Kvinnelige serietegnere skal rundt i hele Norge vise frem hvorfor flere av dem bør få slippe til på trykk i norske aviser - under tittelen «Pang! Pang! 12 Treffsikre Kvinnelige Serietegnere».

Strand Comics

Pang! Pang! Flere damer vil på trykk: Bare 2 av 50 seriestriper i de 75 største avisene er tegnet av kvinner

En utstilling viet 12 sterke stripeserietegnere skal nå være med på å bane vei for kvinnelige tegnere i norske aviser.

NTB-Gitte Johannessen

Publisert tirsdag 03. april 2018 - 14:57

Denne artikkelen er over to år gammel.

Uka før påske åpnet tegneserieutstillingen «Pang! Pang! 12 Treffsikre Kvinnelige Stripeserietegnere» på Serieteket i Oslo – samt foreløpig over 30 biblioteker og skoler rundt i landet. Og utstillingen skal henge gjennom hele våren de fleste stedene.

Se oversikt nederst i saken.

Om de 12 tegner med kvinnevinkel?

Om så skulle være: Hvorfor ikke, sier en av dem, Maren Uthaug:

Norsk-samiske Maren Uthaug, som idag bor i Danmark, er prisbelønt - og på daglig trykk - med sin serie «Ting jeg gjorde».

– Kanskje er kvinnesakene like mye verdt som mannesakene? Selv om jeg ikke har penis selv, liker jeg penisvitser bare de er artige nok.

Løft trengs

Fra Norge vises tegnerne Ida Larmo, Ida Neverdahl, Maren Uthaug, Linn Irene Ingemundsen, Ingrid Bomann-Larsen og Therese G. Eide frem – i selskap med svensker som «Zelda»-tegner Lina Neidestam og Ellen Ekman fra «Lille Berlin».

Løft som denne utstillingen trengs, mener mannen (!) bak tegneserieselskapet Strand Comics, som har vært med på å pushe norsktegnede serier som Pondus og Lunch frem til å stå for rundt 40 prosent av avisseriene – og tror det samme vil være mulig å gjøre for kvinnestriper.

Men det går tregt: I fjor fant Strand Comics ut at fremdeles er bare 2 av 50 serier i de 75 største avisene tegnet av kvinner.

Svenske Lina Neidenstam har vunnet innpass med «Zelda» i Dagbladet, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Sydsvenskan, Information, Pondus, og et tyvetalls norske aviser. Her tar hun opp det urkvinnelige temaet mensen.

Bare én av ni norske riksaviser (Dagbladet) satte kvinnelige serieskapere på trykk daglig.

Nok å velge i

– Utstillingen viser at det er mange suverene, fiks ferdige serier å velge blant, og mange talenter som fortjener en sjanse og bør ha potensial til å bli gode, daglige stripeserier.

- Kommer det først flere på trykk, vil det inspirere flere til å prøve seg, når de ser det er muligheter også for kvinner å lykkes med seriestriper, sier Håkon Strand og tror det vil løsne.

Romanforfatter og serietegner Maren Uthaug har daglig stripe på trykk i Politiken. «Ting jeg gjorde» innbragte henne også Rocky-bladets jubileumsstipend ifjor.

– Det virker innlysende, og det eneste rette, sier Strand og maner avisleserne til å be «sine» avisredaktører ta kvinnegrep på tegneseriefronten. Viktig er det også at riksaviser kommer på banen for at de kvinnelige serietegnerne skal kunne skape seg et levebrød.

– Aller viktigst for min del er at det kommer opp seriestriper i avisene som i større grad fenger den kvinnelige delen av befolkningen, de tror jeg i stor grad har vært sulteforet, sier Strand til NTB.

Uthaug: – Man mister halvparten av talentmassen

Norsk-samiske Maren Uthaug bor i Danmark. Der har hun siden 2013 hatt fast, daglig stripe med strekmennesker, kalt «Ting jeg gjorde», i storavisen Politiken. Samtidig bekrefter hun at det også i Danmark er flest mannlige tegnere på trykk.

– Det er akkurat som i mange medier og uttrykk: Menn dominerer. Man trenger å vise at det finnes kvinnelige tegnere, og påpeke at man i dag mister veldig mye talent – halvparten av talentmassen, sier hun til NTB.

Uthaug peker på fordommene som har hersket rundt kvinnelige serietegnere, «at vi bare lager striper om kvinnesaker», som hun sier.

«Intet nytt fra heimefronten»- tegner Therese G. Eide trekkes frem på utstillingen som «et strålende eksempel på hvorfor vi vil ha tidsaktuelle, lokale stripeserier av kvinner i avisene».

– Men menstruasjon er jo bare litt av tiden! Og kanskje er kvinnesakene like mye verdt som mannesakene? Selv om jeg ikke har penis selv, liker jeg penisvitser bare de er artige nok. Omvendt tror jeg mennene ville ledd også. Jeg får iallfall mange menn som sier de kjenner igjen konen sin i min serie, og synes det er artig å få flire av det, sier Uthaug – som går fra «helt smått til helt stort» i temaer.

– Formatet mitt passer alt fra mens til Trump, mener hun.

- For småbarnsforeldre av alle kjønn

Det tilsynelatende mest ubeskrevne bladet på utstillingen er Therese G. Eide, som Håkon Strand kaller for «et stort talent». Eides tegneblogg er å se i sosiale medier som Instagram, Blogspot og Facebook , under navnet «Intet nytt fra hjemmefronten».

– Hun er et strålende eksempel på hvorfor vi vil ha tidsaktuelle, lokale stripeserier av kvinner i avisene, til fordel for amerikanske, gamle menn med liten relevans til vår samtid og med lav gjenkjennelsesfaktor, sier Strand.

– Jeg har tegnet humoristiske ting som har skjedd meg siden ungdommen. Da jeg fikk tre barn på to år ble det en stor omveltning: Jeg tegnet mer enn før, men i et annet format: Enkle tegninger, i starten på post-it-lapper, som jeg tok bilde av med mobilen og la ut, forteller Eide:

– Jeg tar sjansen på å gå for «slik har jeg det», og satse på at flere kjenner seg igjen i universelle temaer. Både folk som har småbarn selv – ikke bare mødre, men foreldre av alle kjønn – og andre som det treffer selv om de ikke er i samme situasjon.

Disse 12 er med på utstillingen:

Ida Larmo (36), oppvokst på Bjørkelangen, bosatt i Kabelvåg
Ida Neverdahl (24), Stavanger
Maren Uthaug (45), født og oppvokst i Kautokeino, nå København.
Linn Irene Ingemundsen (32), fra Nærbø, Rogaland, bosatt på Malta
Ingrid Bomann-Larsen (30), født på Kongsberg, bosatt i Oslo
Therese G. Eide (39), Bergen
De svenske tegnerne Ellen Ekman (31), Lina Neidestam (33), Maria Smedstad (38), Frida Malmgren (31), Josefine Nilsson Åhrman (27), Melanie Sassarini (24).