KJETIL ØSTLIs spalte i Aftenposten fra juni - helt uten henvisninger til Bill Bryson.
KJETIL ØSTLIs spalte i Aftenposten fra juni - helt uten henvisninger til Bill Bryson. (Faksimiler - foto av Østli: Olav Urdahl, Cappelen Damm)

Nytt plagiat fra 2015: Aftenposten og Kjetil Østli kopierte Bill Bryson uten henvisning

Halve spalten var ren avskrift fra populærvitenskapelig forfatter. - Det er innenfor, men det skulle selvsagt vært henvisning, mener Østli.

1. juni var denne spalten på trykk i Aftenpostens A-magasinet, om «de mektige atomene». Teksten kan fortsatt leses på nett - dog nå i en omarbeidet versjon etter henvendelser fra flere om hvorvidt dette er et plagiat av Bill Bryson.

For av den korte teksten på rundt 2000 tegn, er minst halvparten mer eller mindre direkte oversatt og avskrift av Bill Bryson.

Passasjene stammer opprinnelig fra boka «A short story of nearly everything», og de fleste kan også leses i denne artikkelen på Daily Mail.

Det spesielle er forøvrig at to andre personer har fått henvisning, men altså ikke hovedkilden for hele spalten.

østli-faksimile
  • Se gjennomgang av flere av avsnittene nederst i denne saken!

 

- Ikke etter boka

Etter henvendelse fra Medier24, som fikk tips om artikkelen forrige uke, har Aftenposten som nevnt nå oppdatert teksten med kildehenvisninger.

- Dette er ikke etter boka, og det skulle vært kildehenvisninger i teksten, slår A-magasinets redaktør Lillian Vambheim fast overfor Medier24.

Hun opplyser samtidig at A-magasinets tekst er en omarbeidet versjon av denne artikkelen på nettmagasinet Harvest, som Østli med flere står bak.

- I nedkuttingen for å passe inn på spaltens 2000 tegn, har dessverre Bill Bryson forsvunnet. Og det beklager vi. Det ville bare styrket teksten å kreditere ham, og er ikke noe forsøk på å plagiere, sier Vambheim.

- Men i dette tilfellet er over halve teksten kopi og avskrift av Bryson. Er det innenfor, selv om kildehenvisningene ville vært med?

- Det er et godt spørsmål du stiller, og hvis vi var klar over det ville vi tatt det opp med journalisten i forkant. Vi burde ha formulert dette mer med egne ord, og vi er ikke tjent med å forsøke å gjøre Brysons ord til våre.

- Samtidig er det jo slik at også Bryson selv henter mye fra vitenskapelige artikler, og en del av faktaene her er ikke Bryson sine egne - men fra andre opphavspersoner, legger Vambheim til.

Uten å «nedgradere» Aftenpostens feil i denne sammenheng:

- Dette er ikke en bagatell, og det er bra vi får henvendelser på sånt slik at vi kan legge inn tydelig kildehenvisning.

KJETIL ØSTLI, journalist og forfatter. (Forfatterportrett: Olav Urdahl, Cappelen Damm)
KJETIL ØSTLI, journalist og forfatter. (Forfatterportrett: Olav Urdahl, Cappelen Damm) Forfatterportrett: Olav Urdahl, Cappelen Damm

- En stor glipp

Kjetil Østli er tidligere Aftenposten-journalist, har skrevet flere bøker og mottatt en rekke priser.

Han er fortsatt ansatt i en 25 prosent stilling i avisa, og det er også et formalisert samarbeid mellom Aftenposten og nettmagasinet Harvest.

Vambheim sier på spørsmål fra Medier24 at denne saken ikke får noen konsekvenser for det samarbeidet.

Når vi spør Østli selv om saken, kommenterer han det som en stor glipp:

- Dette er rett og slett bare en stor glipp. Jeg var sikker på at referansen var med, men det var den altså ikke. Den var med i en faktaboks i originalartikkelen, men forsvant på vei til Aftenpostens spalte. Og det er bare å beklage, sier han til Medier24.

- Og så er kanskje en kildeboks ikke nok - her burde man ha vært helt spesifikk sånn at man lett kan se hvor hva er hentet fra, sier Østli.

- Men ville korrekte kildehenvisninger gjort dette greit - når over halve spalten er ren avskrift av Bryson?

- Ja, det mener jeg. Jeg mener kommentatorer og spaltister i enda større grad bør prøve å finne kilder utenfra. Men selvsagt ikke uten å vise hvor det kommer fra.

- Da mener jeg denne teksten ville vært innenfor. Og så kan det hende jeg er alene om det synet?, spør Østli.

billbryson-bok

Er dette innenfor? Her er eksempler på ren avskrift i den korte spalten fra A-magasinet i juni:

Østlis tekst på norsk, tekst fra Bryson på engelsk. Og i utgangspunktet var Aftenpostens spalte helt uten kildehenvisninger.

Av de milliarder av liv som har eksistert på Jorden, er 99,99 prosent døde. Jorden er fantastisk til å skape liv - like god på å utslette det. Livet er nemlig veldig kort. Men du og jeg er her nå. Det er mirakuløs flaks.

Of all the billions of species of organism that have sprung up on Earth in its long, productive history, 99.99 per cent are no longer here. They are gone – gone forever. The remarkable fact is that the normal condition for a species on Earth is to be extinct. The average species on this planet lasts for only about four million years.

I tusener av år har hver av dine forfedre og formødre vært tiltrekkende nok til å skaffe en make, friske nok til å reprodusere seg. Ikke en av dine forfedre druknet, ble spist, frøs eller sultet ihjel før de rakk å sende genetisk materiale videre.

In nearly four billion years not one of your forebears on either side was squashed, devoured, stranded, starved, stuck fast, pipped by a more glamorous suitor, spurned or otherwise deflected from their life’s quest of delivering a tiny charge of genetic material to the right partner at the right moment to perpetuate the only possible sequence of hereditary combinations that could result – eventually, astoundingly and all too briefly – in you.

Tenk på atomene! I fire milliarder år har trillioner av atomer, som utgjør oss, vært alt mulig annet, og nå er de i en bitte liten stund deg. Det har aldri skjedd før, det vil etter din død aldri skje igjen.

First, you exist. You’re alive. That’s really quite a marvellous thing to be able to say, when you think about it. For you to be here now, trillions and trillions of drifting atoms had to somehow come together to make you. In the history of the universe atoms have never got together in quite this way before, and they never will again.

Tenk hvor mektig det er: Atomene som er deg, har altså svevet rundt i milliarder av år, slitesterke, små jævler, de har vært en del av både stjerner og millioner av organismer på ferden frem til deg.

(...) every atom you possess has almost certainly passed through millions of stars and been part of millions of organisms on its way to becoming you.

Og i ca. 650.000 timer (livet ditt, det er bare å telle ned) har du dem. Uten at de kjenner deg, ja, selv om du er et svin, vil disse ørsmå partiklene gjøre alt for deg så lenge du lever. Sikre at beinet holder, blodet flyter, øynene ser, hjernen tenker og hjertet ditt banker for noe. Uten å be om eller få takk.

Yet somehow, for the length of your existence, these tiny devoted particles will engage in all the delicate, cooperative efforts necessary to keep you humming, to make you you, to give you form and shape and let you enjoy the rare and supremely agreeable condition known as life.

Oh, and there’s just one other thing that I have learned about life. It doesn’t last very long, I’m afraid. Even a good, full human life goes on for only about 650,000 hours. So there really isn’t a moment to be lost. (...)

Om vi klarte å plukke atomene fra hverandre, ville de blitt til støv. Men sammen her og nå gir de oss store muligheter. Helt til vi dør og går i oppløsning - og atomene bryter opp selskapet og fortsetter ferden som jord, gress, apaltre, dugg, elg, nye mennesker eller en vakker solnedgang. Men enn så lenge er de oss. Skål for det.

I don’t know about you, but with that in mind, I’m going to enjoy a festive drink.

Til toppen