Kommunikasjonsdirektør Espen Skoland
Kommunikasjonsdirektør Espen Skoland (Ingerid Medhus)

DEBATT

Oppsiktsvekkende signaler fra kulturministeren

«Kulturministeren sier norske sportsrettigheter vil bli billigere og at TV-produsentene vil få lavere inntekter som følge av regjeringens spillpolitikk. Det er korrekt. Men det bør ikke være en ønsket utvikling for en statsråd med ansvar for kultur og idrett», skriver Espen Skoland i Discovery.

  • ESPEN SKOLAND, kommunikasjonsdirektør i Discovery 

 

I går meldte Medier24 at mediemeldingen kommer neste uke. Allerede forrige uke sendte kulturministeren oppsiktsvekkende signaler om hva TV-bransjen kan vente seg fremover. 

Forrige fredag la kulturministeren frem et nytt lovforslag som vil sensurere reklame for utenlandske spillselskaper på TV. Dersom lovforslaget går gjennom, vil en halv milliard kroner forsvinne fra det norske TV-markedet. Det kan få store konsekvenser for en rekke norske kulturjobber. Kulturministeren mener derimot at løsningen for TV-bransjen er å betale mindre for sport og TV-produksjoner. 

I Dagsnytt 18 fredag 15. mars sa Trine Skei Grande følgende: 

«Mange av utgiftene [TV-selskapene] har hatt, har de hatt fordi man har kunnet ha så enorme inntekter fra spillselskapene sin reklame, og det gjør at noen av innkjøpene til disse selskapene kommer til å bli annerledes».

Dermed vil det oppstå en ny dynamikk i TV-markedet, hevder Grande. Realiteten er langt mer brutal. 

Ifølge en rapport fra 2014 sysselsetter den norske TV-produksjonsbransjen rundt 2500 ansatte. Svært mange av arbeidsplassene er i små gründerbedrifter. De lever i en hverdag der konkurransen om oppdragene er tøff, og marginene små.

Norsk innhold er de norske TV-husenes fremste fortrinn, og konkurransen vi står overfor er tøff. Vi kjemper mot statsfinansierte TV 2 og NRK på den ene siden. På den andre siden kjemper vi mot internasjonale strømmegiganter som knapt legger igjen en krone i det norske produksjonsmiljøet. 

Trine Skei Grande har rett i at dersom inntektene våre går vesentlig ned, må utgiftene strammes inn tilsvarende. Men hun bommer grovt hvis hun tror at vi kan opprettholde volumet på norske produksjoner ved å presse prisene hos produksjonsselskapene. 

Den enkle realiteten er at vi må kutte i norske TV-produksjoner. Det blir mindre arbeid til produksjonsselskapene, og vi risikerer at en rekke norske kulturjobber settes i spill. 

Dét er et stort paradoks når regjeringen sier i festtaler, stortingsmeldinger og i sin egen plattform at de er opptatt av å øke den private finansieringen av kulturfeltet.

Til Dagsnytt 18 sier Trine Skei Grande at også innkjøp av idrettsrettigheter kan bli billigere. 

«Grunnen til sportsrettigheter blir så dyre, er disse inntektene. Innkjøp av idrettsrettigheter kan bli billigere, fordi inntektene fra reklame for spill har kjørt opp prisen på idrettsrettigheter til å bli veldig dyre», sier Grande. 

Ministeren har antakelig rett. Men konsekvensen av denne logikken er at det blir mindre penger til idretten.

I 2015 kjøpte Discovery TV-rettighetene til Eliteserien for 2,4 milliarder kroner. Slike rettigheter selges i et åpent marked, og jo flere som byr på dem, desto høyere blir prisen. I kamp med de andre TV-husene, var dette summen vi måtte betale. 

Pengene går rett inn i idretten. Og vårt inntrykk er at pengene kommer godt med i fotballen. Dersom prisen på rettighetene i neste omgang går ned, noe de mest sannsynlig vil gjøre dersom det er færre budgivere, går også inntektene til fotballklubbene ned.

Så hva er da formålet med lovforslaget?

I høringsnotatet står det: «For reklamefinansiert fjernsyn under norsk jurisdiksjon vil forslaget innebære en styrking av konkurranseposisjonen vis-a-vis utenlandske kanaler som per i dag ikke forholder seg til det norske reklameforbudet.»

Det betyr i realiteten en styrking av TV 2. Det finnes nemlig kun tre reklamefinansierte TV-hus i Norge som produserer norsk innhold i stort volum. Discovery, NENT og TV 2. TV 2 får 135 millioner i statsstøtte og over 100 millioner i momsfritak, til tross for at de går med overskudd på 400 millioner. Nå skal konkurransen vris ytterligere i deres favør. TV 2 har, ikke overraskende, vært ute og støttet forslaget.

Spillavhengighet er et problem i Norge, som i mange andre land. Det er spesielt et problem for dem som rammes. Derfor trenger vi en politikk som bidrar til å redusere problemene. Men symbolpolitikk er ikke veien å gå. 

TV-reklame er den reklameformen som i minst grad bidrar til risikospilling. TV bidrar til å opplyse om ulike spill og til å bygge markedsandeler for spillselskapene. Direkte markedsføring og digital annonsering med kort vei fra reklame til spill er det som påvirker risikospilling mest. Det er disse markedsføringsformene spillaktørene vil bruke pengene på, dersom TV-reklamen sensureres.

Det er kanskje på tide å snakke med bransjen?

Etter debatten i Dagsnytt 18 er det vårt inntrykk at Trine Skei Grande er fornøyd med at idretten og TV-produsentene får lavere inntekter. Det har hun rett til å være. Men hvis hun virkelig tror at dette vil sikre mediemangfold, tar hun ganske sikkert feil.

Hvis regjeringen virkelig er opptatt av å føre en ansvarlig kulturpolitikk, bør kulturministeren kanskje begynne å snakke litt med bransjen. Det står ikke på mulighetene.

Til toppen