Ulrikke Brandstorp fremfører sin låt Attention under generalprøven til finalen i Melodi Grand Prix i Trondheim spektrum.
Ulrikke Brandstorp fremfører sin låt Attention under generalprøven til finalen i Melodi Grand Prix i Trondheim spektrum. (Foto: Tore Meek / NTB scanpix)

NRK snakker ut om MGP-stemmetrøbbel: – Program­lederne dro ut tiden så langt det lot seg gjøre

– Folkejuryen var en kriseløsning, og det sier seg selv at den ikke er like god som en primærløsning, sier NRK.

NRK hadde store tekniske problemer under Melodi Grand Prix-finalen da Ulrikke Brandstorp (24) vant med popballaden «Attention» i februar.

De tekniske problemene la imidlertid en stor demper på festen da NRK mottok 38 millioner «emojis» under avstemmingen, som gjorde at det tekniske systemet kollapset.

 

– Ingen tegn til stabilisering

Onsdag ble saken behandlet i Kringkastingsrådet. Til sammen fikk rådet inn 948 klager på MGP-finalen.

– Det som skjedde underveis var en kombinasjon av enormt stor trafikk og en massiv storm av disse emoji-reaksjonene. Det skapte tekniske problemer sakte, men sikkert under sendingen, og systemene gikk gradvis i stå, sier avdelingsleder Inge Thorud i NRKs teknologiavdeling.

– Først merket vi det internt, da systemene gikk tregere og tregere, og det bygget seg opp en trafikk-kork og systemene gikk i stå. Først gitt det tregt internt, og vi jobbet med å løse problemene, men etter hvert kunne også publikum også merke det.

– Emoji-reaksjonene slo vi av, mens programlederne jobbet febrilsk med å holde publikum og programmet gående. Da de hadde dratt ut tiden så langt de lot seg gjøre, var det ingen tegn til at vi ville stabilisere systemet tidsnok. Da måtte vi gå til back up-juryen.

Thorid forteller at 97 % av dem som forsøkte å avgi stemme, fikk stemt. I sum fikk de inn rundt 700.000 stemmer fordelt på 52.000 brukere. 395.000 kom i gullduellen, og i sum er dette flere enn i fjor.

Videre sa han at de bruker systemet fordi det er gratis og dermed involverer flere deler av befolkningen. Stemmeløsningen hadde de brukt under fjorårets Spellemann og samtlige Stjernekamp-sendinger i fjor høst uten problemer. NRK forventet et markant høyere trykk i hovedfinalen, og skalerte også opp de tekniske løsningene i forkant av finalesendingen.

 

Redaksjonelt sammensett jury

Prosjektleder Erik Sandberg Ingstad forklarte rådet om hvorfor de benyttet seg av folkejuryen som en nødløsning.

– Det var en kriseløsning, og det sier seg selv at den ikke er like god som en primærløsning, sa han, og la til:

– Det var en redaksjonelt sammensett jury av 30 personer basert på alder, kjønn, geografisk spredning og uavhengighet til de involverte. Det var halvparten kvinner og menn, i alderen 13-53 – med 5-7 personer i øst, sør, vest, midt og nord.

Til toppen