Sunniva Andreassen ble intervjuet på konferansen i Bergen onsdag, av konferansier Frøy Gudbrandsen.
Sunniva Andreassen ble intervjuet på konferansen i Bergen onsdag, av konferansier Frøy Gudbrandsen. (Foto: Gard L. Michalsen)

#MeToo-varsler forteller:

- Personfokuset var det verste. Dette handlet ikke om Trond Giske, jeg ville sette fokus på et samfunnsproblem

Sunniva Andreassen (28) stod fram med sin historie for å styrke varslernes troverdighet. Men hun synes ikke saken tok helt den retningen hun hadde ønsket.

- Det enorme personfokuset var det verste. Dette handlet ikke om Trond Giske. Han var bare ett eksempel, jeg ville sette fokus på et alvorlig samfunnsproblem. 

Det sa Sunniva Andreassen til 200 norske redaktører og direktører på konferansen Medieleder 2018 i Bergen onsdag.

Fra NRK.no og Dagsnytt Atten i februar.

Hun ble i februar kjent som den andre varsleren i Giske-saken som stod fram med navn - og fortalte sin historie på Dagsnytt Atten

En måned i forveien hadde hun også skrevet en kronikk i Aftenposten om hendelsen, da anonymt.

Andreassen var klar på hvorfor hun til slutt valgte å stå fram: 

- Jeg hadde egentlig ikke lyst til å knytte mitt navn til en hendelse som skjedde for 10 år siden. Men da jeg til slutt valgte å stå fram var det for å sikre troverdigheten til de varslerne som ikke ville fortelle om sin historie, sa Andressen. 

 

  • #MeToo er tema under en større sesjon på #Medieleder2018-konferansen i Bergen onsdag. Medier24 kommer tilbake med mer fra debatter og presentasjoner. Følg konferansen her: 

 

Ville snakke om problemet, ikke Giske

Men 28-åringen skulle gjerne sett at fokus i mediene ble litt annerledes enn det faktisk ble. Andreassen ville ikke gjøre dette til en sak om Trond Giske i så stor grad: 

- Dette handler for meg om personer som tar seg til rette og misbruker makt. Det var problemet jeg ville til livs. Men det ble vanskelig når det bare ble oppslag om politisk karriere, stortingskomiteer, hvilke debatter han skulle delta i...

Kulturminister Trine Skei Grande (V) inviterte onsdag partiene på Stortinget til et møte for å se på muligheten for et mediepolitisk forlik om støtteordningene til mediene. 7,7 milliarder ligger i potten. Til venstre kommunikasjonssjef i kulturdepartementet Hanne Gjørtz, Trond Giske fra (ap) og kulturminister Trine Skei Grande.Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Trond Giske (i midten) kom tilbake til politikken for noen uker siden, nå som mediepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet. Foto: Terje Bendiksby / Scanpix

- Jeg fikk spørsmål om å kommentere alt det denne personen foretok seg. Det var ikke det jeg hadde lyst til å snakke om, sa Andreassen. 

Hun savnet også fokuset på hvilket ansvar de som ser og vet om seksuell trakassering har for å si fra: 

- Jeg skulle ønske også at vi snakker mer om at vi må slutte å «snu oss». I mitt tilfelle var det folk som visste, men ingen spurte, sa eller gjorde noe, sa Andressen. 

 

Imponert over faktasjekken

28-åringen sa videre at det å stå fram var omtrent like skummelt som hun hadde trodd. Men hun hadde ingen gjennomgående negativ kritikk til norske medier.

Tvert i mot ble hun på flere områder imponert - særlig over medienes grundighet i MeToo-saker: 

Sunniva Andreassen (28) ble den andre «Giske-varsleren» som stod fram med navn. Foto: Gard L. Michalsen

- Jeg var imponert over medienes vilje og evne til å undersøke sannhets­gehalten i påstander. Også da jeg skrev en anonym kronikk i Aftenposten var de veldig nøye på å undersøke påstandene i det jeg skrev.

- Det var litt skummelt for meg, at mine påstander skulle bli lest og kommentert av andre, og kanskje ikke de trodde på meg. Men samtidig var det tillitvekkende at redaksjonene jobbet så grundig med påstandene, fortalte Andreassen. 

 

- Krevende med anonyme kilder

På konferansen la medieforsker Kristin Skare Orgeret og frilansjournalist Marte Vike Arnesen fram funn fra en undersøkelse av MeToo-dekningen i norske medier. De har blant annet funnet av dekningen var massiv, det har vært mange anonyme kilder, og en overvekt av mannlige journalister også på MeToo-journalistikken. 

Etter presentasjonen diskuterte også en redaktørtrio funnene. De var enig i at det har vært mange anonyme kilder, og at det er utfordrende: 

- Det er krevende når det blir så mange anonyme kilder. Vi må i så stor grad som mulig opplyse om plasseringen av kilder, hva vi kan si m dem og tenke på hvordan vi kan holde på lesernes tillit til oss, sa nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen i Aftenposten. 

Nyhetssjef Eva Therese Grøttum i VG forstod ikke helt forskernes poeng med at det var et flertall mannlige journalister på temaet:

- Jeg har ikke opplevd noen tydelig kjønnsdimensjon i hvordan menn eller kvinner har jobbet med denne saken: Det er vanskelig å diskutere dette, med mindre man hevder at det ene eller andre betyr noe for dekningen, sa hun. 

  • Se presentasjon, intervjuer og debatter i videovinduet øverst i saken. 
Til toppen