Illustrasjonsfoto fra et møte i Pressens Faglige Utvalg. (Bilde: Gard L. Michalsen)

Tre forsider ble felt i PFU denne uka, fordi de gikk for langt. Hva kan vi lære av disse sakene?

PFU-BLOGGEN: Her er oppsummeringen av ukas presseetiske saker.

  • Endret
  • Ingrid Nergården Jortveit er fagmedarbeider i Norsk Presseforbund. Opprinnelig publisert på Presse.no

 

Det skal være rom for forenklinger i journalistikken. Det kan vanskelig kreves at en tittel skal være dekkende for alt innholdet i saken.

Likevel skal ikke tittelbruken gå på bekostning av hensynet til å gi et korrekt og dekkende bilde av hva saken dreier seg om.

Fagmedarbeider Ingrid Nergården Jortveit i Norsk Presseforbund.
Fagmedarbeider Ingrid Nergården Jortveit i Norsk Presseforbund.

PFU hadde tre forside-saker på sitt bord denne uka, og alle tre endte med fellelse.

 

Urimelig belastning

Finnmark Dagblad (FD) publiserte et bilde av en lege på forsiden og opplyste samtidig at legen var under gransking etter at en baby døde. Det var utvilsomt belastende for legen å bli knyttet så sterkt til et dødsfall.

Spørsmålet var om han måtte tåle det? Nei, mente PFU. I lys av sakens realiteter, kom utvalget til at en slik personfokusert vinkling innebar en urimelig belastning for ham.

Det ble blant annet vist til Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 4.1, når det gjaldt forsiden, om å vektlegge saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

For øvrig ble FD også felt på punktene 4.14 (imøtegåelse) 4.15 (polemisk replikk), 4.4 (tittelen «etterforskning») og 4.13 (mangel på rettelse av feil) når det gjaldt artiklene ellers.

  • Les hele saken her.

 

For upresist og lite dekkende

Også en annen forside fra Finnmark Dagblad ble felt. Forsiden sammenlignet to ansettelser, men utvalget mente sammenligningen ble for upresis og lite dekkende.

Her hadde avisen spisset saken for hardt, og utvalget etterlyste utfyllende fakta som kunne bidratt til å gi et mer dekkende bilde.

 

To versjoner, men én versjon på forsiden

Også VG fikk kritikk på grunn av en forside-tittel. Saken gjaldt en lege som skal ha drukket alkohol mens en operasjon pågikk.

På forsiden stod det at legen innrømmet å ha drukket vin før operasjonen, men det fremkom av artikkelen at det var to versjoner av hva legen hadde innrømmet, og dermed noe mer usikkert enn forsiden ga inntrykk av.

  • Les saken her.

 

Ikke nok å skrive «kommersiell artikkel»

PFU hadde også en såkalt tekstreklamesak til behandling. Fædrelandsvennen var innklaget for uklart skille mellom journalistikk og reklame, når det gjaldt en kommersiell artikkel publisert på KRSby/KRSbyDeals.

Utvalget mente artikkelen var for utydelig. Den var merket som en kommersiell artikkel, men var ellers for lik de redaksjonelle artiklene.

 

Beskyldinger om fyll og vold

Hvordan omtale kritikkverdige forhold som angår barn og unge? Tønsbergs Blad var klaget inn på grunn av sin omtale av et ungdomsmiljø tilknyttet to russebusser. Avisen gikk fri.

Utvalget mente avisen hadde greid å anonymisere godt nok, og at de omtalte forhold var av allmenn interesse.

Det ble også vektlagt at det tydelig fremgikk at det dreide seg om beskyldninger og at det fantes ulike oppfatninger av hva som skal ha skjedd.

 

Anmeldelser kan være partsinnlegg

Sogn Avis ble felt etter flere punkter når det gjaldt omtalen av en barnefordelingssak. Den ene partens advokat hadde anmeldt barnevernslederen, og det fremgikk ikke tydelig av artikkelen at denne advokaten representerte den ene parten i saken.

Videre ble heller ikke den andre parten i saken kontaktet, og barnevernslederen fikk dessuten ikke tilstrekkelig mulighet til imøtegåelse av kritikken mot ham.

Det ble fellelse på både VVP punkt 3.2 (bredde og relevans i kilder) og 4.14 (samtidig imøtegåelse). I tillegg ble det felt på VVP punkt 4.8, om konsekvenser medieomtale kan få for barn, blant annet på grunn av at anonymiseringen ikke var god nok.

Utvalget minnet også om at en anmeldelse i seg selv kan være et partsinnlegg, og dokumenterer på ingen måte at noe kritikkverdig har funnet sted.

 

Rettsreferat krever ikke 4.14.

Mediene kan referere fra rettsavgjørelser, konkursrapporter etc. uten å innhente samtidig imøtegåelse.

Dette fordi partene skal ha fått kommet til orde under behandlingen. iTromsø gikk fri i en slik sak som gjaldt omtale av en konkurs.

Den konkursrammede reagerte blant annet på at han ikke hadde fått imøtegå opplysninger som var hentet fra bobestyrers beretning.

Her viste utvalget i stedet til tilsvarsretten VVP punkt 4.15, og vektla dessuten at klager hadde godkjent rapporten til bobestyrer, som omtalen baserte seg på.

 

Polemiske replikker og kommentarfelt

En annen sak som gjaldt punktet om tilsvarsrett, var en klagesak mot Fredriksstad Blad. Redaktøren hadde benyttet kommentarfeltet under et debattinnlegg på nett.

Skribenten reagerte på det han mente var misbruk av redaktørmakt, og at dette var å anse som en polemisk replikk. VVP 4.15, siste setning, advarer mot polemiske replikker fordi redaksjonen ikke skal gjendrive innholdet i et debattinnlegg samtidig.

Ettersom det bare er redaksjonen selv som kan imøtegå et innlegg umiddelbart, tilsier god presseskikk at innlegg skal få stå uimotsagt idet det publiseres.

At redaktøren kommenterte på innlegget, åtte timer senere, mente utvalget ikke var et brudd på VVP punkt 4.15. I klagesaken fra legen mot FD, nevnt over her, ble det imidlertid brudd på punkt 4.15, polemisk replikk.

FDs ansvarlige redaktør imøtegikk i et debattinnlegg påstander i et annet innlegg, publisert samtidig.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen