PFU-leder Alf Bjarne Johnsen og generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund under PFU-møtet 27. februar 2019.
PFU-leder Alf Bjarne Johnsen og generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund under PFU-møtet 27. februar 2019. (Foto: Erik Waatland)

INNSIKT: PFU-bloggen:

Omtale av barn i straffesaker, kontroll av fakta og dekning av drap og selvmord

«Mediene har et informasjonsansvar og omtaler ofte forhold som oppleves belastende for involverte parter. Det avgjørende er hvordan det gjøres, noe onsdagens klagesaker i PFU viste», skriver Ingrid Nergården Jortveit.

  • Endret

Mediene har et informasjonsansvar og omtaler ofte forhold som oppleves belastende for involverte parter. Det avgjørende er hvordan det gjøres, noe onsdagens klagesaker i PFU viste.

Presseetikken skal ikke beskytte det kritikkverdige, men Vær Varsom-plakaten skal hjelpe redaksjonen til ikke å påføre mennesker en unødig lidelse.

  

Drap og selvmord

Fædrelandsvennen publiserte en artikkel om en 15 år gammel jente som drepte en tilfeldig 17-åring.

Avisen beskrev hvordan 15-åringen forut for drapet gjentatte ganger forsøkte å begå selvmord, eller truet med å gjøre det, samt hvordan hun utagerte og var voldelig. Klager reagerte på omtalen av jentas problemer, og mente dette var altfor detaljert. Det ble også reagert på beskrivelsene av selvmordsforsøk.

PFU mente avisens dekning var i tråd med Vær Varsom-plakaten (VVP). Det er av stor offentlig interesse  å forstå hvordan et slikt drap kan skje. PFU mente det var  nødvendig å omtale jentas historie og kontakten med barnevernet.

Selvmordsforsøkene var også en sentral del av jentas historie, og måtte i dette tilfellet kunne omtales. Utvalget påpekte at VVP 4.9 ikke innebærer et absolutt forbud mot å omtale selvmordsmetode. Avgjørende for utvalget var at jenta var godt nok anonymisert.

Les mer:  Fædrelandsvennen

 

Omtale av barn i straffesaker

En fem år gammel jente hadde i avhør tegnet og fortalt at faren hadde forgrepet seg på henne gjentatte ganger. Faren ble dømt i tingretten, men frikjent i lagmannsretten. NRK forsøkte gjennom en lengre nettartikkel å klargjøre  hva som hadde skjedd. Statsadvokaten og barnets bistandsadvokat reagerte på omtalen, spesielt gjengivelsen av informasjon hentet fra taushetsbelagt materiale.

Utvalget påpekte at det ikke er i strid med god presseskikk at redaksjoner får tilgang til taushetsbelagt informasjon. Men slikt materiale stiller større krav til etisk refleksjon med tanke på hva som bør publiseres.

Utvalget mente dette var en rettsprosess som hadde allmenn interesse, og at det var berettiget å gjengi deler av det barnet selv hadde uttalt i samtaler og avhør. Dette stod sentralt i rettsvurderingen, og hadde høy informasjonsverdi.

Derimot mente utvalget at tegningene som barnet hadde tegnet i avhør, ikke skulle vært publisert. Utvalget mente informasjonsverdien ikke var stor nok til å forsvare den belastningen det er for barnet å se disse gjengitt i forbindelse med redaksjonell omtale. Hensynet til barnet gjelder både på kort og lang sikt.

Det siste er særlig aktuelt for små barn, som kan komme i en situasjon der de selv eller andre, flere år senere, leser omtalen om seg selv.  Utvalget reagerte også på publiseringen av sladdede feriebilder av far og datter, og mente disse bidro til å svekke barnets anonymitet. Det ble også uttalt at barnet i fremtiden burde få slippe å bli konfrontert med feriebilder i forbindelse med omtalen av denne saken, da dette er unødig belastende, jf. VVP 4.8

Les mer:  NRK

Haugesunds Avis og Psykologtidsskriftet ble også klaget inn for omtale av samme sak. De gikk imidlertid fri. Utvalget mente hensynet til barnet var godt ivaretatt gjennom anonymiseringen. Omtalen var saklig og nøktern, og det var ikke publisert unødig belastende opplysninger. Fokuset var på systemkritikken.

Les mer: Haugesunds Avis og Psykologtidsskriftet

 

Identifisering

Fredriksstad Blad og Nettavisen publiserte sladdede bilder av en overgrepsdømt mann som var nektet innreise i et annet land. Mannen mente avisene hadde identifisert ham, fordi bildene var lette å finne usladdede via omvendt bildesøk. PFU mente imidlertid at avisene ikke kunne ta ansvar for det utenlandske medier har publisert, og mente derfor at bildene ikke brøt 4.7 i VVP.

Derimot reagerte PFU på at Fredriksstad Blad ikke hadde fjernet en Facebook-kommentar der det ble gitt en oppskrift på hvordan man kunne søke seg frem til mannens identitet via Google. Det ble kritikk på 4.17 i VVP. Nettavisen gikk imidlertid fri. Det samme gjorde NTB. NTB hadde ikke publisert bilde, men klager reagerte på omtalen.

Les mer:  Fredriksstad BladNettavisen  og  NTB

Også Askøyværingen ble klaget inn på grunn av det klager mente var identifiserende bildebruk. Klagen gjaldt et bilde fra en ulykke, der et barn hadde blitt påkjørt. Bildet viste veien og deler av bebyggelsen der ulykken hadde skjedd. PFU mente bildebruken var presseetisk akseptabel, og la vekt på at bildet var relevant og hadde dokumentasjonsverdig. Det var heller ikke åpenbart identifiserende for en videre krets.

Les mer: Askøyværingen

 

Kontroll av fakta

Adresseavisen fikk kritikk for publiseringen av en påstand som de ikke hadde tilstrekkelig dekning for. Selv om omtalen utgjorde en liten del av artikkelen, var likevel påstanden rammende for den det gjaldt, og skulle vært kontrollert før publisering, jf. 3.2 i VVP. Les mer: Adresseavisen

NRK gikk imidlertid fri i en VVP 3.2-sak. Klagen gjaldt FBIs omtale av et kosttilskudd. Utvalget mente omtalen var tilstrekkelig balansert og dokumentert. Klager hadde fått komme tilstrekkelig til orde.

Les mer: NRK (FBI)

 

Stylistens rolle

På publiseringstidspunktet trodde Bonytt at de hadde publisert bilde av et teppe som var hentet fra nettbutikken til artikkelens stylist. Det viste seg å være feil, teppet var kjøpt i en annen nettbutikk, og denne nettbutikkens eier krevde at Bonytt rettet feilen – og skrev at det var hun som solgte teppe. Det ville ikke Bonytt.

PFU felte Bonytt på to punkt. For det første feil er feil, og feil må rettes – uansett, jf. 4.13 i VVP. Videre ble det også påpekt viktigheten av å flagge bindinger. Bonytt skulle – ut fra kunnskapen på publiseringstidspunktet – omtalt tilknytningen stylisten hadde til nettstedet som det ble opplyst at solgte teppet, jf. 2.3 i VVP.

Les mer: Bonytt

Til toppen