunnskapsminister Henrik Asheim og Venstre-leder Trine Skei Grande snakke fritt uten motstemmer eller kritiske spørsmål.

Bodahl-Johansen kaller dette en «flat nyhetssak» der man registrerer begeistringen til politikerne.

Innfrir Østlandssendingens reportasje om Den franske skolen punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten om å være kritisk i valg av kilder?  Se reportasjen og døm selv.
Innfrir Østlandssendingens reportasje om Den franske skolen punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten om å være kritisk i valg av kilder? Se reportasjen og døm selv. Skjermbilde: Fra Østlandssendingen 10. oktober

- Man ser denne typen reportasjer i bøtter og spann i norsk presse. Jeg kaller det registreringssaker. Det er mye returinformasjon til de som er tilstede, og er begeistret for at de får penger.

Bodahl-Johansen tror imidlertid ikke det er journalistenes hensikt å løpe ærend for den franske skolen eller hunden Bob.

- Problemet er at man ikke lager saken godt nok. Dermed får du følelse av at det er kampanjejournalistikk for en part.

 

Dukker opp av intet

Geitmyra matkultursenter

Stiftet 2010. 33 ansatte. Driftsinntekter 2016: 6,5 millioner. Stiftelse som "jobber for at barn skal bli glade i mat som gjør dem godt." Holder til på Sagene i Oslo. Ca 15.000 besøkende årlig. Oppgir i Årsrapporten 2016 (Med Mette-Marit på omslaget) partnere som Lerøy, Rema 1000 og Sparebankstiftelsen DNB.

Kilder: Geitmyra matkultursenter og proff.no

- I Geitmyra-saken skjønte jeg ikke hvorfor plutselig Jonas Gahr Støre er der. Det blir en slags politisk vinkling, som det ble i saken om den franske skolen.

- Saken handler i utgangspunktet ikke om politikk, men Jonas Gahr Støre dukker opp fra intet, og får snakke om mer enn det som er selve temaet.

Bodahl-Johansen sier han så noe lignenende da Fredrikstad ble kåret til Norges mest attraktive by.

- Det ble mye begeistring og patriotisme, og en rekke lokale journalister glemte hvordan de skal dekke saken journalistisk.

- Den politiske ideologien som har forsvunnet fra redaksjonene er en del steder ertstattet med lokalpatriotisme. Jeg opplever at mange journalister ikke tør eller vil stille kritisk spørsmål.

NRK Østlandssendingens kaffekopper.
NRK Østlandssendingens kaffekopper. Foto: Fredrik Drevon

- Det å være kritisk blir ofte feilaktig forbundet med det å være negativ. Men å være kritisk betyr noe helt annet. Hvilken debatt har man i redaksjonene? Og hvor bevisst er man på den rollen man har?

Bodahl-Johansen understreker at alle de tre sakene har gode nyhetspoenger.

- Men når man ikke dekker saken bredt nok, og ikke har motstemmene, så oppfattes det ofte som journalistene nærmest lager kampanjejournalistikk, sier Bodahl-Johansen.

 

Hvem har ansvaret for «Bob»?

Det skulle vise seg å bli en omfattende prosess å finne ut hva NRK mener om Bob-reportasjen:

  • Redaksjonssjef i Østlandssendingen, Ingrid Vestre Haram, ønsker ikke å kommentere fordi innslaget er laget av NRK Nyheter. Se intervju med Haram nederst i saken.
  • NRK-reporteren som sto for intervjuer og redigering i Bob-reportasjen kunne ikke kommentere saken. 
  • Per Arne Kalbakk, etikkredaktør i NRK, skriver i en epost til Medier24: «Vi har som policy at det er avdelingsredaktører / redaksjonssjefer som svarer på spørsmål om enkeltsaker publisert i NRK».
  • Arve Bartnes, redaksjonssjef i innenriks NRK Nyheter henviser til Christian Fougner, redaksjonssjef i NRK Nyheter.
  • Fougner er på ferie og henviser til Espen Olsen Langfeldt, redaktør direkte i NRK Nyhetsdivisjonen.

- Synes du Bob-reportasjen innfrir punkt 3.2 i VPP «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilde»?

-  Dette klippet fra demonstrasjonen ble brukt i NRK Østlandssendingens lineære sending 10.oktober og de må derfor svare på dette konkrete spørsmålet. I nrk.nos løpende dekning ble det brukt flere kilder, skriver Langfeldt i en epost til Medier24.

Dermed har Medier24 vært i kontakt med seks personer i NRK, og ingen har villet kommetere reportasjen eller svare på hvorvidt den oppfyller Vær varsom-plakatens krav til faktasjekk og kildekritikk.

Langfeldt er likevel ikke enig i at Noahs meninger blir gjengitt så ukritisk i reportasjen at NRK fremstår som partisk i Noahs favør.

- I reportasjen sier reporteren blant annet: «De [Noah] mener at hundeloven åpner for at alle hunder som opprører seg slik som hunder naturlig gjør kan få en dødsdom hvis noen blir skremtEr du enig i at dette utsagnet, som NRK åpenbart ikke har faktasjekket opp mot hundeloven, bidrar til å gjøre reportasjen svært ubalansert i Noahs favør?

- Reporteren henviser helt tydelig i innslaget til at dette er det Noah som mener, noe som også blir underbygd av påfølgende intervju med leder Siri Martinsen. At vi viderebringer folks meninger, er neppe et brudd på god presseskikk, svarer Langfeldt.

Medier24 besøkte Østlandssendingen, og la frem kritikken fra Gerhardsen og Bodahl-Johansen.

Vi spurte redaksjonssjef Ingrid Vestre Haram om hun er enig i at det mangler en motstemme i saken om hunden Bob, og om hun ville publisert den samme saken dersom hun var vaktsjef.

Vil ikke kommentere Bob-reportasje. Ingrid Vestre Haram er redaksjonssjef i Østlandssendingen.
Vil ikke kommentere Bob-reportasje. Ingrid Vestre Haram er redaksjonssjef i Østlandssendingen. Foto:  Fredrik Drevon

Haram svarte at siden saken ikke er laget i Østlandssendingen, men av en reporter som jobber i NRK Nyheter, ønsker hun ikke å kommentere saken.

Når vi innvender at saken er publisert av Østlandssendingen, med introduksjon fra deres nyhetsanker, sier Haram at det vil være mest mest ryddig om redaksjonen som laget saken svarer.

NRK Østlandssendingen

Dekker Oslo og Akershus. Holder til på Myrens verksted ved Akerselva. Anne-Karin Pessl Kleiven er distriktsredaktør, og har to redaksjonssjefer under seg: Nyhetssjef Bjørnar Bekkan har fokus på det daglige nyhetsbildet. Ingrid Vestre Haram har ansvar for dybde og kompetanseutvikling. Men også "påkoblet nyhetsbildet." Haram har ansvar for nett og sosiale medier. I tillegg til ledelsen har Østlandssendingen 30 journalister og ni fotografer, samt teknisk personale.

I januar i år rapporterte Journalisten at Østlandssendingen nedbemanner fra 66,2 til 56,3 årsverk. 

Kilder: NRK og Journalisten

Med andre ord blir ansvaret for denne saken sendt i kasteball mellom Østlandssendingen og NRK Nyheter. 

 

Saken kunne hatt flere kommentarer, erkjenner redaksjonssjef

Når det gjelder innslaget om Geitmyra matkultursenter peker Haram på at reporteren sier at landbruksministeren ikke ville uttale seg.

- Vi har dermed forsøkt å få noen til å forsvare hvorfor de vil kutte i støtten til Geitmyra.

 - Det er kun landbruksministeren som blir nevnt i reportasjen som mulig motstemme. Hvis reporteren har prøvd å få tak i andre motstemmer, så skal vel det nevnes i reportasjen?

- Ja, men hvis hun har fått avslag fra flere statssekretærer, så ramser man ikke opp det i en tv-sak. Hvis ingen på det kontoret kunne uttale seg, så er det kanskje noe som hadde stått i en nettsak.

- Men denne saken hadde absolutt ikke hatt vondt av en kommentar fra den siden, legger Haram til.

- Burde reportasjen inkludert noen fakta om budsjettet til Geitmyra, eller selve beløpet de risikerer å miste? Man snakker om at de skal miste støtte, men det kommer aldri frem noe tall?

 - Nei, dette er helt klart viktige opplysninger, sier Haram.

- Er det god og balansert journalistikk?

Geitmyra matkultursenter v/Andreas Viestad fikk ingen kritiske spørsmål av Østlandssendingen, som f.eks. om de mottar økonomisk støtte fra Rema 1000, hvis logo pryder årsrapporten til Geitmyra matkultursenter.
Geitmyra matkultursenter v/Andreas Viestad fikk ingen kritiske spørsmål av Østlandssendingen, som f.eks. om de mottar økonomisk støtte fra Rema 1000, hvis logo pryder årsrapporten til Geitmyra matkultursenter. Skjermbilde: Østlandssendingen

 - Geitmyra er her brukt som et eksempel på flere som kan miste støtte.

- Men er det god journalistikk?

 - I form av at dette er viktig tilbud for veldig mange som bruker Geitmyra, så er det en relevant sak for Østlandssendingen å dekke. Og så er jeg helt enig i at det ville vært fint å hatt med noen som kunne forsvare hvorfor de ikke trenger den støtten.

 

«En type registreringssak»

- I saken om den franske skolen sies det ingenting om hva skolepengene er. Tallene finner man på skolens nettsider?

- Ja, tall på hvor mye skolepengene har økt kunne vært fint å hatt med, sier Haram.

Konfrontert med at man i reportasjen bare har intervjuet personer som vil at Den franske skolen skal få mer penger, svarer Haram at hun synes reportasjen gir et innblikk i hvorfor det er behov for pengene, og at de har mange søkere.

- Med støtten kan mange flere få råd til å gå på skolen. Men jeg er helt med på at det å ha med tall ikke hadde skadet saken, sier Haram.

NRK Østlandssendingen har kontorer ved Akerselva i Oslo.
NRK Østlandssendingen har kontorer ved Akerselva i Oslo. Foto: Fredrik Drevon

  Hvis du var vaktsjef og fikk denne saken, ville du bedt reporteren gå tilbake og finne noen tall?

- Det vil jeg ikke spekulere i.

- Er du enig med Bodahl-Johansen i at dette kan kalles en registreringssak?

- Dette kommer jo i budsjettider, og da har vi mange sånne saker. En type registreringssak er det jo.

- Forstår du at seeren kan oppfatte det slik at NRK her løper ærend for Den franske skolen, Henrik Asheim og Trine Skei Grande?

- Jeg vil ikke dra det så langt. Man kunne snakket med flere, løftet saken, sett på et større bilde. Fått en gjest i studio, bragt en ny stemme inn.

- Har dere en sjekkliste for å sikre at dere har fått med tall og andre relevante opplysninger før publisering?

- Vi har vaktsjefer som ser igjennom sakene, sammen med teamene som lager sakene. Det er viktig for oss å løse sakene på så godt og grundig vis som mulig. Vi er langt fra perfekte. Vi ser jo at vi ikke får det til hver gang.

"Oppdraget" til Østlandssendingen

  • 6 timer direktesendt radio (3 timer morgen og 3 timer ettermiddag).
    Nyhetsbulletiner hver time på radio.
    2 sendinger med distriktsnyheter på NRK 1 (15 + 5 min).
  • Direktestrømmer på nett på dagtid.
    Nyheter til NRK sin front NRK.no og lokal nettside NRK.no/oa.
  • Leveranse til Dagsnytt, Her og Nå, Dagsrevyen, Norge rundt, Norge i dag, Glimt av Norge.

Kilde: Distriksredaktør i NRK Østlandssendingen Anne Karin Pessl-Kleiven.

Se også NRKs vedtekter.

Østlandssendingen har 30 journalister og 9 fotografer. I tillegg til ledelsen og øvrig personale.
Østlandssendingen har 30 journalister og 9 fotografer. I tillegg til ledelsen og øvrig personale. Foto:  Fredrik Drevon

- I en ideell situasjon skulle vi gjerne hatt flere stemmer, men påstanden om at det glipper fullstendig i disse tre sakene, er jeg ikke med på, sier Haram.

 

Kan neste forsikre

I Østlandssendingens reportasje Frykter tilstanden på gamle bygårder i Oslo, er en kvinne bekymret for store sprekkdannelser i murgården hun bor i.

En kommunikasjonsrådgiver på byggeplassen på baksiden av bygården, sier at han kan «(...) nesten forsikre om at de som bor rundt her ikke skal være bekymra.»

Han kan «nesten forsikre.»Hvor er den nøytrale ingeniøren som kan vurdere kommunikasjonsrådgiverens påstander?

Avdelingsleder ved Byantikvaren i Oslo, Morten Stige, blir intervjuet om gamle murgårder generelt: «Worst case scenario er kollaps (...)», sier han.

Stige antyder hypotetisk at hvis 3000 murgårder i Oslo må refundamenteres så vil kostnaden ligge på 60 milliarder.

Stige er en viktig kilde i saken, men han er ikke ingeniør. Ifølge Wikipedia er Stige kunsthistoriker og spesialist på middelalderkirker.

Haram svarer at denne reportasjen kunne hatt en ingeniør eller arkitekt som ekspertkilde. Hun ønsker ikke å kommentere hva vaktsjefen som godkjente saken kan ha tenkt.

- Vi kunne belyst saken bedre hvis vi hadde fått inn en nøytral part, sier Haram.

TV-studio hos Østlandssendingen.
TV-studio hos Østlandssendingen. Foto  Fredrik Drevon

- Har dere gode nok mekanismer for å kvalitetssikre journalistikken?

- Når blir det godt nok? Vi jobber hver dag med å ettergå og sørge for at vi har prøvd å belyse saken så godt som mulig.

- Vi treffer ikke hver gang, men disse sakene gir ikke noe helhetsbilde av Østlandssendingen, mener Haram.

 

Journalister eller heiagjeng?

Ifølge Gunnar Bodahl-Johansen er den politiske ideologien som forsvant fra en del redaksjoner erstattet med lokalpatriotisme.

Da Fredrikstad i år vant Statens pris for attraktiv by, registrerte Bodahl-Johansen at noen journalister glemte hvordan de skulle dekke temaet journalistisk.

I Østlandsendingens reportasje «Bydel Grorud best for barn og unge», slår ankeret fast at Bydel Grorud er kåret til Det beste stedet å vokse opp for barn og unge i Norge.

Men pressemeldingen fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) sier noe annet.

«Bydel Grorud i Oslo kommune er kåret til årets barne- og ungdomskommune [vår utheving, journ. anm.] for å inkludere barn og unge i et omfattende områdeløft, og for å se sin unge befolkning som en viktig ressurs når store avgjørelser skal tas.»

Prisen er altså en premie for gode tiltak, og inngår i et områdeløft.

Bufdir hevder ikke at Bydel Grorud er det beste stedet å vokse opp for barn og unge i Norge.

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) sa i sin tale ved utdelingen omtrent det samme som står i pressemeldingen.

Mener Østlandssendingen at de har dekning for ankerets påstand?

Kunne kommunikasjonsavdelingen til Bufdir klart å lage denne lokalpatriotiske gladsaken selv?

Haram ønsket ikke å kommentere Grorud-reportasjen.

 

  • Forøvrig: Medier24 har spurt om å få innsyn i Østlandssendingens regnskap, og avventer tilbakemelding fra NRK.
Til toppen