Disse tegningene i Jyllands-Posten startet karikaturstriden for ti år siden, med demonstrasjoner i mange land. På bildet: Demonstrasjoner i Paris vinteren 2006.
Disse tegningene i Jyllands-Posten startet karikaturstriden for ti år siden, med demonstrasjoner i mange land. På bildet: Demonstrasjoner i Paris vinteren 2006. (Faksimile: Jyllands-Posten. Foto: David Monniaux, Wikimedia CC)

Onsdag er det ti år siden striden startet og Jyllands-Posten publiserte karikaturene av Muhammed

Hvordan har det endret Danmark, verden og ytringsfriheten?

  • Endret

København (NTB-Ritzau-AFP): Onsdag er det ti år siden den danske avisen Jyllands-Posten publiserte karikaturer av profeten Muhammed. Eksperter er delt i synet på hvordan holdninger til ytringsfriheten har endret seg.

I dag har de voldsomme demonstrasjonene stilnet, men Muhammed-karikaturene er langt ifra glemt i den muslimske verden, mener Midtøsten-forsker Helle Lykke Nielsen fra Syddansk Universitet.

– Det er ikke lenger noe som snakkes om i hverdagen, men det ulmer hele tiden under overflaten og blir av visse grupper fremhevet når det er debatt om muslimers situasjon i Danmark, sier hun

De tolv karikaturene ble publisert av Jyllands-Posten 30. september 2005.

Bakgrunn: Karikaturstriden og Jyllands-Posten

  • 16. september 2005 skrev det danske nyhetsbyrået Ritzau om at forfatteren Kåre Bluitgen som hadde problemer med å få danske tegnere til å illustrere en barnebok om profeten Muhammeds liv.
  • Noe av bakgrunnen for dette var drapet på den islamkritiske nederlandske regissøren Theo Van Gogh, og et overfall på en foreleser ved Carsten Niebuhr Afdelingen (CNA) som hadde lest høyt fra Koranen. CNA er del av Institut for Tværkulturelle og regionale Studier ved Københavns Universitet.
  • Samme dag som artikkelen brakte Ritzau et intervju med lederen i dansk PEN, Anders Jerichow, som uttrykte bekymring over kunstnernes unnfallenhet.
  • Dagen etter skrev avisen Politiken en artikkel om angsten for islamkritikk.
  • Den påfølgende debatten fikk avisen Jyllands Posten til å invitere 40 tegnere til å tegne Muhammed «som de så ham». Bare 12 tok imot utfordringen.
  • 30. september 2005 trykte Jyllands Posten tegningene sammen med artikkelen «Muhammeds ansigt» skrevet av avisens kulturredaktør Flemming Rose.

Frykt

Karikaturene ble startskuddet for voldsomme demonstrasjoner. Flere steder i verden satte rasende demonstranter fyr på det danske flagget.

Jyllands-Postens kontorer ble mål for angrep etter publiseringen, og i år angrep ekstremister det franske satiremagasinet Charlie Hebdo, som trykket karikaturene i 2006.

I Norge ble karikaturene første gang trykt i den kristne avisen Magazinet i januar 2006. Vebjørn Selbekk, som var avisens sjefredaktør, ble selv truet på livet etter publiseringen.

Selbekk har sammen med Flemming Rose, som bestilte karikaturene som kulturredaktør i Jyllands-Posten, blitt tildelt Fritt Ords Honnør for prinsippfast forsvar for ytringsfriheten gjennom ti år med karikaturstrid.

Debatten i mange europeiske redaksjoner om islam og innvandring har endret seg i kjølvannet av karikaturstriden, mener forskere. Men akkurat hva som har endret seg, blir fortsatt diskutert.

– Mange medier er redde for å håndtere muslimske oppfatninger av tabuer, sier utenrikskommentator Anders Jerichow i den danske avisen Politiken.

Westergaard

Danske medier minnes trolig tiårsdagen for karikatursaken onsdag, men få tror de vil gjøre det ved å publisere nye karikaturer.

– Det ville blitt vurdert som for farlig, sier den danske tegneren Kurt Westergaard, som sto bak den mest kontroversielle karikaturen. Den viste profeten Muhammed med en bombe i turbanen.

Holdninger til ytringsfriheten har blitt mer polarisert etter publiseringen av karikaturene, mener journalistprofessor Angela Phillips ved University of London.

– Noen journalister er mer forsiktige med hvordan de omtaler minoritetsgrupper, sier hun.

Jyllands-Posten tidligere kulturredaktør Flemming Rose har beskrevet avgjørelsen som naiv.

– Man bør ikke rette pekefingre mot folk fordi de er redde. Men man har rett til å rette pekefingre dersom folk ikke er ærlige om sin frykt og forsøker å bortforklare den, sier han til Politiken.

Dansk omdømme

Lektor Mads Mordhorst ved Copenhagen Business School har forsket på Danmarks omdømme etter karikaturstriden.

– Karikaturkrisen var første gang hvor Danmark ble omtalt som et land som hadde en annen side enn sin kjente åpenhet, sier han.

Boikott av danske produkter som følge av karikaturene, førte til et kraftig fall i eksporten. I årene 2006 til 2009 kostet boikotten meierigiganten Arla 2 milliarder danske kroner i omsetning, ifølge konsernsjef Finn Hansen.

I dag er ikke Muhammed-karikaturene noe tema lenger, mener han.

– Vår virksomhet i regionen er i dag omkring tre ganger større enn den var for ti år siden. Vi opplever ikke at hendelsene den gangen rammer vår virksomhet i dag, sier Hansen.

Til toppen