Nyere forskning: Slik er nordlendingen, vestlendingen og østlendingen på jobb

SØNDAGSPOSTEN: Kjenner du deg igjen? Det er fortsatt forskjeller på kommunikasjon og bedriftskultur i dette langstrakte land.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Så er det likevel slik at nordlendingene kaller en spade for en spade, at sørlendingene er konservative, og at oslofolk er kalde. Og på innlandet sørpå går folk rundt grøten.

Den store høvelen har jevnet ut økonomiske, sosiale og kulturelle forskjeller i Norge, og fra Max Weber, Karl Marx og Friedrich Nietsche til post-materielle sosiologer er det enstemmighet:

Moderne mennesker er ikke bundet til spesielle steder; moderniseringen innebærer slutten på lokal identitet.

Bård Borch Michalsen: 

Kommentatoren begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og er i dag førstelektor i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen UiT, Det arktiske universitet, Campus Harstad.

FORSKNINGSPROSJEKTET Norsk Monitor støtter en slik forståelse: Når det kommer til holdninger og oppfatninger hos nordmenn, betyr den store geografien lite.

Det spiller liten rolle om man bor nordpå, sørpå eller vestpå; forskjellene i grunnleggende verdier og holdninger har derimot i noen grad sammenheng med utdannings- og stillingsnivå og om man bor på bygda eller i byen, og den enkeltfaktor som skiller desidert sterkest, er alder. 

MEN FORSKJELLENE mellom regionene finnes fortsatt når det gjelder måten vi kommuniserer på, skal vi tro fersk forskning Gillian Warner-Søderholm og Tor Grenness presenterer i den nettopp utgitte antologien «Kommunikasjon og ytringsfrihet i organisasjoner».

710 mellomledere fra hele Norge har deltatt i en online-undersøkelse, og 79 mellomledere er intervjuet dypere.

Finnes det regionale forskjeller når det gjelder kulturelle verdier og selvsensur?

JA, KONKLUDERER de to forskerne.

De skriver at data «viser høye verdier for direkthet, kollektivisme og selvhevdelse i Nord-Norge.

De laveste skårene for direkthet, selvhevdelse og likestilling finner vi i Sør-regionen, mens høyest skåre for selvhevdelse og resultatorientering finnes i Oslo-regionen, som i tillegg skårer lavest på kollektivisme».

Når den ene sa at kom bare an, jeg skal olivenolje deg slik at, så svarte den andre at godt, du skal komme nettopp i rette tid hvis du kommer, jeg skal håndspålegge deg hoslagt. Og mengden omkring fant at det var talt godt på begge sider.

(Knut Hamsun om kommunikasjon nord i landet i «Svermere», 1904)

Noen flere karakteristikker som folk i andre regioner bruker for å beskrive kommunikasjonen i denne regionen:

  • Nord-Norge: Utadvendte, sier det som det er, hjelper andre når det er behov.
  • Trøndelag: Mindre aggressive, stolte av NTNU, folk tar vare på hverandre.
  • Oslo-regionen: Kalde, urbane, stresset. Fokusert på arbeid og karriere.
  • Sørlandet: Stolte, konservative, reserverte, mindre villige til å kalle en spade for en spade.
  • Vest-Norge: Mer direkte enn i sør, selvsikre, mer avslappet enn i Oslo.
  • Midt-Norge (Oppland/Hedmark): Ting tar tid, mindre aggressive.
  • Sørøst-regionen: Mer private og forsiktige enn i nord, kler seg mer formelt. Mer målorienterte.

Warner-Søderholm og Grenness har funnet at kommunikasjonsatferd og selvsensureringspraksis som aksepteres i arbeidslivet i én region, ikke nødvendigvis vil fungere i en annen.

For eksempel godtas fremhevende atferd i høyere grad i Oslo enn i Nord- og Vest-Norge, mens arbeidstakere nord i landet ikke verdsetter ledere som er individualistiske og ikke inkluderer alle i beslutningsprosessene.

NORSKE LEDERE har lært at kulturforståelse er nødvendig når de skal ut av landet for å gjøre forretninger.

Forskningen fra Warner-Søderholm og Grenness indikerer at slik forståelse om væremåten er nødvendig også når man bare skal fra Oslo til Østfold, fra Stavanger til Farsund eller fra Trondheim til Bodø.

  • PS: Planen var egentlig i dag å gi en bred presentasjon av boken «Kommunikasjon og ytringsfrihet i organisasjoner» (Cappelen Akademisk, 2016), men så oppdaget jeg et kapittel som pirret der og da. Så det ble ord bare om dette kapittelet her og nå. To be continued. 
Powered by Labrador CMS